Kåserande eleganse
Alejandro Zambras bagasje er ein koffert med svingbare hjul, full av bøker.
Chilenske Alejandro Zambra
Foto: Solum Bokvennen
TEKSTER
Alejandro Zambra:
Valgfritt tema
Omsett av Øyunn Rishøi Hedemann
Solum Bokvennen
Det er i år ti år sidan Pax Forlag introduserte den særmerkte chilenske forfattaren Alejandro Zambra på norsk med romanen Måter å komme hjem på. Sidan har Solum Bokvennen gripe fatt i forfattarskapen hans, og gjennom omsetjaren Øyunn Rishøi Hedemann er enda fem titlar tilgjengelege, no sist tekstsamlinga Valgfritt tema.
Eleganse
Noko av det som særpregar Zambra, er ein stilistisk eleganse bygd opp kring anekdotar, notat, digresjonar, omvegar og reine avsporingar, der han sjølv står midt i teksten som observatør og formidlar av fakta og fiksjon. Når ein journalist spør kor sjølvbiografisk han skriv, svarar han ironisk «32 prosent». Samtidig er Zambra universitetslærar i litteratur, og han har inngåande kunnskap om spesielt den spanskspråklege sida, men han kjenner også sin Kafka og sin Proust gjennom hint og sitat.
Valgfritt tema er i tre delar der den første, «Fremførte selvportretter», består av tre foredrag eller kåseri frå 2013, 2014 og 2016. Her snakkar Zambra om eigne røynsler som lesar, lærar og forfattar, og noko av det han understrekar, er at ein aldri skal keie seg verken som lesar eller forfattar. «En lærer burde aldri gi elevene bøker han forstår fullt ut», seier han også. Kjensla av noko uforklarleg er sjølve kjernen i all lesing og skriving.
Han skriv også underhaldande og innsiktsfullt om skrift og skrifta si utvikling frå handskrift, skjønnskrift og maskinskrift fram til dagens digitale skriveprogram, der alt kan redigerast og manipulerast med enkle tastetrykk. Likevel blir «tilhørighet» det grunnleggjande i litteraturen, uavhengig av alskens tekniske nyvinningar: «Det blir sagt at det bare finnes tre–fire–fem temaer i litteraturen, men muligens er det bare ett: tilhørighet.»
Om seg sjølv
I del to skriv Zambra med skrått blikk om seg sjølv og sin eigen generasjon, om foreldra og om eit betent forhold til alt argentinsk, sidan mora finn ein argentinar etter at foreldra har gått frå kvarandre. Men etter ei tid begynner han å like både Argentina, stefaren og argentinsk fotball. «Å være argentiner byr på en svært verdifull mulighet: å slippe å være chilener.»
I den tredje delen, kalla «Familiære ord», skriv han blant anna om sin eigen vesle familie i Mexico by, samtidig som han flettar dette inn i det språkleg familiære med dei skilnadene i ordtilfang som finst mellom chilensk-spansk, argentinsk-spansk og meksikansk-spansk. Kor er ein heime, kor er ein ein framand? Og kor langt skal ein tilpasse seg det framande før ein taper seg sjølv? «Jeg betrakter leiligheten vår (i Mexico by) som chilensk territorium», seier han og føyer til: «Det er vel derfor jeg nesten aldri går ut.»
Valgfritt tema er skriven med overskot og lun humor, og Zambra tar lesaren med på underfundige reiser rundt omkring i eit litterært landskap.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
TEKSTER
Alejandro Zambra:
Valgfritt tema
Omsett av Øyunn Rishøi Hedemann
Solum Bokvennen
Det er i år ti år sidan Pax Forlag introduserte den særmerkte chilenske forfattaren Alejandro Zambra på norsk med romanen Måter å komme hjem på. Sidan har Solum Bokvennen gripe fatt i forfattarskapen hans, og gjennom omsetjaren Øyunn Rishøi Hedemann er enda fem titlar tilgjengelege, no sist tekstsamlinga Valgfritt tema.
Eleganse
Noko av det som særpregar Zambra, er ein stilistisk eleganse bygd opp kring anekdotar, notat, digresjonar, omvegar og reine avsporingar, der han sjølv står midt i teksten som observatør og formidlar av fakta og fiksjon. Når ein journalist spør kor sjølvbiografisk han skriv, svarar han ironisk «32 prosent». Samtidig er Zambra universitetslærar i litteratur, og han har inngåande kunnskap om spesielt den spanskspråklege sida, men han kjenner også sin Kafka og sin Proust gjennom hint og sitat.
Valgfritt tema er i tre delar der den første, «Fremførte selvportretter», består av tre foredrag eller kåseri frå 2013, 2014 og 2016. Her snakkar Zambra om eigne røynsler som lesar, lærar og forfattar, og noko av det han understrekar, er at ein aldri skal keie seg verken som lesar eller forfattar. «En lærer burde aldri gi elevene bøker han forstår fullt ut», seier han også. Kjensla av noko uforklarleg er sjølve kjernen i all lesing og skriving.
Han skriv også underhaldande og innsiktsfullt om skrift og skrifta si utvikling frå handskrift, skjønnskrift og maskinskrift fram til dagens digitale skriveprogram, der alt kan redigerast og manipulerast med enkle tastetrykk. Likevel blir «tilhørighet» det grunnleggjande i litteraturen, uavhengig av alskens tekniske nyvinningar: «Det blir sagt at det bare finnes tre–fire–fem temaer i litteraturen, men muligens er det bare ett: tilhørighet.»
Om seg sjølv
I del to skriv Zambra med skrått blikk om seg sjølv og sin eigen generasjon, om foreldra og om eit betent forhold til alt argentinsk, sidan mora finn ein argentinar etter at foreldra har gått frå kvarandre. Men etter ei tid begynner han å like både Argentina, stefaren og argentinsk fotball. «Å være argentiner byr på en svært verdifull mulighet: å slippe å være chilener.»
I den tredje delen, kalla «Familiære ord», skriv han blant anna om sin eigen vesle familie i Mexico by, samtidig som han flettar dette inn i det språkleg familiære med dei skilnadene i ordtilfang som finst mellom chilensk-spansk, argentinsk-spansk og meksikansk-spansk. Kor er ein heime, kor er ein ein framand? Og kor langt skal ein tilpasse seg det framande før ein taper seg sjølv? «Jeg betrakter leiligheten vår (i Mexico by) som chilensk territorium», seier han og føyer til: «Det er vel derfor jeg nesten aldri går ut.»
Valgfritt tema er skriven med overskot og lun humor, og Zambra tar lesaren med på underfundige reiser rundt omkring i eit litterært landskap.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Kor langt skal ein tilpasse seg det framande før ein taper seg sjølv?
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.