«Jeg? er ein djupt fascinerande og høgst moderne tekst om sinnsforvirring og dobbeltgjengeri»
Peter Flamm (1891–1963) var ein tysk lege med jødisk familiebakgrunn som i 1926 gjorde furore med debutromanen.
Foto: Otto Kurt Vogelsang / Ullstein bild
Roman
Peter Flamm:
Jeg?
Omsett av Ute Neumann
Cappelen Damm
Erich Mosse (1891–1963) var tysk jøde, lege, psykiater og forfattar som i 1933 flykta frå naziregimet til Paris og seinare til USA, der han tok namnet Eric P. Mosse. Før det hadde han gitt ut fire romanar i Tyskland under psevdonymet Peter Flamm.
Debutromanen Jeg? frå 1926 vekte oppsikt i samtida, før han blei meir og mindre gløymd fram til no, nær hundre år seinare, da romanen kom ut på nytt i Tyskland og fort blei seld til ti andre språk.
Antikrigsroman
Jeg? er ein antikrigsroman som går rett inn i trauma, framandkjensla og det øydelagde menneskesinnet til ein som har overlevd skyttargravskrigen på vestfronten ved Verdun i 1916. Forteljaren forklarer seg for ein slags rettsinstans, men det er heile vegen uklart kven han er: Er han legen Hans Stern som fall på krigens siste dag, eller er han bakarsveinen Wilhelm Bettuch som stal passet til den falne?
Kor som er, han kjem heim til kona Grete, til mora og gamle venner, og til hunden Nero, men hunden vil ikkje kjennast ved han, og heile vegen spør han seg sjølv kven han er: «Jeg er ikke sinnssyk, eller jeg vet ikke. Men jeg har ligget i jorden i ti år, lemmene mine har råtnet, knoklene mine er grått pulver, pusten min – jeg har ikke lenger noen pust. Alt er stille. Alt er over. Jeg ligger i jorden, ved Verdun, der oppe står ruinene av Douaumont, vinden stryker over forlatte graver, forlatt jord, forlatte døde.»
Og seinare i denne hektiske, schizofrene og konspiratoriske monologen kjem ei form for vedkjenning, utan at ting blir klarare for lesaren eller for forteljaren: «Jeg, jeg, jeg, det er en annen som er meg, jeg er den andre, den døde, som nå lever, ansiktet, kroppen er en annen, musklene, kjøttet, tarmene, hjernen og sjelen. Ikke meg? Ikke lenger mitt? Er jeg ikke lenger meg? Den som ser med øynene mine, som kjenner med fingrene mine, tankene mine, mine egne tanker – ikke lenger mine?»
Krigstraume
Jeg? er ein djupt fascinerande og høgst moderne tekst om sinnsforvirring og dobbeltgjengeri, og lesaren blir i tvil om kva som er draum, stilt opp mot kva som verkeleg hender. Når romanen vender tilbake i dagens samfunn, er han eit tydeleg vitnesbyrd om kva krigstraume faktisk er, for krig produserer invalide, ikkje berre fysisk, men også mentalt.
I 1959 var Erich Mosse tilbake i Tyskland på ein PEN-konferanse i Frankfurt, og i eit tilbakeblikk og eit tillegg til sjølve romanen Jeg? skriv han om si tyske fortid før 1933, før «Tysklands moralske sammenbrudd», og han skriv om møtet med Forbundsrepublikken at «jeg merket meg med avsky at tidligere nazister satt i de høyeste maktposisjoner, (folk med) en hensynløs, arrogant og høyrøstet atferd». Han heldt talen til PEN-konferansen på engelsk.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Peter Flamm:
Jeg?
Omsett av Ute Neumann
Cappelen Damm
Erich Mosse (1891–1963) var tysk jøde, lege, psykiater og forfattar som i 1933 flykta frå naziregimet til Paris og seinare til USA, der han tok namnet Eric P. Mosse. Før det hadde han gitt ut fire romanar i Tyskland under psevdonymet Peter Flamm.
Debutromanen Jeg? frå 1926 vekte oppsikt i samtida, før han blei meir og mindre gløymd fram til no, nær hundre år seinare, da romanen kom ut på nytt i Tyskland og fort blei seld til ti andre språk.
Antikrigsroman
Jeg? er ein antikrigsroman som går rett inn i trauma, framandkjensla og det øydelagde menneskesinnet til ein som har overlevd skyttargravskrigen på vestfronten ved Verdun i 1916. Forteljaren forklarer seg for ein slags rettsinstans, men det er heile vegen uklart kven han er: Er han legen Hans Stern som fall på krigens siste dag, eller er han bakarsveinen Wilhelm Bettuch som stal passet til den falne?
Kor som er, han kjem heim til kona Grete, til mora og gamle venner, og til hunden Nero, men hunden vil ikkje kjennast ved han, og heile vegen spør han seg sjølv kven han er: «Jeg er ikke sinnssyk, eller jeg vet ikke. Men jeg har ligget i jorden i ti år, lemmene mine har råtnet, knoklene mine er grått pulver, pusten min – jeg har ikke lenger noen pust. Alt er stille. Alt er over. Jeg ligger i jorden, ved Verdun, der oppe står ruinene av Douaumont, vinden stryker over forlatte graver, forlatt jord, forlatte døde.»
Og seinare i denne hektiske, schizofrene og konspiratoriske monologen kjem ei form for vedkjenning, utan at ting blir klarare for lesaren eller for forteljaren: «Jeg, jeg, jeg, det er en annen som er meg, jeg er den andre, den døde, som nå lever, ansiktet, kroppen er en annen, musklene, kjøttet, tarmene, hjernen og sjelen. Ikke meg? Ikke lenger mitt? Er jeg ikke lenger meg? Den som ser med øynene mine, som kjenner med fingrene mine, tankene mine, mine egne tanker – ikke lenger mine?»
Krigstraume
Jeg? er ein djupt fascinerande og høgst moderne tekst om sinnsforvirring og dobbeltgjengeri, og lesaren blir i tvil om kva som er draum, stilt opp mot kva som verkeleg hender. Når romanen vender tilbake i dagens samfunn, er han eit tydeleg vitnesbyrd om kva krigstraume faktisk er, for krig produserer invalide, ikkje berre fysisk, men også mentalt.
I 1959 var Erich Mosse tilbake i Tyskland på ein PEN-konferanse i Frankfurt, og i eit tilbakeblikk og eit tillegg til sjølve romanen Jeg? skriv han om si tyske fortid før 1933, før «Tysklands moralske sammenbrudd», og han skriv om møtet med Forbundsrepublikken at «jeg merket meg med avsky at tidligere nazister satt i de høyeste maktposisjoner, (folk med) en hensynløs, arrogant og høyrøstet atferd». Han heldt talen til PEN-konferansen på engelsk.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.