JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Inga slagmark

Geir Olav Jørgensens sjette roman blir dessverre ei kvilebok.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Geir Olav Jørgensen skriv om eit rastlaust og omflakkande liv på loffen.

Geir Olav Jørgensen skriv om eit rastlaust og omflakkande liv på loffen.

Foto: Arne Bru Haug

Geir Olav Jørgensen skriv om eit rastlaust og omflakkande liv på loffen.

Geir Olav Jørgensen skriv om eit rastlaust og omflakkande liv på loffen.

Foto: Arne Bru Haug

2738
20171110
2738
20171110

Roman

Geir Olav Jørgensen:

Slagmark

Kort rapport fra underskogen

Cappelen Damm

I Geir Olav Jørgensens nye roman Slagmark kan lesaren følgje med forteljaren Torgrim Eik på hjortejakt ein stad på Vestlandet. Handlinga går over eit par dagar med tilbakeblikk på eit rastlaust og omflakkande liv på loffen rundt i Europa. No har han slått seg til ro med kone og to ungar, men han treng framleis luft under vengjene når trykket heime blir for stort. Da tyr han til minne, til jakt og kanskje ei dame på si.

Enkel og eigenrådig

Torgrim Eik verkar å vere ein enkel og eigenrådig kar, praktisk, jordnær og nokså mannssjåvinistisk i tankegang og haldningar både i den vesle og den store verda han lever i. Dette drar etter seg bastante og klisjéaktige resonnement som «Kvinna er den som ser. Kvinna kjenner alt, på eit indre nivå, velsigna som ho er med den intuitive innsikta.» Eller mens han er på jakt: «Mennesket er det skumlaste rovdyret»; liksom ein ikkje visste det frå før. Og hakket verre: «Han liknar ein norrøn nazist, med heilskjegget og den pinnkorte frisyren, barbert i nakken. (…) Det var lite å seie på smaken deira, når det gjaldt snitt, det kan alle sjå. Med sans for estetikk. Dei hyra dei rette folka på design.»

Greitt nok, Torgrim Eik er ei enkel sjel, og dersom det er Jørgensens intensjon å vise det, har han lukkast. Samtidig ber Torgrim Eik ei maske som han sjølv gjer greie for: «Grim tyder mann med maske eller hjelm. Maska er imaget hans. Den sivile mannen som tok bustad i han, utanpå den som han eigentleg er.»

Da spørst det kven Torgrim Eik eigentleg er.

God og detaljorientert

Og slik eg les han, er han ein av desse som søker tilbake til rotfeste og slekt på ein gard som for lengst er nedlagd, men enda er i bruk som fritidseigedom. Dit reiser han, og der les han gamle dagbøker og brev, ser bilde frå langt tilbake, oppsøker tomtene i nabolaget og serverer overleverte historier om dei som budde der ein gong. På det nivået er romanen god og detaljorientert.

Tittelen Slagmark lovar meir enn innhaldet gir dekning for. Torgrim Eiks familieliv er inga slagmark, verken fysisk eller mentalt, og andre slagmarker blir det berre ymta om: Vietnamkrigen, andre verdskrigen og krigen mot terror. Det blir noko halvhjerta og retningslaust over det heile, og dama han har på si, blir det heller ikkje nokon action med.

Eg skulle ønske at Jørgensen kunne finne tilbake til den frigjerande og fabulerande galskapen som han så suverent skreiv fram i debutromanen Mono frå 2006. Det nivået er han ikkje lenger på.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Geir Olav Jørgensen:

Slagmark

Kort rapport fra underskogen

Cappelen Damm

I Geir Olav Jørgensens nye roman Slagmark kan lesaren følgje med forteljaren Torgrim Eik på hjortejakt ein stad på Vestlandet. Handlinga går over eit par dagar med tilbakeblikk på eit rastlaust og omflakkande liv på loffen rundt i Europa. No har han slått seg til ro med kone og to ungar, men han treng framleis luft under vengjene når trykket heime blir for stort. Da tyr han til minne, til jakt og kanskje ei dame på si.

Enkel og eigenrådig

Torgrim Eik verkar å vere ein enkel og eigenrådig kar, praktisk, jordnær og nokså mannssjåvinistisk i tankegang og haldningar både i den vesle og den store verda han lever i. Dette drar etter seg bastante og klisjéaktige resonnement som «Kvinna er den som ser. Kvinna kjenner alt, på eit indre nivå, velsigna som ho er med den intuitive innsikta.» Eller mens han er på jakt: «Mennesket er det skumlaste rovdyret»; liksom ein ikkje visste det frå før. Og hakket verre: «Han liknar ein norrøn nazist, med heilskjegget og den pinnkorte frisyren, barbert i nakken. (…) Det var lite å seie på smaken deira, når det gjaldt snitt, det kan alle sjå. Med sans for estetikk. Dei hyra dei rette folka på design.»

Greitt nok, Torgrim Eik er ei enkel sjel, og dersom det er Jørgensens intensjon å vise det, har han lukkast. Samtidig ber Torgrim Eik ei maske som han sjølv gjer greie for: «Grim tyder mann med maske eller hjelm. Maska er imaget hans. Den sivile mannen som tok bustad i han, utanpå den som han eigentleg er.»

Da spørst det kven Torgrim Eik eigentleg er.

God og detaljorientert

Og slik eg les han, er han ein av desse som søker tilbake til rotfeste og slekt på ein gard som for lengst er nedlagd, men enda er i bruk som fritidseigedom. Dit reiser han, og der les han gamle dagbøker og brev, ser bilde frå langt tilbake, oppsøker tomtene i nabolaget og serverer overleverte historier om dei som budde der ein gong. På det nivået er romanen god og detaljorientert.

Tittelen Slagmark lovar meir enn innhaldet gir dekning for. Torgrim Eiks familieliv er inga slagmark, verken fysisk eller mentalt, og andre slagmarker blir det berre ymta om: Vietnamkrigen, andre verdskrigen og krigen mot terror. Det blir noko halvhjerta og retningslaust over det heile, og dama han har på si, blir det heller ikkje nokon action med.

Eg skulle ønske at Jørgensen kunne finne tilbake til den frigjerande og fabulerande galskapen som han så suverent skreiv fram i debutromanen Mono frå 2006. Det nivået er han ikkje lenger på.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Tittelen Slagmark lovar meir enn innhaldet gir
dekning for.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis