JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Historisk sus

Søsterklokkene er ein roman som truleg blir ståande i norsk litteratur.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Lars Mytting har ein imponerande kunnskap om gammalt handverk, skriv meldaren.

Lars Mytting har ein imponerande kunnskap om gammalt handverk, skriv meldaren.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Lars Mytting har ein imponerande kunnskap om gammalt handverk, skriv meldaren.

Lars Mytting har ein imponerande kunnskap om gammalt handverk, skriv meldaren.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

3297
20180914
3297
20180914

Roman

Lars Mytting:

Søsterklokkene

Gyldendal

I 2010 gav Jo Eggen ut diktsamlinga Stavkirkedikt etter å ha besøkt alle dei 28 stavkyrkjene her i landet pluss ei i Polen: Vang stavkyrkje, som blei flytta til Schlesien i 1842. Eggens kulturhistoriske meditasjonar kling godt som bakgrunn for Lars Myttings nye roman Søsterklokkene, der ei fiktiv stavkyrkje nær Fåvang i Gudbrandsdalen speler ei hovudrolle saman med eit rikhaldig persongalleri.

Handlinga er lagt til 1880-åra og staden er grenda Butangen, dit den reformvennlege presten Kai Schweigaard kjem hausten 1879. Den gamle mellomalderkyrkja står til nedfalls, og sidan det over heile landet er stemning for å rive dei gamle stavkyrkjene og byggje nytt, tar Schweigaard saman med biskopen på Hamar initiativ til å rive og deretter gjenreise kyrkja i Dresden. Slik kjem den unge arkitektstudenten Gerhard Schönauer til Butangen for å overvake rivinga. Ungjenta Astrid Hekne hamnar midt oppi denne prosessen, og sidan ho kjenner slektskap og eigarskap til kyrkjeklokkene, søsterklokkene, gjer ho det ho kan for at dei ikkje skal ut av bygda.

Imponerande kunnskap

Det er ei lokal segn knytt til søsterklokkene i Ringebu stavkyrkje like nord for Fåvang. Denne segna flettar Mytting elegant inn i handlinga, og han lar det vere eit omdreiingspunkt for konfliktane og dramatikken som etter kvart oppstår mellom presten, arkitektstudenten og Astrid Hekne – ein trekant som ingen kjem frå med lukka intakt.

OK, la handlingsreferatet stanse der mens fokuset skiftar til Myttings genuine kjennskap til og kunnskap om kvardagslivet i eit avsides bygdelag for 140 år sidan. Det mentalitetshistoriske bakteppet står fram med all si overtru, varslar og teikn, lagnadstunge fråsegner og eldgamle førestellingar om at menneskelivet er styrt av krefter ein ikkje rår over. Dersom ein set seg opp mot slike krefter, går alt over styr. Og det stansar ikkje der: Mytting viser også ein imponerande kunnskap om gammalt handverk, byggtekniske detaljar, treskjering og ornamentikk, og han integrerer kunnskapen i forteljinga utan at det verkar påklistra eller leksikalsk.

Innsikt og innleving

Han skriv også med innsikt og innleving om dei sosiale forholda i ei tid der folk var prisgitt familien på godt og vondt, eller prisgitt fattigkassen og eit liv på legd. Han leverer sterke, jordnære og groteske scener som fører tanken mot Amalie Skrams naturalisme. Men draumen om eit betre liv er heile vegen ei drivkraft, særleg hos Astrid Hekne, men også ho er prisgitt lagnaden ho er tiltenkt frå langt tilbake, for ingen kan flykte frå lagnaden, slik sagalitteraturen veit å fortelje, og Lars Mytting veit også det.

Søsterklokkene er ein mektig historisk roman som ber i seg alle element av realisme og romantikk, truverdig ned i minste detalj og formidla i eit klart og reint språk som også tar opp i seg element frå Myttings eigen dialekt. Det er berre å gi seg over og la seg forføre av ei storfelt forteljing som kanskje er smartare enn både forfattaren og lesaren. Betre attest kan ingen forfattar vente seg.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Lars Mytting:

Søsterklokkene

Gyldendal

I 2010 gav Jo Eggen ut diktsamlinga Stavkirkedikt etter å ha besøkt alle dei 28 stavkyrkjene her i landet pluss ei i Polen: Vang stavkyrkje, som blei flytta til Schlesien i 1842. Eggens kulturhistoriske meditasjonar kling godt som bakgrunn for Lars Myttings nye roman Søsterklokkene, der ei fiktiv stavkyrkje nær Fåvang i Gudbrandsdalen speler ei hovudrolle saman med eit rikhaldig persongalleri.

Handlinga er lagt til 1880-åra og staden er grenda Butangen, dit den reformvennlege presten Kai Schweigaard kjem hausten 1879. Den gamle mellomalderkyrkja står til nedfalls, og sidan det over heile landet er stemning for å rive dei gamle stavkyrkjene og byggje nytt, tar Schweigaard saman med biskopen på Hamar initiativ til å rive og deretter gjenreise kyrkja i Dresden. Slik kjem den unge arkitektstudenten Gerhard Schönauer til Butangen for å overvake rivinga. Ungjenta Astrid Hekne hamnar midt oppi denne prosessen, og sidan ho kjenner slektskap og eigarskap til kyrkjeklokkene, søsterklokkene, gjer ho det ho kan for at dei ikkje skal ut av bygda.

Imponerande kunnskap

Det er ei lokal segn knytt til søsterklokkene i Ringebu stavkyrkje like nord for Fåvang. Denne segna flettar Mytting elegant inn i handlinga, og han lar det vere eit omdreiingspunkt for konfliktane og dramatikken som etter kvart oppstår mellom presten, arkitektstudenten og Astrid Hekne – ein trekant som ingen kjem frå med lukka intakt.

OK, la handlingsreferatet stanse der mens fokuset skiftar til Myttings genuine kjennskap til og kunnskap om kvardagslivet i eit avsides bygdelag for 140 år sidan. Det mentalitetshistoriske bakteppet står fram med all si overtru, varslar og teikn, lagnadstunge fråsegner og eldgamle førestellingar om at menneskelivet er styrt av krefter ein ikkje rår over. Dersom ein set seg opp mot slike krefter, går alt over styr. Og det stansar ikkje der: Mytting viser også ein imponerande kunnskap om gammalt handverk, byggtekniske detaljar, treskjering og ornamentikk, og han integrerer kunnskapen i forteljinga utan at det verkar påklistra eller leksikalsk.

Innsikt og innleving

Han skriv også med innsikt og innleving om dei sosiale forholda i ei tid der folk var prisgitt familien på godt og vondt, eller prisgitt fattigkassen og eit liv på legd. Han leverer sterke, jordnære og groteske scener som fører tanken mot Amalie Skrams naturalisme. Men draumen om eit betre liv er heile vegen ei drivkraft, særleg hos Astrid Hekne, men også ho er prisgitt lagnaden ho er tiltenkt frå langt tilbake, for ingen kan flykte frå lagnaden, slik sagalitteraturen veit å fortelje, og Lars Mytting veit også det.

Søsterklokkene er ein mektig historisk roman som ber i seg alle element av realisme og romantikk, truverdig ned i minste detalj og formidla i eit klart og reint språk som også tar opp i seg element frå Myttings eigen dialekt. Det er berre å gi seg over og la seg forføre av ei storfelt forteljing som kanskje er smartare enn både forfattaren og lesaren. Betre attest kan ingen forfattar vente seg.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Søsterklokkene er ein mektig historisk roman som ber i seg alle element av realisme og romantikk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis