Bok

Gjesten med det skarpe auga

Kirsti MacDonald Jareg syner sterk vilje til å forstå det islandske folket.

Islendingane lever tett på naturkreftene. Utbrotet frå Geldingadalur på Reykjanes i mars i år vart ikkje sett på som noko trugsmål.
Islendingane lever tett på naturkreftene. Utbrotet frå Geldingadalur på Reykjanes i mars i år vart ikkje sett på som noko trugsmål.
Publisert Sist oppdatert

I eit dikt av den islandske skalden Snorri Hjartarson, «Ferdamadur», eller «Turist», handlar det om ein ferdamann som ein gong var på reise i Midtausten og tilfeldig la seg ned i ein hage for å sova. Han legg merke til tre skikkelsar i hagen og sansar brått at dei ikkje klarar å slå seg til ro, dei er ikkje innstilte på å kvile. Han vaknar av bråk og støy, den eine mannen ber til Gud og ropar heile natta, dei andre er oppjaga, og til slutt, då det kjem væpna menn med faklar, spring han bort frå denne skrekkelege overnattingsstaden. Han kjem seg vidare på vegen mot Jeriko.

Turistlagnaden

For meg har dette diktet alltid handla om lagnaden til turisten, det faktum at ein som turist alltid kjem inn i ei forteljing, in medias res, som det heiter hjå grekarane. Samanhengen er uklår, han får ikkje med seg den verkelege meininga eller djupna i det han ser, den mest dramatiske og historiske natta i vestleg kulturhistorie blir til tre støyande karar som det er best å flykte ifrå.

Det er ikkje så enkelt likevel. Turisten har òg evner og føremoner som dei i diktet ikkje har – av det kjem det gamle ordtaket hjå islendingane «glöggt er gests augad», altså «skarpt er gjestens auga».

Kort sagt sviv all turisme og med det all reiselitteratur i gråsona mellom desse to ytterpunkta. Eg tenkjer mellom anna på Lonely Planet-kulturen, der ein skal få med deg alt det feitaste og heitaste i kvar by så fort og effektivt som mogleg, slik at ein med godt samvit kan ty til «been there, done that».

Forfattaren Kirsti MacDonald Jareg skal likevel ikkje klandrast for å forlata Kristus den lagnadstunge natta, ho kjem i etterkant og prøver å sjå det for seg, ho skildrar det dramatiske som skjedde, vitjar plassen, drøftar hendinga med innleving og seier ein del om den moderne situasjonen i hagen òg. Her ligg nemleg heile Islands-historia under, ikkje minst dei hendingane som vi finn i sagalitteraturen, er godt representerte.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement