Framifrå poesi
Lennart Sjögren er ein svensk poet som bør lesast meir.
Dikt
Lennart Sjögren
Ein lysare eld
Gjendikta av Jostein Sæbøe
Nordsjøforlaget 2018
Ein lysare eld presenterer nærmast eit lengdesnitt av forfattarskapen til den svenske poeten Lennart Sjögren (f. 1930), ein forfattarskap som strekkjer seg over seks tiår. Han debuterte på 50-talet, men dette utvalet på norsk konsentrerer seg om dikta frå 80-talet og framover. I 80-åra skjedde det ei endring i lyrikken til Sjögren. Han gjekk frå å vere ein slags kompromisslaus lyrisk realist, som kjempa mot alle tendensar til poetiske omskrivingar, til å bli meir spørjande og open.
Underleg uvant
Det er noko djupt originalt, underleg og uvant, men også uhyre vent med dei mørke setningane og innsiktene Sjögrens dikt rugar over. Versa er på same tid gåtefulle og uhyre krystallklare, og det er ikkje berre lesaren som kjennar at noko sviktar og glepp under han, det skjer jo også i dikta: «Ei natt krøkjer seg / rundt ei anna natt / kan det finnast ein stad her / som ingen annan stad kan finnast.» Dikta hans grev liksom under grunnen dei sjølv står på, dei er svimlande.
På trass av mørket, eller på grunn av mørket, handlar dikta også om – i positiv forstand – det utsette og truga mennesket. Natur, fuglar, tre, årstidsskiftingar og landskap er sentrale element. Men ein festar seg like mykje ved det dynamiske, dei skiftande perspektiva, der ein i glimt ser frå dyr eller vekstars synsvinklar, og ikkje minst der strofene fangar samspelet mellom mennesket og dyr. Det er prosaisk, gåtefullt, spørjande, men linene antydar også moralske problem: «No fell snø/ frosten veg liv og død/ Vi kjøper frø til fuglane/ og gift til rottene./ Dette lærer oss ein del om våre liv».
Sterk rytme
Skrifta til Sjögren set seg gjennom med ein sterk, standhaftig rytme, ein får inntrykk av kontroll og ei rørsle med klar retning. Likevel tyt spørjinga, undringa, undergravinga, den eksistensielle smerta fram, som så å seie bevegar seg motsett veg, eller rører seg nedover eller oppover.
Lennart Sjögren er utan tvil ein av dei større nordiske poetane. Godt å ha han på norsk, i Jostein Sæbøes framifrå gjendikting. Utvalet er, med eit par unnatak, godt, konsistent, overtydande.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dikt
Lennart Sjögren
Ein lysare eld
Gjendikta av Jostein Sæbøe
Nordsjøforlaget 2018
Ein lysare eld presenterer nærmast eit lengdesnitt av forfattarskapen til den svenske poeten Lennart Sjögren (f. 1930), ein forfattarskap som strekkjer seg over seks tiår. Han debuterte på 50-talet, men dette utvalet på norsk konsentrerer seg om dikta frå 80-talet og framover. I 80-åra skjedde det ei endring i lyrikken til Sjögren. Han gjekk frå å vere ein slags kompromisslaus lyrisk realist, som kjempa mot alle tendensar til poetiske omskrivingar, til å bli meir spørjande og open.
Underleg uvant
Det er noko djupt originalt, underleg og uvant, men også uhyre vent med dei mørke setningane og innsiktene Sjögrens dikt rugar over. Versa er på same tid gåtefulle og uhyre krystallklare, og det er ikkje berre lesaren som kjennar at noko sviktar og glepp under han, det skjer jo også i dikta: «Ei natt krøkjer seg / rundt ei anna natt / kan det finnast ein stad her / som ingen annan stad kan finnast.» Dikta hans grev liksom under grunnen dei sjølv står på, dei er svimlande.
På trass av mørket, eller på grunn av mørket, handlar dikta også om – i positiv forstand – det utsette og truga mennesket. Natur, fuglar, tre, årstidsskiftingar og landskap er sentrale element. Men ein festar seg like mykje ved det dynamiske, dei skiftande perspektiva, der ein i glimt ser frå dyr eller vekstars synsvinklar, og ikkje minst der strofene fangar samspelet mellom mennesket og dyr. Det er prosaisk, gåtefullt, spørjande, men linene antydar også moralske problem: «No fell snø/ frosten veg liv og død/ Vi kjøper frø til fuglane/ og gift til rottene./ Dette lærer oss ein del om våre liv».
Sterk rytme
Skrifta til Sjögren set seg gjennom med ein sterk, standhaftig rytme, ein får inntrykk av kontroll og ei rørsle med klar retning. Likevel tyt spørjinga, undringa, undergravinga, den eksistensielle smerta fram, som så å seie bevegar seg motsett veg, eller rører seg nedover eller oppover.
Lennart Sjögren er utan tvil ein av dei større nordiske poetane. Godt å ha han på norsk, i Jostein Sæbøes framifrå gjendikting. Utvalet er, med eit par unnatak, godt, konsistent, overtydande.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Lennart Sjögren er utan tvil ein av dei større nordiske
poetane.
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.