JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Familie som fangenskap

Kjersti Kollbotns oppfølging av debuten frå 2009 krev enda ei oppfølging.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kjersti Kollbotn tek opp tråden frå debutromanen i den nye romanen.

Kjersti Kollbotn tek opp tråden frå debutromanen i den nye romanen.

Foto: Marie Haugen / Cappelen Damm

Kjersti Kollbotn tek opp tråden frå debutromanen i den nye romanen.

Kjersti Kollbotn tek opp tråden frå debutromanen i den nye romanen.

Foto: Marie Haugen / Cappelen Damm

2705
20200529
2705
20200529

Roman

Kjersti Kollbotn:

Dis

Cappelen Damm

Kring Forfattarstudiet i Tromsø er det skapt eit litterært miljø som dei siste tiåra har fått fram ei rad av habile forfattarar. Kjersti Kollbotn er ei av dei, men ho har selskap med Ingvild Solstad-Nøis, Ingvild Holvik, Sigbjørn Skåden, Morten Wintervoll og Michel Rindahl, for å nemne eit knippe. Liv Lundberg var drivkrafta i Forfattarstudiet i Tromsø frå starten på 1990-åra. I dag er Anne Oterholm leiar.

Kjersti Kollbotn debuterte i 2009 med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god. Romanen vekte oppsikt med ei nærgåande skildringa av omsorgssvikt gjennom ei mor som var meir opptatt av eige driftsliv enn av dei to barna sine på tre og seks år, L og S. Nokon far fanst ikkje.

Manipulerande mor

No grip Kollbotn tilbake til debuten og følgjer denne vesle familien vidare. Barna S og L er tidleg i 20-åra, har flytta heimanfrå og til ein annan by for å studere, mens mora prøver å kontrollere dei over telefon, gjennom tekstmeldingar og personlege oppmøte. Men ingen ting er i vater hos desse folka, og Tordis eller Dis, som jenta heiter, har store problem med seg sjølv i møte med andre. Studia går fort i vasken, konsentrasjonen sviktar, ho prøver ein butikkjobb, ho blir kasta ut av hybelen, ho drikk og forfell og prostituerer seg tydelegvis for å få pengar. Broren greier seg betre, men symbolsk nok har han fått lærlingplass i eit gravferdsbyrå.

Men det overordna problemet er den dominerande, invaderande og manipulerande mora som heile tida heng over dei og drar dei tilbake eller støyter dei bort, alt etter som, og når dei prøver å konfrontere henne med sin eigen oppvekst, får dei tilbake at «fortid skal gløymast, gøymast».

Poetisk språk

Så enkelt er det ikkje, og Tordis eller Dis tenkjer at «ho er Dis og dis. Flyktig og flytande», og denne assosiasjonen eller besjelinga blir svært tydeleg i denne sekvensen: «Ho er Dis. I nærleiken av varme brenn ho. Ho svevar over myr. Krøllar seg rundt nutar og knausar, sig gjennom skog, mellom greiner og trestammer. Ho perlar i pelsen som på dyr under open himmel. Når sola bryt igjennom, forsvinn ho, i lyset blir ho borte.» Dette poetiske språket styrkjer romanen og står i kontrast til den kvardagsnære og nøkterne realismen som dominerer.

Romanen har ei avslutning som peiker mot enda ein roman om denne familien. Kva retning det vil ta, er det opp til Kjersti Kollbotn å vite, men eg håpar at Dis greier seg og ikkje går til grunne i sjølvforakt og grubling over tapt barndom og tapte sjansar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Kjersti Kollbotn:

Dis

Cappelen Damm

Kring Forfattarstudiet i Tromsø er det skapt eit litterært miljø som dei siste tiåra har fått fram ei rad av habile forfattarar. Kjersti Kollbotn er ei av dei, men ho har selskap med Ingvild Solstad-Nøis, Ingvild Holvik, Sigbjørn Skåden, Morten Wintervoll og Michel Rindahl, for å nemne eit knippe. Liv Lundberg var drivkrafta i Forfattarstudiet i Tromsø frå starten på 1990-åra. I dag er Anne Oterholm leiar.

Kjersti Kollbotn debuterte i 2009 med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god. Romanen vekte oppsikt med ei nærgåande skildringa av omsorgssvikt gjennom ei mor som var meir opptatt av eige driftsliv enn av dei to barna sine på tre og seks år, L og S. Nokon far fanst ikkje.

Manipulerande mor

No grip Kollbotn tilbake til debuten og følgjer denne vesle familien vidare. Barna S og L er tidleg i 20-åra, har flytta heimanfrå og til ein annan by for å studere, mens mora prøver å kontrollere dei over telefon, gjennom tekstmeldingar og personlege oppmøte. Men ingen ting er i vater hos desse folka, og Tordis eller Dis, som jenta heiter, har store problem med seg sjølv i møte med andre. Studia går fort i vasken, konsentrasjonen sviktar, ho prøver ein butikkjobb, ho blir kasta ut av hybelen, ho drikk og forfell og prostituerer seg tydelegvis for å få pengar. Broren greier seg betre, men symbolsk nok har han fått lærlingplass i eit gravferdsbyrå.

Men det overordna problemet er den dominerande, invaderande og manipulerande mora som heile tida heng over dei og drar dei tilbake eller støyter dei bort, alt etter som, og når dei prøver å konfrontere henne med sin eigen oppvekst, får dei tilbake at «fortid skal gløymast, gøymast».

Poetisk språk

Så enkelt er det ikkje, og Tordis eller Dis tenkjer at «ho er Dis og dis. Flyktig og flytande», og denne assosiasjonen eller besjelinga blir svært tydeleg i denne sekvensen: «Ho er Dis. I nærleiken av varme brenn ho. Ho svevar over myr. Krøllar seg rundt nutar og knausar, sig gjennom skog, mellom greiner og trestammer. Ho perlar i pelsen som på dyr under open himmel. Når sola bryt igjennom, forsvinn ho, i lyset blir ho borte.» Dette poetiske språket styrkjer romanen og står i kontrast til den kvardagsnære og nøkterne realismen som dominerer.

Romanen har ei avslutning som peiker mot enda ein roman om denne familien. Kva retning det vil ta, er det opp til Kjersti Kollbotn å vite, men eg håpar at Dis greier seg og ikkje går til grunne i sjølvforakt og grubling over tapt barndom og tapte sjansar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Det poetiske språket styrkjer romanen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis