Ei hyllest til kreativiteten og mennesket
Østby skriv forfriskande sakprosa om hjernen, korleis idear blir til, og kva som forstyrrar tenking.
Eit slag mot hovudet gav Hilde Østby støyten til å skrive ei bok om kreativitet.
Foto: Anna Julia Granberg
Sakprosa
Hilde Østby:
Kreativitet. Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmere skal redde verden
Cappelen Damm
Hilde Østby er idéhistorikar og forfattar. Ho har lenge vore oppteken av hjernen, korleis minne blir til og lagrar seg. I årets bok er det forsking og kunnskap om kreative prosessar ho formidlar. Då ho skada hovudet under ein sykkeltur i 2016, fekk ho ei kraftig hjerneskaking. I tida etter opplevde ho ein straum av tankar og idear, noko som fekk henne til å undre seg over kvar idear eigentleg kjem frå, og kva det er som bremsar oss i å vere kreative.
Drivkreftene i oss
Østby legg ikkje skjul på at ho er lidenskapeleg oppteken av Lewis Carrolls klassiske barneforteljing Alice i eventyrland. I boka hennar kjem dette til syne gjennom bruk av sitat og illustrasjonar, til dømes i innleiingane til kvart kapittel. Slike verkemiddel syner at Østby har ein frodig, fantasifull og leiken måte å formidle fagstoffet sitt på. Det er særleg tre av karakterane frå Alice-universet som er viktige i Kreativitet. Den kvite kaninen representerer nyfikne og filurkatten aha-opplevingar og idear, medan den raude dronninga er den indre kritikaren.
I dagdrøymarmodus er hjernen ikkje stressa. Han er klar for fantasi, leik og nye idear. Han er i flyt og full av nyfikne, pågangsmot, inspirasjon og assosiasjonar. Samstundes er han open for det uventa og tilfeldige. Og eventyrlege. Men om ein kreativ prosess skal leie fram til noko som gir meining, må det vere retning i mylderet av tankar og idear.
Kvalitetstid med eigen hjerne og eigne tankar er viktig. Hjernen lyt få fritt spelerom til fantasering og kreative krumspring, men òg få lov til å vere langsam og stille. Å vere i eller nær vatn er éin metode Hilde Østby nemner. Lykkekjensle og kreativitet heng nøye saman.
Den nyfikne stiller seg spørsmålet: Kva om? Kva skjer rundt neste sving om eg diktar slik, eller kanskje slik? Østby er talsperson for kunsten å gå seg vill for å finne fram til nye og spennande indre landskap. Slik har dei store oppfinningane blitt til og dei store nyskapande tankane funne dagens lys. Boka er spekka av både kjende og, hittil, meir ukjende døme på dette.
Under det heile ligg eit djupt alvor. Døden blir omtala som ei av drivkreftene for skapande kunst. Du har ikkje mykje anna å gjere enn å skrive, om du verkeleg vil skape noko. Fullfør prosjekta dine, er bodskapen i boka. Brått er det for seint.
Bremsene våre
I kreative prosessar er det flust av feller å gå i og bremseklossar å snuble i. Teknologien har gitt oss mange gode, men samstundes utfordringar. Telefonen er med oss overalt, vi må hyppig sjekke nyhenda, respondere umiddelbart når det plingar eller vibrerer for SMS eller nye likes på Facebook. Distraksjonane er mange, og Hilde Østbys klare råd er å legge telefonen bort.
Leik og kreative aktivitetar har dårlege kår i dagens skule. Barna har få og små rom til dagdrøyming. Nyfikna får best næring gjennom å la barnet få tid til undring og dermed lyst til å eksperimentere. Motiverte elevar er kunnskapshungrige elevar. Den prestasjonsorienterte skulen legg i liten grad til rette for det. Målstyring, testing og kartlegging gjer elevane tidleg til målbare objekt. Biletet er diverre ganske likt i vidare skulegang og inn i arbeidslivet.
Alle skapande menneske har ein ibuande sjølvkritikar. Somme blir jamvel angripne av eit heilt sjølvkritikarkorps. Den indre kritikaren er ei plage, noko som øydelegg sjølvtillit og hindrar kreativ framdrift. Litt sjølvkritikk kan likevel stundom vere av det gode.
Forfriskande og skarp
Eit slag mot hovudet gav Hilde Østby støyten til å skrive ei bok om kreativitet. Mi nyfikne på temaet fekk meg til å lese henne, sjølv om eg i starten gjekk meg litt vill i dei mange detaljane og referansane. Når lesinga fann retning, framstod detaljrikdomen meir som styrke enn som veikskap. Det er i det eventyrlege, fantasifulle og leikne landskapet Østby bevegar seg. Og i det djupt alvorlege. Kreativitet er ei forfriskande og fagleg skarp hyllest til det tenkande mennesket.
Per Roger Sandvik
Per Roger Sandvik er bibliotekar og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sakprosa
Hilde Østby:
Kreativitet. Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmere skal redde verden
Cappelen Damm
Hilde Østby er idéhistorikar og forfattar. Ho har lenge vore oppteken av hjernen, korleis minne blir til og lagrar seg. I årets bok er det forsking og kunnskap om kreative prosessar ho formidlar. Då ho skada hovudet under ein sykkeltur i 2016, fekk ho ei kraftig hjerneskaking. I tida etter opplevde ho ein straum av tankar og idear, noko som fekk henne til å undre seg over kvar idear eigentleg kjem frå, og kva det er som bremsar oss i å vere kreative.
Drivkreftene i oss
Østby legg ikkje skjul på at ho er lidenskapeleg oppteken av Lewis Carrolls klassiske barneforteljing Alice i eventyrland. I boka hennar kjem dette til syne gjennom bruk av sitat og illustrasjonar, til dømes i innleiingane til kvart kapittel. Slike verkemiddel syner at Østby har ein frodig, fantasifull og leiken måte å formidle fagstoffet sitt på. Det er særleg tre av karakterane frå Alice-universet som er viktige i Kreativitet. Den kvite kaninen representerer nyfikne og filurkatten aha-opplevingar og idear, medan den raude dronninga er den indre kritikaren.
I dagdrøymarmodus er hjernen ikkje stressa. Han er klar for fantasi, leik og nye idear. Han er i flyt og full av nyfikne, pågangsmot, inspirasjon og assosiasjonar. Samstundes er han open for det uventa og tilfeldige. Og eventyrlege. Men om ein kreativ prosess skal leie fram til noko som gir meining, må det vere retning i mylderet av tankar og idear.
Kvalitetstid med eigen hjerne og eigne tankar er viktig. Hjernen lyt få fritt spelerom til fantasering og kreative krumspring, men òg få lov til å vere langsam og stille. Å vere i eller nær vatn er éin metode Hilde Østby nemner. Lykkekjensle og kreativitet heng nøye saman.
Den nyfikne stiller seg spørsmålet: Kva om? Kva skjer rundt neste sving om eg diktar slik, eller kanskje slik? Østby er talsperson for kunsten å gå seg vill for å finne fram til nye og spennande indre landskap. Slik har dei store oppfinningane blitt til og dei store nyskapande tankane funne dagens lys. Boka er spekka av både kjende og, hittil, meir ukjende døme på dette.
Under det heile ligg eit djupt alvor. Døden blir omtala som ei av drivkreftene for skapande kunst. Du har ikkje mykje anna å gjere enn å skrive, om du verkeleg vil skape noko. Fullfør prosjekta dine, er bodskapen i boka. Brått er det for seint.
Bremsene våre
I kreative prosessar er det flust av feller å gå i og bremseklossar å snuble i. Teknologien har gitt oss mange gode, men samstundes utfordringar. Telefonen er med oss overalt, vi må hyppig sjekke nyhenda, respondere umiddelbart når det plingar eller vibrerer for SMS eller nye likes på Facebook. Distraksjonane er mange, og Hilde Østbys klare råd er å legge telefonen bort.
Leik og kreative aktivitetar har dårlege kår i dagens skule. Barna har få og små rom til dagdrøyming. Nyfikna får best næring gjennom å la barnet få tid til undring og dermed lyst til å eksperimentere. Motiverte elevar er kunnskapshungrige elevar. Den prestasjonsorienterte skulen legg i liten grad til rette for det. Målstyring, testing og kartlegging gjer elevane tidleg til målbare objekt. Biletet er diverre ganske likt i vidare skulegang og inn i arbeidslivet.
Alle skapande menneske har ein ibuande sjølvkritikar. Somme blir jamvel angripne av eit heilt sjølvkritikarkorps. Den indre kritikaren er ei plage, noko som øydelegg sjølvtillit og hindrar kreativ framdrift. Litt sjølvkritikk kan likevel stundom vere av det gode.
Forfriskande og skarp
Eit slag mot hovudet gav Hilde Østby støyten til å skrive ei bok om kreativitet. Mi nyfikne på temaet fekk meg til å lese henne, sjølv om eg i starten gjekk meg litt vill i dei mange detaljane og referansane. Når lesinga fann retning, framstod detaljrikdomen meir som styrke enn som veikskap. Det er i det eventyrlege, fantasifulle og leikne landskapet Østby bevegar seg. Og i det djupt alvorlege. Kreativitet er ei forfriskande og fagleg skarp hyllest til det tenkande mennesket.
Per Roger Sandvik
Per Roger Sandvik er bibliotekar og frilansskribent.
Det er i det eventyrlege og leikne landskapet Østby bevegar seg. Og i det djupt alvorlege.
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.