Ei bok om kjærleikens makt
Det er eit kraftfullt og sterkt diktarisk eg som taler i Byes diktsamling.
Kari Anne Bye.
Foto: Geir Mogen
Lyrikk
Kari Anne Bye:
Eg bur her no
Samlaget
«Kjærleik er det einaste sanne og fullgyldige svar på menneskets livsproblem», seier Erich Fromm i The Art of Loving. For det å elska er verkeleg ei kunst, men kan òg vera vanskeleg og konfliktfylt. Nettopp kjærleikens ambivalens skriv Kari Anne Bye fint fram i den ferske diktsamlinga Eg bur her no, ei omfattande bok som er rik på dyrkjøpte innsikter: «eg kunne kjempe meg fram/ bite deg i leggen til det knasa til eg reiv ut sener/ stable meg på føtene/ slått det vesle sybordet etter farmor di i hovudet på deg/ til blodet rann ut av øyra.» Ganske sterk og valdeleg kost, må ein seia, men same dikt sluttar paradoksalt nok med desse vare tonane: «Vi stryk kvarandre/ kyssar. Eg ser det så klart./ No har vi makt til å såre kvarandre./ Eg er i ditt vald, du i mitt.»
Hjå Bye møter vi ein sterk vilje til å konfrontera kjærleikens problem head on, som dei seier på engelsk. Mest kvart dikt tematiserer kjærleikens makt i eit eller anna tonelag, ljost eller mørkt, og ganske ofte med ei humoristisk vinkling. Skrivemåten hennar er frisk og freidig, noko ein lett kan sjå i dei dikta eg siterer. Og poeten varierer og turnerer emnet sitt så sikkert at det aldri vert keisamt. Om kjærleikstapet, til dømes:
Dette toler eg ikkje fleire gongar
sa eg til meg sjølv
og bestemde meg for aldri
å gjere dette att.
Kjøpe sofa
flytte saman
bli elska
For kjærleiksgudinna Afrodite er ikkje lett å gjera til lags; ho skaltar og valtar med menneska alt som ho finn for godt. Som Eirik Vandvik seier det: «Vil nokon trasse henne, slår ho han ned utan nåde.» Eller hjå Bye: «Han/ ligg/ som eit vasslik/ og ulmar/ under overflata/ eksen min.»
Det er noko i opplegget i samlinga som får meg til å tenkja på Inger Hagerup, som òg investerte mykje av kvinnesjela si i diktinga, og som gjekk føre i å skriva om kvinnelege røynsler. Ho flytta til hovudstaden og realiserte planane om «å lese Freud og Marx og få meg en elsker»: «Jeg rømte fra min elskede,/ jeg sa mitt hus farvel,/ jeg vandret landeveiene/ alene med meg selv./ Jeg gikk meg vill i skogene,/ og nå er det blitt kveld».
Inger Hagerup sa i angst farvel til sitt hus, mens Bye full av sjølvtillit og med opne augo seier at Eg bur her no. Det er eit kraftfullt og sterkt diktarisk eg som taler i Byes diktsamling, eit eg som er medvite om seg sjølv og vågar å stilla krav til livet. Kanskje ligg det her ei von om at det rotfaste – det å høyra til ein stad – vinn over kjærleikens negativitet: «Eg vil jo berre kjenne meg heime!/ Ha ein plass å henge kleda mine, ha ein plass å sette tinga mine.»
Eg har tru på Kari Anne Bye. Ho er ein diktar vi kan venta oss mykje av i framtida.
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er litteraturvitar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Lyrikk
Kari Anne Bye:
Eg bur her no
Samlaget
«Kjærleik er det einaste sanne og fullgyldige svar på menneskets livsproblem», seier Erich Fromm i The Art of Loving. For det å elska er verkeleg ei kunst, men kan òg vera vanskeleg og konfliktfylt. Nettopp kjærleikens ambivalens skriv Kari Anne Bye fint fram i den ferske diktsamlinga Eg bur her no, ei omfattande bok som er rik på dyrkjøpte innsikter: «eg kunne kjempe meg fram/ bite deg i leggen til det knasa til eg reiv ut sener/ stable meg på føtene/ slått det vesle sybordet etter farmor di i hovudet på deg/ til blodet rann ut av øyra.» Ganske sterk og valdeleg kost, må ein seia, men same dikt sluttar paradoksalt nok med desse vare tonane: «Vi stryk kvarandre/ kyssar. Eg ser det så klart./ No har vi makt til å såre kvarandre./ Eg er i ditt vald, du i mitt.»
Hjå Bye møter vi ein sterk vilje til å konfrontera kjærleikens problem head on, som dei seier på engelsk. Mest kvart dikt tematiserer kjærleikens makt i eit eller anna tonelag, ljost eller mørkt, og ganske ofte med ei humoristisk vinkling. Skrivemåten hennar er frisk og freidig, noko ein lett kan sjå i dei dikta eg siterer. Og poeten varierer og turnerer emnet sitt så sikkert at det aldri vert keisamt. Om kjærleikstapet, til dømes:
Dette toler eg ikkje fleire gongar
sa eg til meg sjølv
og bestemde meg for aldri
å gjere dette att.
Kjøpe sofa
flytte saman
bli elska
For kjærleiksgudinna Afrodite er ikkje lett å gjera til lags; ho skaltar og valtar med menneska alt som ho finn for godt. Som Eirik Vandvik seier det: «Vil nokon trasse henne, slår ho han ned utan nåde.» Eller hjå Bye: «Han/ ligg/ som eit vasslik/ og ulmar/ under overflata/ eksen min.»
Det er noko i opplegget i samlinga som får meg til å tenkja på Inger Hagerup, som òg investerte mykje av kvinnesjela si i diktinga, og som gjekk føre i å skriva om kvinnelege røynsler. Ho flytta til hovudstaden og realiserte planane om «å lese Freud og Marx og få meg en elsker»: «Jeg rømte fra min elskede,/ jeg sa mitt hus farvel,/ jeg vandret landeveiene/ alene med meg selv./ Jeg gikk meg vill i skogene,/ og nå er det blitt kveld».
Inger Hagerup sa i angst farvel til sitt hus, mens Bye full av sjølvtillit og med opne augo seier at Eg bur her no. Det er eit kraftfullt og sterkt diktarisk eg som taler i Byes diktsamling, eit eg som er medvite om seg sjølv og vågar å stilla krav til livet. Kanskje ligg det her ei von om at det rotfaste – det å høyra til ein stad – vinn over kjærleikens negativitet: «Eg vil jo berre kjenne meg heime!/ Ha ein plass å henge kleda mine, ha ein plass å sette tinga mine.»
Eg har tru på Kari Anne Bye. Ho er ein diktar vi kan venta oss mykje av i framtida.
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er litteraturvitar.
Poeten varierer og turnerer emnet sitt så sikkert at det aldri vert
keisamt.
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.