JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Den vanskelege andreboka

Maria B. Bokneberg vil finne svar der svar ikkje finst.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Foto: Bjørn-Henrik Lybeck

Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Foto: Bjørn-Henrik Lybeck

2775
20220422
2775
20220422

Roman

Maria B. Bokneberg:

Vindu mot skogen

Gyldendal

Det er seks år sidan Maria B. Bokneberg debuterte med romanen Lukta av våt jord om natta (Samlaget, 2016) der ho skreiv om sjølvmord i nær familie og korleis dette pregar dei etterlatne. Oppfølgjaren Vindu mot skogen ligg innanfor den same tematikken. I mellomtida har ho skifte forlag og skifta ut nynorsk med radikalt bokmål med a-endingar i preteritum av svake verb og i bunden eintal av hokjønnsord: «Han ga meg vannmugga og åpna krana.»

Forteljaren Alsine var aleine med faren da han tok sitt eige liv. Dette har prega henne i ettertid, og enda tolv år seinare slit ho med å komme seg vidare i livet. Ho ser faren i draumar og reint fysisk, og det heile opnar med ei scene frå den lokale puben: «Jeg (…) fikk ølen i halsen da jeg plutselig så pappa på dansegulvet.» Denne lesaren blir straks skeptisk, og denne skepsisen følgjer med vidare utover i teksten.

Utan svar

Foreldra er skilde, og kvar sommar reiser Alsine på besøk til faren ein eller annan stad, for det er ingen geografiske punkt i teksten: Alsine reiser med tog frå ein by til ein tettstad i ein dal der besteforeldra dreiv eit småbruk. Det er ein skog ved huset, det er ein badekulp like ved, og i nabohuset er Heike på ferie saman med sine foreldre. Alsine har ikkje sett Heike sidan den sommaren faren tok sitt eige liv, men på den før nemnde puben dukkar også Heike opp i levande live. I fortsettinga nærmar dei seg forsiktig kvarandre på nytt.

Alsine er fotograf. Faren dreiv også med foto, og han etterlét seg ein svartkvittfilm som Alsine aldri har framkalla, men ho innbiller seg at denne filmen kan gi eit svar på kvifor faren valde slik han gjorde. Han har også gitt henne ei bok med tittelen Den syngende skogen, og også her kan det finnast eit svar.

Men det finst ingen svar, andre enn dei minneglimta ho ber med seg frå den siste sommaren. At faren drakk, kan kanskje forklare litt, at han var einsam, enda litt meir, men Alsine kjem aldri under huda på faren; sjølvmordet blir eit mysterium, slik skogen bak huset også verkar skremmande med «stemmer som lokker».

Retningslaus

For denne lesaren framstår Vindu mot skogen som diffus og retningslaus, og betre blir det ikkje med kvardagsleg tomprat som ikkje tilfører teksten noko som helst: «Hei»; «ha det»; «sees»; «snakkes»; «bare hyggelig». Det er også sjenerande med lommefilosofiske betraktningar av typen «døden er en del av livet» eller: «Så mye en ikke veit om andre, selv ens aller nærmeste.»

Dessverre blir det tommelen ned for ein roman som kunne ha vore betre med skikkeleg konsulenthjelp.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Maria B. Bokneberg:

Vindu mot skogen

Gyldendal

Det er seks år sidan Maria B. Bokneberg debuterte med romanen Lukta av våt jord om natta (Samlaget, 2016) der ho skreiv om sjølvmord i nær familie og korleis dette pregar dei etterlatne. Oppfølgjaren Vindu mot skogen ligg innanfor den same tematikken. I mellomtida har ho skifte forlag og skifta ut nynorsk med radikalt bokmål med a-endingar i preteritum av svake verb og i bunden eintal av hokjønnsord: «Han ga meg vannmugga og åpna krana.»

Forteljaren Alsine var aleine med faren da han tok sitt eige liv. Dette har prega henne i ettertid, og enda tolv år seinare slit ho med å komme seg vidare i livet. Ho ser faren i draumar og reint fysisk, og det heile opnar med ei scene frå den lokale puben: «Jeg (…) fikk ølen i halsen da jeg plutselig så pappa på dansegulvet.» Denne lesaren blir straks skeptisk, og denne skepsisen følgjer med vidare utover i teksten.

Utan svar

Foreldra er skilde, og kvar sommar reiser Alsine på besøk til faren ein eller annan stad, for det er ingen geografiske punkt i teksten: Alsine reiser med tog frå ein by til ein tettstad i ein dal der besteforeldra dreiv eit småbruk. Det er ein skog ved huset, det er ein badekulp like ved, og i nabohuset er Heike på ferie saman med sine foreldre. Alsine har ikkje sett Heike sidan den sommaren faren tok sitt eige liv, men på den før nemnde puben dukkar også Heike opp i levande live. I fortsettinga nærmar dei seg forsiktig kvarandre på nytt.

Alsine er fotograf. Faren dreiv også med foto, og han etterlét seg ein svartkvittfilm som Alsine aldri har framkalla, men ho innbiller seg at denne filmen kan gi eit svar på kvifor faren valde slik han gjorde. Han har også gitt henne ei bok med tittelen Den syngende skogen, og også her kan det finnast eit svar.

Men det finst ingen svar, andre enn dei minneglimta ho ber med seg frå den siste sommaren. At faren drakk, kan kanskje forklare litt, at han var einsam, enda litt meir, men Alsine kjem aldri under huda på faren; sjølvmordet blir eit mysterium, slik skogen bak huset også verkar skremmande med «stemmer som lokker».

Retningslaus

For denne lesaren framstår Vindu mot skogen som diffus og retningslaus, og betre blir det ikkje med kvardagsleg tomprat som ikkje tilfører teksten noko som helst: «Hei»; «ha det»; «sees»; «snakkes»; «bare hyggelig». Det er også sjenerande med lommefilosofiske betraktningar av typen «døden er en del av livet» eller: «Så mye en ikke veit om andre, selv ens aller nærmeste.»

Dessverre blir det tommelen ned for ein roman som kunne ha vore betre med skikkeleg konsulenthjelp.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Alsine kjem aldri under huda på faren.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø
Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Sigurd Hverven er filosof og forfattar. Han har doktorgrad i filosofi frå Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Foto: Dreyer

BokMeldingar

Hegel utan støv

Sigurd Hvervens omfattande bok om Hegel er noko av det mest imponerande eg har lese på lang tid.

Jan Inge Sørbø

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Foto: Javad Parsa / NTB

Ordskifte
AndreasBjelland Eriksen

Bedre forhold for villreinen

Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis