Satire over snobberiet
Lavterskeltilbud er vellukka satire om litteraturen og klassemedvitet.
Jens M. Johansson skriv om ein forfattar som får eit kjempestipend for å skrive ein roman om arbeidarklassen.
Foto: Paal Audestad
Roman
Jens M. Johansson:
Lavterskeltilbud
Tiden Norsk Forlag
Dersom du er trygg på at samfunnet, til dømes det norske, er klassedelt, kan du då definera klassane og peika på stadane der skiljet går? Er alle lønsmottakarar arbeidarar? Eller er den eigentlege arbeidarklassen i dag den gruppa av menneske som har ei inntekt under ei heilt spesifikk grense, som vantar høgare utdanning og som saknar tryggleik i tilsetjingstilhøvet? Har me ein elite i tillegg til den økonomiske, til dømes den som til fulle kjenner den kulturelle proveniensen sin, og kan prova det ved å forstå ordet proveniens?
Butikkarbeid
Spørsmål som dette får me ikkje formulert i den nye romanen til Jens M. Johansson, men boka får i alle høve denne meldaren til å stilla slike. Hovudpersonen er forfattaren Adam Berg, som kjenner seg sett i skuggen av andre og dårlegare forfattarar, men som har fått eit kjempestipend for å skriva ein roman om arbeidaren, om den som sit i kassa på butikken eller gjer noko anna av det ein kallar arbeid. Eg vil då tru at det generelt vert sikta til ei verksemd få vil nemna som karriere, og som er slitsam, kastar lite av seg, møter meir vanvørdnad enn vørdnad og er naudsynt for at samfunnsmaskineriet skal fungera og dei uturvande karrierane til dei høgvørde kan halda fram utan stans.
Berg, som slit litt på heime-
bane, då kona, Iris, nyleg har vedgått at ho har hatt det ho kallar ein affære, får mykje merksemd for prosjektet sitt, men helst i dei krinsane han høyrer til i no, som forfattar. Med litt løgn, list og lempe får han seg jobb i ein butikk, han diktar opp ein figur til romanprosjektet og nyttar opplevingane i butikken og tankane kring livet der som utgangspunkt for romanen. Samstundes har han ein snodig far som masar på han for å få han til å køyra frå Oslo til Ulsteinvik og henta ein båt han, altså faren, ein gong har bygd.
Ulike plan
Romanen fungerer ulikt på ulike plan. Som sosialantropologisk rapport frå kvardagslivet til forfattaren og dei han har kring seg, liknar boka på ein episode frå komiserien Side om Side, med andre ord tynt plott med umogne og stereotype karakterar, men på fleire andre område står romanen sterkt og stødig. Far til hovudpersonen er eit stort lyspunkt, ved kombinasjonen av truverdig kunnskap og irrasjonelle handlingar, ikkje minst ei stor livsløgn som han røper mot slutten. Boka handlar dessutan om klassemedvitet på ein annan måte enn det ser ut til på overflata, for når Adam Berg i romanen sin ser arbeidarklassen frå innsida, gjer han jo ikkje det. Kor som er, vert blikket hans utanfrå, og truleg er det dette han sjølv har ei aning om til slutt, då romanen han fekk stipend for å skriva, er ute på marknaden og vert rekna som ein stor suksess.
Han forstår at boka, trass i suksessen, er ein fiasko, men freistnadane på å formidla dette under eit såkalla bokbad, er heilt mislukka. Det vert oppfatta som humor, som underhaldning. Slik står det fabelaktig flott til heile bokprosjektet, som nok var ærleg meint av Adam Berg, men som går inn i den kulturelle metabolismen som eit underhaldande fenomen. Adam Berg kan ikkje vera talerøyr for arbeidarklassen så lenge han ikkje tek butikkjobben av naud og tvang.
Romanen til Jens M. Johansson er såleis ein god satire over den høgkulturen som snobbar nedover, og forfattarar som ikkje vedgår at dei skriv anten underhaldning for massane eller litteratur for ein elite.
Odd W. Surén
Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Jens M. Johansson:
Lavterskeltilbud
Tiden Norsk Forlag
Dersom du er trygg på at samfunnet, til dømes det norske, er klassedelt, kan du då definera klassane og peika på stadane der skiljet går? Er alle lønsmottakarar arbeidarar? Eller er den eigentlege arbeidarklassen i dag den gruppa av menneske som har ei inntekt under ei heilt spesifikk grense, som vantar høgare utdanning og som saknar tryggleik i tilsetjingstilhøvet? Har me ein elite i tillegg til den økonomiske, til dømes den som til fulle kjenner den kulturelle proveniensen sin, og kan prova det ved å forstå ordet proveniens?
Butikkarbeid
Spørsmål som dette får me ikkje formulert i den nye romanen til Jens M. Johansson, men boka får i alle høve denne meldaren til å stilla slike. Hovudpersonen er forfattaren Adam Berg, som kjenner seg sett i skuggen av andre og dårlegare forfattarar, men som har fått eit kjempestipend for å skriva ein roman om arbeidaren, om den som sit i kassa på butikken eller gjer noko anna av det ein kallar arbeid. Eg vil då tru at det generelt vert sikta til ei verksemd få vil nemna som karriere, og som er slitsam, kastar lite av seg, møter meir vanvørdnad enn vørdnad og er naudsynt for at samfunnsmaskineriet skal fungera og dei uturvande karrierane til dei høgvørde kan halda fram utan stans.
Berg, som slit litt på heime-
bane, då kona, Iris, nyleg har vedgått at ho har hatt det ho kallar ein affære, får mykje merksemd for prosjektet sitt, men helst i dei krinsane han høyrer til i no, som forfattar. Med litt løgn, list og lempe får han seg jobb i ein butikk, han diktar opp ein figur til romanprosjektet og nyttar opplevingane i butikken og tankane kring livet der som utgangspunkt for romanen. Samstundes har han ein snodig far som masar på han for å få han til å køyra frå Oslo til Ulsteinvik og henta ein båt han, altså faren, ein gong har bygd.
Ulike plan
Romanen fungerer ulikt på ulike plan. Som sosialantropologisk rapport frå kvardagslivet til forfattaren og dei han har kring seg, liknar boka på ein episode frå komiserien Side om Side, med andre ord tynt plott med umogne og stereotype karakterar, men på fleire andre område står romanen sterkt og stødig. Far til hovudpersonen er eit stort lyspunkt, ved kombinasjonen av truverdig kunnskap og irrasjonelle handlingar, ikkje minst ei stor livsløgn som han røper mot slutten. Boka handlar dessutan om klassemedvitet på ein annan måte enn det ser ut til på overflata, for når Adam Berg i romanen sin ser arbeidarklassen frå innsida, gjer han jo ikkje det. Kor som er, vert blikket hans utanfrå, og truleg er det dette han sjølv har ei aning om til slutt, då romanen han fekk stipend for å skriva, er ute på marknaden og vert rekna som ein stor suksess.
Han forstår at boka, trass i suksessen, er ein fiasko, men freistnadane på å formidla dette under eit såkalla bokbad, er heilt mislukka. Det vert oppfatta som humor, som underhaldning. Slik står det fabelaktig flott til heile bokprosjektet, som nok var ærleg meint av Adam Berg, men som går inn i den kulturelle metabolismen som eit underhaldande fenomen. Adam Berg kan ikkje vera talerøyr for arbeidarklassen så lenge han ikkje tek butikkjobben av naud og tvang.
Romanen til Jens M. Johansson er såleis ein god satire over den høgkulturen som snobbar nedover, og forfattarar som ikkje vedgår at dei skriv anten underhaldning for massane eller litteratur for ein elite.
Odd W. Surén
Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Far til hovudpersonen er eit stort lyspunkt.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.