JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Satire over snobberiet

Lavterskeltilbud er vellukka satire om litteraturen og klassemedvitet.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jens M. Johansson skriv om ein forfattar som får eit kjempestipend for å skrive ein roman om arbeidarklassen.

Jens M. Johansson skriv om ein forfattar som får eit kjempestipend for å skrive ein roman om arbeidarklassen.

Foto: Paal Audestad

Jens M. Johansson skriv om ein forfattar som får eit kjempestipend for å skrive ein roman om arbeidarklassen.

Jens M. Johansson skriv om ein forfattar som får eit kjempestipend for å skrive ein roman om arbeidarklassen.

Foto: Paal Audestad

3600
20191025
3600
20191025

Roman

Jens M. Johansson:

Lavterskeltilbud

Tiden Norsk Forlag

Dersom du er trygg på at samfunnet, til dømes det norske, er klassedelt, kan du då definera klassane og peika på stadane der skiljet går? Er alle lønsmottakarar arbeidarar? Eller er den eigentlege arbeidarklassen i dag den gruppa av menneske som har ei inntekt under ei heilt spesifikk grense, som vantar høgare utdanning og som saknar tryggleik i tilsetjingstilhøvet? Har me ein elite i tillegg til den økonomiske, til dømes den som til fulle kjenner den kulturelle proveniensen sin, og kan prova det ved å forstå ordet proveniens?

Butikkarbeid

Spørsmål som dette får me ikkje formulert i den nye romanen til Jens M. Johansson, men boka får i alle høve denne meldaren til å stilla slike. Hovudpersonen er forfattaren Adam Berg, som kjenner seg sett i skuggen av andre og dårlegare forfattarar, men som har fått eit kjempestipend for å skriva ein roman om arbeidaren, om den som sit i kassa på butikken eller gjer noko anna av det ein kallar arbeid. Eg vil då tru at det generelt vert sikta til ei verksemd få vil nemna som karriere, og som er slitsam, kastar lite av seg, møter meir vanvørdnad enn vørdnad og er naudsynt for at samfunnsmaskineriet skal fungera og dei uturvande karrierane til dei høgvørde kan halda fram utan stans.

Berg, som slit litt på heime­­-
bane, då kona, Iris, nyleg har vedgått at ho har hatt det ho kallar ein affære, får mykje merksemd for prosjektet sitt, men helst i dei krinsane han høyrer til i no, som forfattar. Med litt løgn, list og lempe får han seg jobb i ein butikk, han diktar opp ein figur til romanprosjektet og nyttar opplevingane i butikken og tankane kring livet der som utgangspunkt for romanen. Samstundes har han ein snodig far som masar på han for å få han til å køyra frå Oslo til Ulsteinvik og henta ein båt han, altså faren, ein gong har bygd.

Ulike plan

Romanen fungerer ulikt på ulike plan. Som sosialantropologisk rapport frå kvardagslivet til forfattaren og dei han har kring seg, liknar boka på ein episode frå komiserien Side om Side, med andre ord tynt plott med umogne og stereotype karakterar, men på fleire andre område står romanen sterkt og stødig. Far til hovudpersonen er eit stort lyspunkt, ved kombinasjonen av truverdig kunnskap og irrasjonelle handlingar, ikkje minst ei stor livsløgn som han røper mot slutten. Boka handlar dessutan om klassemedvitet på ein annan måte enn det ser ut til på overflata, for når Adam Berg i romanen sin ser arbeidarklassen frå innsida, gjer han jo ikkje det. Kor som er, vert blikket hans utanfrå, og truleg er det dette han sjølv har ei aning om til slutt, då romanen han fekk stipend for å skriva, er ute på marknaden og vert rekna som ein stor suksess.

Han forstår at boka, trass i suksessen, er ein fiasko, men freistnadane på å formidla dette under eit såkalla bokbad, er heilt mislukka. Det vert oppfatta som humor, som underhaldning. Slik står det fabelaktig flott til heile bokprosjektet, som nok var ærleg meint av Adam Berg, men som går inn i den kulturelle metabolismen som eit underhaldande fenomen. Adam Berg kan ikkje vera talerøyr for arbeidarklassen så lenge han ikkje tek butikkjobben av naud og tvang.

Romanen til Jens M. Johansson er såleis ein god satire over den høgkulturen som snobbar nedover, og forfattarar som ikkje vedgår at dei skriv anten underhaldning for massane eller litteratur for ein elite.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Jens M. Johansson:

Lavterskeltilbud

Tiden Norsk Forlag

Dersom du er trygg på at samfunnet, til dømes det norske, er klassedelt, kan du då definera klassane og peika på stadane der skiljet går? Er alle lønsmottakarar arbeidarar? Eller er den eigentlege arbeidarklassen i dag den gruppa av menneske som har ei inntekt under ei heilt spesifikk grense, som vantar høgare utdanning og som saknar tryggleik i tilsetjingstilhøvet? Har me ein elite i tillegg til den økonomiske, til dømes den som til fulle kjenner den kulturelle proveniensen sin, og kan prova det ved å forstå ordet proveniens?

Butikkarbeid

Spørsmål som dette får me ikkje formulert i den nye romanen til Jens M. Johansson, men boka får i alle høve denne meldaren til å stilla slike. Hovudpersonen er forfattaren Adam Berg, som kjenner seg sett i skuggen av andre og dårlegare forfattarar, men som har fått eit kjempestipend for å skriva ein roman om arbeidaren, om den som sit i kassa på butikken eller gjer noko anna av det ein kallar arbeid. Eg vil då tru at det generelt vert sikta til ei verksemd få vil nemna som karriere, og som er slitsam, kastar lite av seg, møter meir vanvørdnad enn vørdnad og er naudsynt for at samfunnsmaskineriet skal fungera og dei uturvande karrierane til dei høgvørde kan halda fram utan stans.

Berg, som slit litt på heime­­-
bane, då kona, Iris, nyleg har vedgått at ho har hatt det ho kallar ein affære, får mykje merksemd for prosjektet sitt, men helst i dei krinsane han høyrer til i no, som forfattar. Med litt løgn, list og lempe får han seg jobb i ein butikk, han diktar opp ein figur til romanprosjektet og nyttar opplevingane i butikken og tankane kring livet der som utgangspunkt for romanen. Samstundes har han ein snodig far som masar på han for å få han til å køyra frå Oslo til Ulsteinvik og henta ein båt han, altså faren, ein gong har bygd.

Ulike plan

Romanen fungerer ulikt på ulike plan. Som sosialantropologisk rapport frå kvardagslivet til forfattaren og dei han har kring seg, liknar boka på ein episode frå komiserien Side om Side, med andre ord tynt plott med umogne og stereotype karakterar, men på fleire andre område står romanen sterkt og stødig. Far til hovudpersonen er eit stort lyspunkt, ved kombinasjonen av truverdig kunnskap og irrasjonelle handlingar, ikkje minst ei stor livsløgn som han røper mot slutten. Boka handlar dessutan om klassemedvitet på ein annan måte enn det ser ut til på overflata, for når Adam Berg i romanen sin ser arbeidarklassen frå innsida, gjer han jo ikkje det. Kor som er, vert blikket hans utanfrå, og truleg er det dette han sjølv har ei aning om til slutt, då romanen han fekk stipend for å skriva, er ute på marknaden og vert rekna som ein stor suksess.

Han forstår at boka, trass i suksessen, er ein fiasko, men freistnadane på å formidla dette under eit såkalla bokbad, er heilt mislukka. Det vert oppfatta som humor, som underhaldning. Slik står det fabelaktig flott til heile bokprosjektet, som nok var ærleg meint av Adam Berg, men som går inn i den kulturelle metabolismen som eit underhaldande fenomen. Adam Berg kan ikkje vera talerøyr for arbeidarklassen så lenge han ikkje tek butikkjobben av naud og tvang.

Romanen til Jens M. Johansson er såleis ein god satire over den høgkulturen som snobbar nedover, og forfattarar som ikkje vedgår at dei skriv anten underhaldning for massane eller litteratur for ein elite.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Far til hovudpersonen er eit stort lyspunkt.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis