JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

«Byen e Bergen»

Kristian S. Hæggernes opphevar skiljet mellom novelle og roman.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kristian S. Hæggernes debuterte med ei diktsamling i 2004.

Kristian S. Hæggernes debuterte med ei diktsamling i 2004.

Foto: Eva Lene Gilje Østensen

Kristian S. Hæggernes debuterte med ei diktsamling i 2004.

Kristian S. Hæggernes debuterte med ei diktsamling i 2004.

Foto: Eva Lene Gilje Østensen

3286
20211119
3286
20211119

Roman

Kristian S. Hæggernes:

Fotballspillet og andre fortellinger

Cappelen Damm

Fotballspillet og andre fortellinger er den ellevte tittelen frå Kristian S. Hæggernes sidan debuten i 2004. Han starta med fleire fine, reflekterte og lett melankolske diktsamlingar før han gjekk over i prosaen og fann stoffet sitt og forma si i skildringane av eit nabolag i Bergen. Der er oppvekst, pubertet, sjenanse og ein kvernande sjølvrefleksjon berande element i ulike forteljingar med eit persongalleri som blir flytta rundt og bunde saman på kryss og tvers frå dei var barn på 1980-talet til dei i dag er godt vaksne, gutar og jenter, kvinner og menn.

Under eitt dannar dette ein novelleroman med ulike forteljarstemmer, slik tilfellet også var med Ida og Oda (2017), og folk frå tidlegare bøker dukkar også opp i periferien i årets bok, både Ida og Oda og Njål frå Fettere & kusiner (2015).

Kort roman

Tittelnovella kunne like gjerne passere som ein kort roman på vel hundre sider, og her tematiserer Hæggernes det som går igjen i mykje av forfattarskapet: angsten for å forlate guterommet, angsten for å bli vaksen, angsten for å miste kontrollen i sosiale samanhengar. Dette kompenserer forteljaren gjennom eit fotballspel han fekk som tolvåring, der han kan spele kamp etter kamp, cup og serie i fleire divisjonar med opp- og nedrykk, slik at det verkelege livet blir ei fantasiverd han kjenner seg trygg i, og der utanforskapet blir til å bere.

Men alt raknar i overgangen frå U. Phil (vidaregåande skole) til ex.phil. saman med ei innkalling til sesjon, som betyr at han må forlate det trygge guterommet.

Fleire av personane har liknande oppheng, ikkje berre i fotball, men i dinosaurar, Donald-blad, leiketraktorar – ting som tar fokuset bort frå det dei fryktar mest av alt, og samtidig lengtar etter: å bli vaksen, finne ein kjærast, å bli del av noko større. Dette turnerer Hæggernes med stil og eleganse, morosamt, slentrande, sjølvreflektert og med syrlege kommentarar retta mot mobbarane som er der heile tida og får ein til å gå omvegar.

Kontinuitet

Dette er altså eit nabolag i Bergen der dei fleste kjenner kvarandre, har gått på same skole, har hatt dei same lærarane, har gått på same ungdomsklubb; somme blir gifte med kvarandre, andre blir gåande som ugifte, og når foreldre døyr eller endar på sjuke- eller aldersheimar, overtar barna huset, pussar opp og leiger ut ein kjellaretasje der ein gammal barndomsvenn kan flytte inn, slik at kontinuiteten kan haldast ved like, utan oppbrot, utan større forflyttingar.

Det som kan velte dette trygge og faste, er dei erotiske understraumane som er der som draum og fantasi i barndommen; i vaksenlivet fører det fort til utruskap, omvegar og bakvegar, noko Hæggernes lar fleire av personane oppleve og på ulike vis komme unna med. Det er ein finstilt psykologi i dette.

Å skrive sjølvbiografisk har vore det vanlege i mange år, og Hæggernes gjer nok også det. Men samtidig transformerer han det sjølvbiografiske til dikting og opprettar dermed eit skilje mellom boka og forfattaren. Det er slik det skal vere.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Kristian S. Hæggernes:

Fotballspillet og andre fortellinger

Cappelen Damm

Fotballspillet og andre fortellinger er den ellevte tittelen frå Kristian S. Hæggernes sidan debuten i 2004. Han starta med fleire fine, reflekterte og lett melankolske diktsamlingar før han gjekk over i prosaen og fann stoffet sitt og forma si i skildringane av eit nabolag i Bergen. Der er oppvekst, pubertet, sjenanse og ein kvernande sjølvrefleksjon berande element i ulike forteljingar med eit persongalleri som blir flytta rundt og bunde saman på kryss og tvers frå dei var barn på 1980-talet til dei i dag er godt vaksne, gutar og jenter, kvinner og menn.

Under eitt dannar dette ein novelleroman med ulike forteljarstemmer, slik tilfellet også var med Ida og Oda (2017), og folk frå tidlegare bøker dukkar også opp i periferien i årets bok, både Ida og Oda og Njål frå Fettere & kusiner (2015).

Kort roman

Tittelnovella kunne like gjerne passere som ein kort roman på vel hundre sider, og her tematiserer Hæggernes det som går igjen i mykje av forfattarskapet: angsten for å forlate guterommet, angsten for å bli vaksen, angsten for å miste kontrollen i sosiale samanhengar. Dette kompenserer forteljaren gjennom eit fotballspel han fekk som tolvåring, der han kan spele kamp etter kamp, cup og serie i fleire divisjonar med opp- og nedrykk, slik at det verkelege livet blir ei fantasiverd han kjenner seg trygg i, og der utanforskapet blir til å bere.

Men alt raknar i overgangen frå U. Phil (vidaregåande skole) til ex.phil. saman med ei innkalling til sesjon, som betyr at han må forlate det trygge guterommet.

Fleire av personane har liknande oppheng, ikkje berre i fotball, men i dinosaurar, Donald-blad, leiketraktorar – ting som tar fokuset bort frå det dei fryktar mest av alt, og samtidig lengtar etter: å bli vaksen, finne ein kjærast, å bli del av noko større. Dette turnerer Hæggernes med stil og eleganse, morosamt, slentrande, sjølvreflektert og med syrlege kommentarar retta mot mobbarane som er der heile tida og får ein til å gå omvegar.

Kontinuitet

Dette er altså eit nabolag i Bergen der dei fleste kjenner kvarandre, har gått på same skole, har hatt dei same lærarane, har gått på same ungdomsklubb; somme blir gifte med kvarandre, andre blir gåande som ugifte, og når foreldre døyr eller endar på sjuke- eller aldersheimar, overtar barna huset, pussar opp og leiger ut ein kjellaretasje der ein gammal barndomsvenn kan flytte inn, slik at kontinuiteten kan haldast ved like, utan oppbrot, utan større forflyttingar.

Det som kan velte dette trygge og faste, er dei erotiske understraumane som er der som draum og fantasi i barndommen; i vaksenlivet fører det fort til utruskap, omvegar og bakvegar, noko Hæggernes lar fleire av personane oppleve og på ulike vis komme unna med. Det er ein finstilt psykologi i dette.

Å skrive sjølvbiografisk har vore det vanlege i mange år, og Hæggernes gjer nok også det. Men samtidig transformerer han det sjølvbiografiske til dikting og opprettar dermed eit skilje mellom boka og forfattaren. Det er slik det skal vere.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Kristian S. Hæggernes transformerer det sjølvbiografiske til dikting.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis