Barnets einsemd
Sivert N. Nesbø borar i barnesinnet og viser lesaren stor tillit.
Sivert N. Nesbø har skrive tre romanar.
Foto: Paal Audestad
Roman
Sivert N. Nesbø:
Sjøen om vinteren
Tiden
Sivert N. Nesbø (f. 1982) frå Førde har så langt gitt ut to stillfarne bygderomanar der underteksten utvidar ei etter måten spinkel og kvardagsnær handling. Den tredje romanen hans, Sjøen om vinteren, går i det same sporet. Likt er det også at persongalleriet i det vesentlege består av foreldre, barn og besteforeldre.
Tolvårig forteljar
Det heile er sett gjennom tolvåringen Eli. Saman med foreldra er ho på ferie hos besteforeldra. Her møter ho to jamaldringar, Selma og Andreas, og saman driv dei med slikt ungar driv med: badar, fiskar, leiker, pratar forsiktig saman og rører så vidt ved det dei inst inne tenkjer på; kroppen som veks og endrar seg, puberteten, barndommen som er over.
God innsikt
Men det meste skjer inni hovudet på Eli. Ho tør ikkje opne seg, ho har opplevd ting på leirskolen som har skremt henne og gjort henne skeptisk til andre ungar. Alt er ikkje slik det ser ut, har ho erfart, og mobbing set gjerne varige spor i sinnet. Derfor er ho heile tida på vakt, også overfor foreldra, som ser ut til å slite i samlivet, utan at Eli greier å finne ut kva som gneg. Her viser Nesbø god innsikt i barnesinnet. Han presenterer Eli for lesaren, utan å tolke henne. Det blir lesaren som ser eit kjenslevart, einsamt og engsteleg barn som opplever framandkjensle midt i kjernefamiliens tilsynelatande idyll.
Nesbø tolkar ikkje Eli, men Eli tolkar alt ho ser: kroppsspråk, blikk, intonasjon, alt som blir sagt, og det som ikkje blir sagt, hengjer ho seg opp i og gjer seg sine tankar om. Ho brenn inne med mange spørsmål som ho prøver å finne ut av på eiga hand, og mistilliten til jamaldringar og til vaksne gjer at ho opplever tilværet som utrygt og skøyrt.
Nesbø har igjen vist at han er god på små flater, og Sjøen om vinteren toler å bli nemnt saman med både Tarjei Vesaas og Torborg Nedreaas’ boringar i barnesinnet.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Sivert N. Nesbø:
Sjøen om vinteren
Tiden
Sivert N. Nesbø (f. 1982) frå Førde har så langt gitt ut to stillfarne bygderomanar der underteksten utvidar ei etter måten spinkel og kvardagsnær handling. Den tredje romanen hans, Sjøen om vinteren, går i det same sporet. Likt er det også at persongalleriet i det vesentlege består av foreldre, barn og besteforeldre.
Tolvårig forteljar
Det heile er sett gjennom tolvåringen Eli. Saman med foreldra er ho på ferie hos besteforeldra. Her møter ho to jamaldringar, Selma og Andreas, og saman driv dei med slikt ungar driv med: badar, fiskar, leiker, pratar forsiktig saman og rører så vidt ved det dei inst inne tenkjer på; kroppen som veks og endrar seg, puberteten, barndommen som er over.
God innsikt
Men det meste skjer inni hovudet på Eli. Ho tør ikkje opne seg, ho har opplevd ting på leirskolen som har skremt henne og gjort henne skeptisk til andre ungar. Alt er ikkje slik det ser ut, har ho erfart, og mobbing set gjerne varige spor i sinnet. Derfor er ho heile tida på vakt, også overfor foreldra, som ser ut til å slite i samlivet, utan at Eli greier å finne ut kva som gneg. Her viser Nesbø god innsikt i barnesinnet. Han presenterer Eli for lesaren, utan å tolke henne. Det blir lesaren som ser eit kjenslevart, einsamt og engsteleg barn som opplever framandkjensle midt i kjernefamiliens tilsynelatande idyll.
Nesbø tolkar ikkje Eli, men Eli tolkar alt ho ser: kroppsspråk, blikk, intonasjon, alt som blir sagt, og det som ikkje blir sagt, hengjer ho seg opp i og gjer seg sine tankar om. Ho brenn inne med mange spørsmål som ho prøver å finne ut av på eiga hand, og mistilliten til jamaldringar og til vaksne gjer at ho opplever tilværet som utrygt og skøyrt.
Nesbø har igjen vist at han er god på små flater, og Sjøen om vinteren toler å bli nemnt saman med både Tarjei Vesaas og Torborg Nedreaas’ boringar i barnesinnet.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Nesbø har igjen vist at han er god på små flater.
Fleire artiklar
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.
Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB
Nato-toppen som sa det han tenkte
Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.
President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Harris blir heimsøkt av inflasjonen
Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.
Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
– Meiningslaust å straffe sjuke
Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.
«Moren» utanfor Munchmuseet.
Foto: Heiko Junge / NTB
«Kva slags motiv hadde Emin for å støype ein salbar skulptur i bronse i tre utgåver under konkurransen?»
Hans Rotmo var ein flåkjefta rabulist og provokatør, skriv Audun Skjervøy.
Hans Rotmo (1948–2024)
«Det er eit før og eit etter Vømmøl Spellmannslag.»