JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Bak fasaden

Ingvils Solstad-Nøis kler av floskelen om «det gode liv».

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ingvild Solstad-Nøis er busett i Tromsø.

Ingvild Solstad-Nøis er busett i Tromsø.

Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Ingvild Solstad-Nøis er busett i Tromsø.

Ingvild Solstad-Nøis er busett i Tromsø.

Foto: Yngve Olsen Sæbbe

2890
20190315
2890
20190315

Roman

Ingvild Solstad-Nøis:

Eid

Oktober

Kjøper ein eit treroms husvære for fire millionar på ei øy i Nord-Noreg, må øya ligge i ein by eller byen ligge på ei øy, og i Nord-Noreg finst det berre eitt alternativ: Tromsø. Utan at det er nemnt direkte, tar Ingvild Solstad-Nøis (f. 1973) lesaren med til Tromsø og Kvaløya som kulisse for handlinga i den tredje romanen sin, vinterstid, i møte med den nyskilte Eid og tenåringsdottera Alida som begge prøver å finne fotfeste i eit nytt miljø, på ein ny skole, i eit nytt nabolag. Det skal vise seg å by på problem.

Etter boka

Forteljaren Eid er ei spesiell dame, ikkje berre gjennom namnet, men også i måten ho møter omverda på. Ho har tatt pause frå doktorgradsarbeid, går heime, trener yoga og pilates og tar lange turar i marka, ser for seg det perfekte samtidig som ho lever i det uperfekte. Ho er tilsynelatande sjølvstendig og reflektert; likevel lever ho etter ei oppskrift, «etter boka», seier ho og gjentar det seinare: «jeg gjorde alt dette etter boka.»

Den tankeverda ho lever i, og det språket ho brukar, er fylt av flosklar, klisjear og pompøse symbol som skal verne henne og dottera mot den traudige realiteten: Dei er isolerte, mislikte, utstøytte i lokalmiljøet. Når ho gjer forsøk på å opprette nye relasjonar, skjer det seg ganske fort, for bak det overflatisk positive og den overdrivne begeistringa hos Eid skjuler det seg ein avgrunn av einsemd, sorg og lengt etter nærleik som folk trekker seg unna. Ho er dessutan nokså dominerande, påtrengande og doserande.

Observant

I dei to første romanane sine viste Solstad-Nøis seg som ein svært observant psykolog med blikk for dei små og avslørande detaljane i mellommenneskelege relasjonar. Dette er styrken i det ho skriv, saman med ein distansert og infam ironi som rammar både personar og miljø, skrive fram i fortetta og poengterte scener som for eksempel når Eid får besøk av helsesøstera ved skolen der Alida er elev. Når helsesøstera går, byr Eid henne ein purreløk ho mista i ein hundebæsj på vegen heim frå butikken. I ein annan scene, mens ho snakkar med eksmannen på Skype, kler ho seg naken i sofaen.

Eid er ein velskriven roman om ei mors relasjon til ei dotter i puberteten og forskyvinga som oppstår når mora mistar kontrollen. Det dei burde snakka om, snakkar dei ikkje om: at dei begge sørger over tapet av ein far. I dette lyset står begge fram som fortapte og sårbare bak fasaden dei forskansar seg bak.

Det perfekte finst ikkje, Eid må innsjå det etter kvart: «Jeg har alltid vært den som vil mest, overfor alle, vil ha mer ut av menneskene, mer mor, venn, mann, mer datter ut av min eneste datter, mer ut av situasjonene, øyeblikkene, dagene og nettene, mer meg.»

Slik er det altså ikkje.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Ingvild Solstad-Nøis:

Eid

Oktober

Kjøper ein eit treroms husvære for fire millionar på ei øy i Nord-Noreg, må øya ligge i ein by eller byen ligge på ei øy, og i Nord-Noreg finst det berre eitt alternativ: Tromsø. Utan at det er nemnt direkte, tar Ingvild Solstad-Nøis (f. 1973) lesaren med til Tromsø og Kvaløya som kulisse for handlinga i den tredje romanen sin, vinterstid, i møte med den nyskilte Eid og tenåringsdottera Alida som begge prøver å finne fotfeste i eit nytt miljø, på ein ny skole, i eit nytt nabolag. Det skal vise seg å by på problem.

Etter boka

Forteljaren Eid er ei spesiell dame, ikkje berre gjennom namnet, men også i måten ho møter omverda på. Ho har tatt pause frå doktorgradsarbeid, går heime, trener yoga og pilates og tar lange turar i marka, ser for seg det perfekte samtidig som ho lever i det uperfekte. Ho er tilsynelatande sjølvstendig og reflektert; likevel lever ho etter ei oppskrift, «etter boka», seier ho og gjentar det seinare: «jeg gjorde alt dette etter boka.»

Den tankeverda ho lever i, og det språket ho brukar, er fylt av flosklar, klisjear og pompøse symbol som skal verne henne og dottera mot den traudige realiteten: Dei er isolerte, mislikte, utstøytte i lokalmiljøet. Når ho gjer forsøk på å opprette nye relasjonar, skjer det seg ganske fort, for bak det overflatisk positive og den overdrivne begeistringa hos Eid skjuler det seg ein avgrunn av einsemd, sorg og lengt etter nærleik som folk trekker seg unna. Ho er dessutan nokså dominerande, påtrengande og doserande.

Observant

I dei to første romanane sine viste Solstad-Nøis seg som ein svært observant psykolog med blikk for dei små og avslørande detaljane i mellommenneskelege relasjonar. Dette er styrken i det ho skriv, saman med ein distansert og infam ironi som rammar både personar og miljø, skrive fram i fortetta og poengterte scener som for eksempel når Eid får besøk av helsesøstera ved skolen der Alida er elev. Når helsesøstera går, byr Eid henne ein purreløk ho mista i ein hundebæsj på vegen heim frå butikken. I ein annan scene, mens ho snakkar med eksmannen på Skype, kler ho seg naken i sofaen.

Eid er ein velskriven roman om ei mors relasjon til ei dotter i puberteten og forskyvinga som oppstår når mora mistar kontrollen. Det dei burde snakka om, snakkar dei ikkje om: at dei begge sørger over tapet av ein far. I dette lyset står begge fram som fortapte og sårbare bak fasaden dei forskansar seg bak.

Det perfekte finst ikkje, Eid må innsjå det etter kvart: «Jeg har alltid vært den som vil mest, overfor alle, vil ha mer ut av menneskene, mer mor, venn, mann, mer datter ut av min eneste datter, mer ut av situasjonene, øyeblikkene, dagene og nettene, mer meg.»

Slik er det altså ikkje.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Eid er ein velskriven roman.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis