JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

🎧 Den nye kvardagen

Maja Lunde har skrive dagbok i dugnadens ånd.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Forfattar Maja Lunde har skrive om dei første dagane etter at pandemien braut ut her i landet.

Forfattar Maja Lunde har skrive om dei første dagane etter at pandemien braut ut her i landet.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Forfattar Maja Lunde har skrive om dei første dagane etter at pandemien braut ut her i landet.

Forfattar Maja Lunde har skrive om dei første dagane etter at pandemien braut ut her i landet.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

2934
20200911
2934
20200911

Lytt til artikkelen:

Dagbok

Maja Lunde:

De første dagene

Aschehoug

Den nyaste boka til Maja Lunde, De første dagene, har ikkje fått noko sjangernemning, men teksten er ei dagbok datert mellom onsdag 12. mars og søndag 29. mars 2020, ein dag-for-dag-tekst som registrerer den nye kvardagen etter at Noreg blei stengd ned som ledd i kampen mot koronaviruset.

Det startar med at ho må forlate biblioteket der ho driv research på den siste romanen i den såkalla klimakvartetten. Bakgrunnen skal vere ein pandemi på Svalbard i 2110, men brått blir ting snudd opp ned, fiksjon og røyndom glir over i kvarandre, og ho får ei slags skrivesperre for romanprosjektet. I staden begynner ho å skrive dagbok om familien på fem, nabolaget og utfordringane som står i kø med heimeskole, heimekontor, arbeidsfordeling mellom vaksne og barn, avstand og handvask, brakkesjuke, alt dette ein må passe på og tilpasse seg i den felles dugnaden som skal redde oss ut av krisa og tilbake til det normale kvardagslivet.

Uro

Samtidig er ho bekymra for foreldra i risikogruppa, og særleg for den demente mormora som blir send frå sjukeheimen til sjukehuset med pustevanskar. Ei anna bekymring ho stadig vender tilbake til, er ein cyste i brystet som må undersøkjast og behandlast, og i ein mareaktig draum ser ho seg sjølv og mannen tjue år fram i tid, ramma av ein pandemi og overlatne til seg sjølv slik mange blir rundt omkring over heile verda.

Ved fleire høve skriv ho om den «verdensfortvilelsen» ho har kjent på under arbeidet med klimakvartetten, men ho løftar også fram det tilpassingsdyktige hos mennesket som ein ressurs, og ho undrar seg: «hvis klimaendringene hadde vært et virus, ville vi handlet, ville vi glemt de små detaljene vi alltid løfter fram som argumenter mot å gjøre noe?»

Skjerpa blikk

Koronapandemien har også skjerpa blikket mot tidlegare pandemiar som er skyvde i bakgrunnen til fordel for anna stoff i pensumlista: «Hvorfor er krigen pensum på alle skoler, mens spanskesyken ikke er stort mer enn et navn, noe som nevnes i en bisetning?»

De første dagene er skrivne med varme og omsorg for dei næraste, og hos Maja Lunde er det å leve berekraftig eit viktig innslag i kvardagen. Derfor steller ho i grønsakhagen, ho kjøper brukt på nettet med større eller mindre suksess, og når ho skaffar ei brukt og ubrukeleg trampoline til ungane, blir det eit sjølvironisk smil i teksten.

Mange vil kjenne seg igjen i De første dagene, og det er kanskje poenget med boka; å skape eit rom for gjenkjenning, slik at lesaren kan sjå at slik har vi det, alle saman, mens korona minutt for minutt flimrar over skjermen, og vi vaskar hendene, og vi held avstand, og vi gjer alt vi må gjere, for at dette skal bli bra igjen.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lytt til artikkelen:

Dagbok

Maja Lunde:

De første dagene

Aschehoug

Den nyaste boka til Maja Lunde, De første dagene, har ikkje fått noko sjangernemning, men teksten er ei dagbok datert mellom onsdag 12. mars og søndag 29. mars 2020, ein dag-for-dag-tekst som registrerer den nye kvardagen etter at Noreg blei stengd ned som ledd i kampen mot koronaviruset.

Det startar med at ho må forlate biblioteket der ho driv research på den siste romanen i den såkalla klimakvartetten. Bakgrunnen skal vere ein pandemi på Svalbard i 2110, men brått blir ting snudd opp ned, fiksjon og røyndom glir over i kvarandre, og ho får ei slags skrivesperre for romanprosjektet. I staden begynner ho å skrive dagbok om familien på fem, nabolaget og utfordringane som står i kø med heimeskole, heimekontor, arbeidsfordeling mellom vaksne og barn, avstand og handvask, brakkesjuke, alt dette ein må passe på og tilpasse seg i den felles dugnaden som skal redde oss ut av krisa og tilbake til det normale kvardagslivet.

Uro

Samtidig er ho bekymra for foreldra i risikogruppa, og særleg for den demente mormora som blir send frå sjukeheimen til sjukehuset med pustevanskar. Ei anna bekymring ho stadig vender tilbake til, er ein cyste i brystet som må undersøkjast og behandlast, og i ein mareaktig draum ser ho seg sjølv og mannen tjue år fram i tid, ramma av ein pandemi og overlatne til seg sjølv slik mange blir rundt omkring over heile verda.

Ved fleire høve skriv ho om den «verdensfortvilelsen» ho har kjent på under arbeidet med klimakvartetten, men ho løftar også fram det tilpassingsdyktige hos mennesket som ein ressurs, og ho undrar seg: «hvis klimaendringene hadde vært et virus, ville vi handlet, ville vi glemt de små detaljene vi alltid løfter fram som argumenter mot å gjøre noe?»

Skjerpa blikk

Koronapandemien har også skjerpa blikket mot tidlegare pandemiar som er skyvde i bakgrunnen til fordel for anna stoff i pensumlista: «Hvorfor er krigen pensum på alle skoler, mens spanskesyken ikke er stort mer enn et navn, noe som nevnes i en bisetning?»

De første dagene er skrivne med varme og omsorg for dei næraste, og hos Maja Lunde er det å leve berekraftig eit viktig innslag i kvardagen. Derfor steller ho i grønsakhagen, ho kjøper brukt på nettet med større eller mindre suksess, og når ho skaffar ei brukt og ubrukeleg trampoline til ungane, blir det eit sjølvironisk smil i teksten.

Mange vil kjenne seg igjen i De første dagene, og det er kanskje poenget med boka; å skape eit rom for gjenkjenning, slik at lesaren kan sjå at slik har vi det, alle saman, mens korona minutt for minutt flimrar over skjermen, og vi vaskar hendene, og vi held avstand, og vi gjer alt vi må gjere, for at dette skal bli bra igjen.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Mange vil kjenne seg igjen i De første dagene, og det er kanskje poenget med boka.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis