Biletet og eg
Selfie frå 1920.
Har du stått framføre eit kjent kunstverk og kjent det krible i fingrane etter å fiske fram mobilen? Då er du i godt selskap. Sidan fotografiet vart oppfunne, har hangen til å ta såkalla selfiar vore der. Og med smarttelefonen har det teke heilt av. Nyvinningar vert gjerne snappa kjapt opp på kunstfeltet, og smarttelefonen er for lengst nytta som skapande verktøy for kunstnarar og som plattform for visning av kunst. Mange museum legg opp til bruk av mobil i utstillingsrommet. Med ein smarttelefon i handa kan museumsbesøket nå nye høgder – ein kan attpåtil besøke museum verda over gjennom ulike simulatorar. Her skjer det svært mykje spennande.
Men i denne artikkelen er eg gledesdreparen som ser på den mørke sida av smarttelefonen. Den prislønte britiske serien Black Mirror tek opp korleis vi lèt oss forføre av ny teknologi, som er så behageleg at vi lèt att auga for bieffektane. I Black Mirror møter vi geniale vidareutviklingar av vår tids nyaste teknologi, som etter kvart får svært uhyggelege konsekvensar. Serien er såleis ein brutal augeopnar.
Eit viktig tema når det gjeld kunstopplevingar, er nærværet: at ein er fullt ut til stades. Dersom ein tek til å grunde over kva ein skal ha til middag, kan ein like godt gå ut av museet. Til alle tider har det vore ei utfordring å legge frå seg andre tankar, og bygge opp nok fokus til at verket talar til deg.
Enno er smarttelefonen ny, men det er gjort noko forsking om korleis smarttelefonane verkar inn på korleis vi ser på kunst. Det er vel inga overrasking at studiane viser at stadig fikling med mobiltelefonen gjer oss langt mindre konsentrerte. Til og med når telefonen ligg i lomma, vert viljen til å konsentrere seg merkbart dårlegare. Også når testpersonane på førehand har bestemt seg for å ikkje ta telefonen sjølv om det ringer eller plingar. Endåtil om han var avslått, verkar han inn på konsentrasjonen.
Det vert også vanskelegare å ta med seg opplevingane frå utstillinga heim. Hjernen treng tid og rom for å overføre informasjon frå korttidsminnet til langtidsminnet. Ein studie frå Kungliga Tekniska högskolan (2013) viser at hjernen kan verte overbelasta av den konstante rykkinga frå trådane til omverda. Resultatet kan vere at du snart har gløymt korleis utstillinga var, same kor godt du likte henne.
Her vil du kanskje argumentere med at det derfor er smart å ta bilete av det ein ser. Ein studie ved Temple University (2013) målte nettopp om ein hugsa verka frå ein museumsrunde betre av å fange dei med kameralinsa. Overraskande nok kom forskarane fram til at testpersonane hugsa mindre av verka av å fotografere dei.
Så det er ingen veg utanom: Mobilen må leggast att i oppbevaringsskåpet på museet. Så kan du heller snike deg til ein selfie på veg ut.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Har du stått framføre eit kjent kunstverk og kjent det krible i fingrane etter å fiske fram mobilen? Då er du i godt selskap. Sidan fotografiet vart oppfunne, har hangen til å ta såkalla selfiar vore der. Og med smarttelefonen har det teke heilt av. Nyvinningar vert gjerne snappa kjapt opp på kunstfeltet, og smarttelefonen er for lengst nytta som skapande verktøy for kunstnarar og som plattform for visning av kunst. Mange museum legg opp til bruk av mobil i utstillingsrommet. Med ein smarttelefon i handa kan museumsbesøket nå nye høgder – ein kan attpåtil besøke museum verda over gjennom ulike simulatorar. Her skjer det svært mykje spennande.
Men i denne artikkelen er eg gledesdreparen som ser på den mørke sida av smarttelefonen. Den prislønte britiske serien Black Mirror tek opp korleis vi lèt oss forføre av ny teknologi, som er så behageleg at vi lèt att auga for bieffektane. I Black Mirror møter vi geniale vidareutviklingar av vår tids nyaste teknologi, som etter kvart får svært uhyggelege konsekvensar. Serien er såleis ein brutal augeopnar.
Eit viktig tema når det gjeld kunstopplevingar, er nærværet: at ein er fullt ut til stades. Dersom ein tek til å grunde over kva ein skal ha til middag, kan ein like godt gå ut av museet. Til alle tider har det vore ei utfordring å legge frå seg andre tankar, og bygge opp nok fokus til at verket talar til deg.
Enno er smarttelefonen ny, men det er gjort noko forsking om korleis smarttelefonane verkar inn på korleis vi ser på kunst. Det er vel inga overrasking at studiane viser at stadig fikling med mobiltelefonen gjer oss langt mindre konsentrerte. Til og med når telefonen ligg i lomma, vert viljen til å konsentrere seg merkbart dårlegare. Også når testpersonane på førehand har bestemt seg for å ikkje ta telefonen sjølv om det ringer eller plingar. Endåtil om han var avslått, verkar han inn på konsentrasjonen.
Det vert også vanskelegare å ta med seg opplevingane frå utstillinga heim. Hjernen treng tid og rom for å overføre informasjon frå korttidsminnet til langtidsminnet. Ein studie frå Kungliga Tekniska högskolan (2013) viser at hjernen kan verte overbelasta av den konstante rykkinga frå trådane til omverda. Resultatet kan vere at du snart har gløymt korleis utstillinga var, same kor godt du likte henne.
Her vil du kanskje argumentere med at det derfor er smart å ta bilete av det ein ser. Ein studie ved Temple University (2013) målte nettopp om ein hugsa verka frå ein museumsrunde betre av å fange dei med kameralinsa. Overraskande nok kom forskarane fram til at testpersonane hugsa mindre av verka av å fotografere dei.
Så det er ingen veg utanom: Mobilen må leggast att i oppbevaringsskåpet på museet. Så kan du heller snike deg til ein selfie på veg ut.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.