Arkivet: Brad Mehldau
Grammyprisvinnar Brad Mehldau har gjeve ut plater og spelt konsertar sidan tidleg i 1990-åra.
Foto: Bradmehldaumusic.com
Vel eit par veker har gått sidan den amerikanske jazzpianisten Brad Mehldau inntok Victoria Nasjonal Jazzscene, med Larry Grenadier på bass og Jeff Ballard på trommer. Eg var heldig nok til å vere der ein av kveldane og kan konstatere at Mehldaus øydelagde sko – «eg tenkte eg skulle seie til dykk at eg er klar over det, at den eine skoen min er i ferd med å falle frå kvarandre» – ikkje hindra den utruleg samspelte trioen frå å gi publikum ei stor oppleving.
Kva skal ein trekkje fram? Vi fekk høyre ein ny ballade som er så ny at han enno ikkje har fått namn, og som eg vil håpe snart vert å høyre på ei plate, og så var det artig at Mehldau løfta fram det mange nok vil tenkje på som ei skikkeleg sviske: Bruno Martinos «Etate». Komposisjonen til italienske Martino (1925–2000) er frå 1960 og har vorte tolka av eit koppel med jazzpianistar opp gjennom (og gudane må vite i kor mange pianobarar). Denne kvelden på Victoria, ein av favorittklubbane til karane på scenen, skal vi tru hovudpersonen sjølv, og det er det ingen grunn til ikkje å gjere, vart det pusta nytt liv i songen, med sin søte, vare melankoli.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Vel eit par veker har gått sidan den amerikanske jazzpianisten Brad Mehldau inntok Victoria Nasjonal Jazzscene, med Larry Grenadier på bass og Jeff Ballard på trommer. Eg var heldig nok til å vere der ein av kveldane og kan konstatere at Mehldaus øydelagde sko – «eg tenkte eg skulle seie til dykk at eg er klar over det, at den eine skoen min er i ferd med å falle frå kvarandre» – ikkje hindra den utruleg samspelte trioen frå å gi publikum ei stor oppleving.
Kva skal ein trekkje fram? Vi fekk høyre ein ny ballade som er så ny at han enno ikkje har fått namn, og som eg vil håpe snart vert å høyre på ei plate, og så var det artig at Mehldau løfta fram det mange nok vil tenkje på som ei skikkeleg sviske: Bruno Martinos «Etate». Komposisjonen til italienske Martino (1925–2000) er frå 1960 og har vorte tolka av eit koppel med jazzpianistar opp gjennom (og gudane må vite i kor mange pianobarar). Denne kvelden på Victoria, ein av favorittklubbane til karane på scenen, skal vi tru hovudpersonen sjølv, og det er det ingen grunn til ikkje å gjere, vart det pusta nytt liv i songen, med sin søte, vare melankoli.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.