JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

27. mai 1960

Eg skal ta alt eg sagt attende. Umsetjingi av Odyssevs-kvædet er makelaus. Jau, Garborg var språkmeister.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2361
20230901
2361
20230901

Byrja slåtten. Gjort innkjøp. Vatna, gjeve kålplantone salpeter. Lese lenger i Odyssevs-kvædet. Eg er no komen til sjuande songen. Herleg! Dette kvædet er meir moderne enn Iliaden, meir ledugt, meir mangslunge, meir menneskjeleg.

Eg har fyrr lese litt her og der, men eg har liksom ikkje kome til rettes med Garborg; eg har alltid tykt at han var altfor fri i språkbruken, serleg at han nytta for mykje umkasta ordstilling. Eg skal ta alt eg sagt attende. Umsetjingi av Odyssevs-kvædet er makelaus. Jau, Garborg var språkmeister.

Det er tungt stoff dette, og songane til Homer vert litt umstendelege og tungføre, vil me tykkja, men Garborg fær dei til å lyfta seg, i veldig ro. Tenk berre på skildringi då Odyssevs sigler frå nymfa Kalypso. Ein gløymer motmæle. Og ein ser at alle umkasti i setningar og ord likevel er vortne til mektige, verknadsfulle stilråder.

Gilbert Murray segjer elles at originalen kryr av inversjonar, so det er i god gresk stil. Vandvik vert stiv og kvardagsleg samanlikna med Garborg, det ser eg no; men han er god, han òg, svært god. Og sikkert svært pålitelig.

29. mai: Eg held no på nittande songen. Eg lyt nok segja at det varer og rekk og er litt lang­drjugt fyrr striden med friarane tek til, han er seig og umstendeleg, Homer, gjev seg god tid; kanskje er han vel vitande um at han no rett langpiner alle, dei er huga å vita kor dette ber av. Men nei, han er ikkje snøgg med å koma med endelykti.

I nittande songen er elles ei forvitneleg utsegn um draumar, dei falske og dei ekte, dei som kjem inn gjenom filsbeinsporten, og dei som kjem gjenom hornporten. Vinje har lært mykje av grekarane. Han gledde seg yver at han atter fekk sjå våren bløma, og isen fljota frå landet.

Nett dette: å gleda seg yver å kunna få sjå sol og dag, vår og sumar, vinter og haust, i det heile å vera i livet, gledde grekarane seg yver. Det er det største av alt, kor livet elles kan vera. Døden og livet etter dette er ikkje noko å trå etter. Det er i beste fall stille og skuggeheim, som det stend hjå Hölderlin.

30. mai: Ei vike tok lesnaden av Odyssevs meg. Og ikkje noko pliktslesnad. Nei, moro har det vore. So du syp etter anden.

Kvar veke trykkjer vi eit utdrag frå Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, Samlaget 2000.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Byrja slåtten. Gjort innkjøp. Vatna, gjeve kålplantone salpeter. Lese lenger i Odyssevs-kvædet. Eg er no komen til sjuande songen. Herleg! Dette kvædet er meir moderne enn Iliaden, meir ledugt, meir mangslunge, meir menneskjeleg.

Eg har fyrr lese litt her og der, men eg har liksom ikkje kome til rettes med Garborg; eg har alltid tykt at han var altfor fri i språkbruken, serleg at han nytta for mykje umkasta ordstilling. Eg skal ta alt eg sagt attende. Umsetjingi av Odyssevs-kvædet er makelaus. Jau, Garborg var språkmeister.

Det er tungt stoff dette, og songane til Homer vert litt umstendelege og tungføre, vil me tykkja, men Garborg fær dei til å lyfta seg, i veldig ro. Tenk berre på skildringi då Odyssevs sigler frå nymfa Kalypso. Ein gløymer motmæle. Og ein ser at alle umkasti i setningar og ord likevel er vortne til mektige, verknadsfulle stilråder.

Gilbert Murray segjer elles at originalen kryr av inversjonar, so det er i god gresk stil. Vandvik vert stiv og kvardagsleg samanlikna med Garborg, det ser eg no; men han er god, han òg, svært god. Og sikkert svært pålitelig.

29. mai: Eg held no på nittande songen. Eg lyt nok segja at det varer og rekk og er litt lang­drjugt fyrr striden med friarane tek til, han er seig og umstendeleg, Homer, gjev seg god tid; kanskje er han vel vitande um at han no rett langpiner alle, dei er huga å vita kor dette ber av. Men nei, han er ikkje snøgg med å koma med endelykti.

I nittande songen er elles ei forvitneleg utsegn um draumar, dei falske og dei ekte, dei som kjem inn gjenom filsbeinsporten, og dei som kjem gjenom hornporten. Vinje har lært mykje av grekarane. Han gledde seg yver at han atter fekk sjå våren bløma, og isen fljota frå landet.

Nett dette: å gleda seg yver å kunna få sjå sol og dag, vår og sumar, vinter og haust, i det heile å vera i livet, gledde grekarane seg yver. Det er det største av alt, kor livet elles kan vera. Døden og livet etter dette er ikkje noko å trå etter. Det er i beste fall stille og skuggeheim, som det stend hjå Hölderlin.

30. mai: Ei vike tok lesnaden av Odyssevs meg. Og ikkje noko pliktslesnad. Nei, moro har det vore. So du syp etter anden.

Kvar veke trykkjer vi eit utdrag frå Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, Samlaget 2000.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Foto: Geir Olsen / NTB

Ordskifte

«Eg trur ikkje 'folk flest' er klimaskeptikarar, dei er derimot sterkt imot tiltaka som vert sette inn.»

TrondSundby
Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Foto: Geir Olsen / NTB

Ordskifte

«Eg trur ikkje 'folk flest' er klimaskeptikarar, dei er derimot sterkt imot tiltaka som vert sette inn.»

TrondSundby
Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Foto: Hedda Cecilie Hagen

BokMeldingar

Kielland i fyr og flamme

Erik Bjerck Hagen gjev oss eit gjensyn med heile romanuniverset til Alexander Kielland og klarer å visa fram kvalitetane.

Jan Inge Sørbø
Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Foto: Hedda Cecilie Hagen

BokMeldingar

Kielland i fyr og flamme

Erik Bjerck Hagen gjev oss eit gjensyn med heile romanuniverset til Alexander Kielland og klarer å visa fram kvalitetane.

Jan Inge Sørbø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis