12. januar 1971
«Og Hedda, ja henne kunde ein segja mykje stygt um! Frigid, det var no ein ting. Likevel, ho held sine rov.»
Mor 98 år. Høg alder. Like klår og prati.
Hedda Gabler skal upp på Det Norske Teatret. Eg har set det ein gong, lese det mange gonger. Og las det uppatt i går kveld. Høver til «one sitting». Tesmann, Daniel Løvborg. Legg merke til namni. Tesmann, held seg til tesane, ordet, det som er gjort, samlaren, kommentatoren. Elles ein snild mann. Daniel Løvborg. Daniel i løvehola. Den djerve, den nyskapande, vegbrøytaren.
Og Hedda, ja henne kunde ein segja mykje stygt um! Frigid, det var no ein ting. Likevel, ho held sine rov. Sjølv skyt ho idealet ut i det uendelege til det umogeleg, då er ho trygg, det kan ikkje verta noko av. For ho er redd røyndi, livet, seksualangst er vel eit ord her. Hedda er kanskje den mest fasinerande kvinna hjå Ibsen.
Elles, privat merknad: Det slær ein kor bundne desse menneski er, bundne av konvensjonar! Kor lite dei maktar å brjota ut, ta sin lagnad i si eigi hand! Thea, stakkar, er den einaste som vågar noko. Sant nok, Løvborg og Hedda vågar å drepa seg, og det er djervt nok, men er det noko løysing?
Er det ikkje nett her løyndomen ved Ibsen ligg, observeringi av dei strenge reglar, konvensjonane i det gode selskap, og dei små broti som sume gjer på desse reglane. Han er som ein overdomar ved eit sjakkspel, legg merke til spelet og dei ulovlege trekk!
Personane hjå Ibsen, endåtil upprørarane, gjer sjeldan heilt uventa kast, er sjeldan fantastiske. Dei med er bundne av det konvensjonelle, dei er ikkje frie, lever ikkje på eit sjølvstendig plan, i ei onnor verd.
Det er det fornuftsbundne som fasinerar hjå Ibsen, han er alltid på det trivielle plan. Og det likar borgaren. Ibsen er borgaren. Religiøse menneske finn ein ikkje, berre ein og annan teolog. Marionettar, utan sjel og sjeleliv, utan djupn. Ein og annan forskruva idealist med «ideale fordringar».
Tenk på menneski hjå Tolstoy og Dostojevskij! Dei reagerar menneskeleg, på ein heilt annan måte. Ibsen er mekanikk. Var mekanikk sjølv. Ibsens verk er hans eige liv. Ver viss. Difor er hans biografi lykjelen til hans verk. Det ser ein på han. Ta Jonas Lie! Der finn ein menneske!
Det er so mykje rett i Amalie Skrams og Hamsuns dom um Ibsen! «Det bliver aldrig Menneske af ham,» skriv ho i eit brev til Garborg.
Kvar veke trykkjer vi eit utdrag frå Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, Samlaget 2000.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mor 98 år. Høg alder. Like klår og prati.
Hedda Gabler skal upp på Det Norske Teatret. Eg har set det ein gong, lese det mange gonger. Og las det uppatt i går kveld. Høver til «one sitting». Tesmann, Daniel Løvborg. Legg merke til namni. Tesmann, held seg til tesane, ordet, det som er gjort, samlaren, kommentatoren. Elles ein snild mann. Daniel Løvborg. Daniel i løvehola. Den djerve, den nyskapande, vegbrøytaren.
Og Hedda, ja henne kunde ein segja mykje stygt um! Frigid, det var no ein ting. Likevel, ho held sine rov. Sjølv skyt ho idealet ut i det uendelege til det umogeleg, då er ho trygg, det kan ikkje verta noko av. For ho er redd røyndi, livet, seksualangst er vel eit ord her. Hedda er kanskje den mest fasinerande kvinna hjå Ibsen.
Elles, privat merknad: Det slær ein kor bundne desse menneski er, bundne av konvensjonar! Kor lite dei maktar å brjota ut, ta sin lagnad i si eigi hand! Thea, stakkar, er den einaste som vågar noko. Sant nok, Løvborg og Hedda vågar å drepa seg, og det er djervt nok, men er det noko løysing?
Er det ikkje nett her løyndomen ved Ibsen ligg, observeringi av dei strenge reglar, konvensjonane i det gode selskap, og dei små broti som sume gjer på desse reglane. Han er som ein overdomar ved eit sjakkspel, legg merke til spelet og dei ulovlege trekk!
Personane hjå Ibsen, endåtil upprørarane, gjer sjeldan heilt uventa kast, er sjeldan fantastiske. Dei med er bundne av det konvensjonelle, dei er ikkje frie, lever ikkje på eit sjølvstendig plan, i ei onnor verd.
Det er det fornuftsbundne som fasinerar hjå Ibsen, han er alltid på det trivielle plan. Og det likar borgaren. Ibsen er borgaren. Religiøse menneske finn ein ikkje, berre ein og annan teolog. Marionettar, utan sjel og sjeleliv, utan djupn. Ein og annan forskruva idealist med «ideale fordringar».
Tenk på menneski hjå Tolstoy og Dostojevskij! Dei reagerar menneskeleg, på ein heilt annan måte. Ibsen er mekanikk. Var mekanikk sjølv. Ibsens verk er hans eige liv. Ver viss. Difor er hans biografi lykjelen til hans verk. Det ser ein på han. Ta Jonas Lie! Der finn ein menneske!
Det er so mykje rett i Amalie Skrams og Hamsuns dom um Ibsen! «Det bliver aldrig Menneske af ham,» skriv ho i eit brev til Garborg.
Kvar veke trykkjer vi eit utdrag frå Olav H. Hauges Dagbok 1924–1994, Samlaget 2000.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?