JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

1. januar 1968

Olav H. Hauge-dagbøkene: Baudelaire kjem meg i tankane når eg les um Dostojevskijs lidingsliv, han òg smidde si naud og sine laster og sin sjukdom um til kunst, endå mykje av hans lagnad var sjølvvalda.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2341
20231020
2341
20231020

Meir um Dostojevskij. «Was Strafe und Prüfung scheint wird dem Wissenden Hilfe, was den Menschen in die Knie stürzen soll, richtet den Dichter erst eigenlich auf … Jeden Blitz, der ihn trifft, fängt er auf und verwandelt, was ihn verbrennen sollte, in seelisches Feuer und schöpferisches Ekstase.» Zweig (Baumeister der Welt)

Og han held fram: «Was einen Schwächeren zermalmt hätte, stählt diesem Ekstätiker nur die Kraft.»

Og Zweig nemner so Wilde, som òg hamna i tukthus, som døme på korleis ein fin yverklassemann tek denne lagnaden. Wilde skjemmest yver sine medfangar; Dostojevskil søkjer deira lag og vil vinna dei, vera som ein av dei.

Og so fallsykja. Han elska desse stundene då han fekk uppleva ekstasen og synene, då alt loga upp i all-kjensle og samklang. Men etterpå kom naudi og elendet, han kjøpte desse stundene dyrt. Og likevel: han klaga aldri, og vilde ikkje vore sjukdomen forutan. Sjå elles Idioten.

Stutt sagt, kome sorg, kome ulukke, kome sæle og fred, det kjem ut på eitt, berre du brukar det, det skal alt tena til velsigning, dette lærer Dostojevskij’s liv deg.

Baudelaire kjem meg i tankane når eg les um Dostojevskijs lidingsliv, han òg smidde si naud og sine laster og sin sjukdom um til kunst, endå mykje av hans lagnad var sjølvvalda.

Ein annan, av edlare slag, er Nerval, endå han tapte. Fröding er òg ein, endå han ikkje greidde segja ja som Dostojevskij. Nei, det er ikkje mange som han. Ingen.

Hölderlin er noko for seg sjølv, kanskje den største. Det er ikkje sagt han vilde utatt or sitt rike (berget), der var ljuvt å vera, kall han galen, det er ikkje sagt verdi forstår han. Eg kan forstå han. Den skrivingi – kva er vel det, når alt kjem til alt?

Men, og her kjem me inn på noko: Skylnaden for «der einzig wach Wiederkehrenden, peinlichsten Beschreibung aus dem Land der Schatten und Flammen» – koma med den, gjeva att upplevingane.

Det var det Dostojevskij gjorde. Hölderlin tagde. Nerval gjorde mykje, etter evne. Himmel og helvite, liv og død, sæle og avmakt, Dostojevskij prøver ikkje foreina dei i harmoni, nei, han svingar alltid frå eine ytterpunktet til det andre.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Meir um Dostojevskij. «Was Strafe und Prüfung scheint wird dem Wissenden Hilfe, was den Menschen in die Knie stürzen soll, richtet den Dichter erst eigenlich auf … Jeden Blitz, der ihn trifft, fängt er auf und verwandelt, was ihn verbrennen sollte, in seelisches Feuer und schöpferisches Ekstase.» Zweig (Baumeister der Welt)

Og han held fram: «Was einen Schwächeren zermalmt hätte, stählt diesem Ekstätiker nur die Kraft.»

Og Zweig nemner so Wilde, som òg hamna i tukthus, som døme på korleis ein fin yverklassemann tek denne lagnaden. Wilde skjemmest yver sine medfangar; Dostojevskil søkjer deira lag og vil vinna dei, vera som ein av dei.

Og so fallsykja. Han elska desse stundene då han fekk uppleva ekstasen og synene, då alt loga upp i all-kjensle og samklang. Men etterpå kom naudi og elendet, han kjøpte desse stundene dyrt. Og likevel: han klaga aldri, og vilde ikkje vore sjukdomen forutan. Sjå elles Idioten.

Stutt sagt, kome sorg, kome ulukke, kome sæle og fred, det kjem ut på eitt, berre du brukar det, det skal alt tena til velsigning, dette lærer Dostojevskij’s liv deg.

Baudelaire kjem meg i tankane når eg les um Dostojevskijs lidingsliv, han òg smidde si naud og sine laster og sin sjukdom um til kunst, endå mykje av hans lagnad var sjølvvalda.

Ein annan, av edlare slag, er Nerval, endå han tapte. Fröding er òg ein, endå han ikkje greidde segja ja som Dostojevskij. Nei, det er ikkje mange som han. Ingen.

Hölderlin er noko for seg sjølv, kanskje den største. Det er ikkje sagt han vilde utatt or sitt rike (berget), der var ljuvt å vera, kall han galen, det er ikkje sagt verdi forstår han. Eg kan forstå han. Den skrivingi – kva er vel det, når alt kjem til alt?

Men, og her kjem me inn på noko: Skylnaden for «der einzig wach Wiederkehrenden, peinlichsten Beschreibung aus dem Land der Schatten und Flammen» – koma med den, gjeva att upplevingane.

Det var det Dostojevskij gjorde. Hölderlin tagde. Nerval gjorde mykje, etter evne. Himmel og helvite, liv og død, sæle og avmakt, Dostojevskij prøver ikkje foreina dei i harmoni, nei, han svingar alltid frå eine ytterpunktet til det andre.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis