JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

🎧 Eit mord så låkt

For dei som no vil skru tida attende, kjem ein song om ei hending i 1963.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Bob Dylan ved Kronborg, «Hamlets slott», i Danmark i mai 1966.

Bob Dylan ved Kronborg, «Hamlets slott», i Danmark i mai 1966.

Foto: Jan Persson / Bettmann / Contributor

Bob Dylan ved Kronborg, «Hamlets slott», i Danmark i mai 1966.

Bob Dylan ved Kronborg, «Hamlets slott», i Danmark i mai 1966.

Foto: Jan Persson / Bettmann / Contributor

6428
20200403
6428
20200403

Lytt til artikkelen:

SONGTEKST

BOB DYLAN:

Murder Most Foul

Special Rider Music

Åtte år etter at han sist gav ut eigne songar, gjev Bob Dylan no ut ein ukjend ballade om mordet på president John F. Kennedy i 1963. Kvifor nett no, vert det spurt. Som andre musikarar har Dylan fått ledig tid. I dag skulle han etter planen hatt fyrste kviledag på ein fire vekers konsertserie i Japan – avlyst på grunn av virusepidemien. 

Han har spela meir enn 3000 konsertar og avlyser sjeldan. I 1997 avlyste han ein Europa-turné på grunn av ein infeksjon i hjarteposen. Neste år vert han 80. No kom ein uventa pause. Somme ryd i hagen, andre i arkiva. Der fann han «ein upublisert song som me spela inn for ei tid sidan, og som de kanskje finn interessant». Slik stod det i den korte meldinga som fylgde då han gav ut «Murder Most Foul». 

Skoten som ei bikkje

Han resiterer meir enn han syng, som på «Last Thoughts on Woody Guthrie» frå Town Hall i New York i 1963, men no mørkare, langsamare og djupare, med eit varsamt komp: piano, strykarar og visp. Fyrste strofe skildrar rakt og rått sjølve mordet, med hint om dei som stod bak. Versemålet er blandatakt, fjernt frå allsong, i rima kuplettar. Dei fem fyrste:

 

Det var ein mørk dag i Dallas 

i november sekstitre

Ein dag som vert hugsa 

for vanheider og ve

President Kennedy sat 

i sitt køyretøy

Ein dag for å leva 

og ein dag for å døy

Ført som eit offerlam 

til ein slaktarbenk

sa han: «Veit de kven eg er?

Vent, gutar, tenk»

«Me veit kven du er,

det er det som er så bra»

Han sat framleis i bilen 

då dei skaut hovudet av

Skoten som ei bikkje 

midt på høglys dag

Klokka veit tida

No slo ho eit slag

Neste strofe gøymer eit kontrafaktisk spørsmål: Korleis hadde USA og verda utvikla seg om John F. Kennedy hadde fått halde fram som president, lat oss seia til 1968? I ein vill leik med uomsetjelege referansar og ordspel («The Beatles are comin,’ they’re gonna hold your hand») tek teksten no føre seg hysteriet og valden i pop-, hippie- og satanistrørsla i dei fyrste åra etter mordet: Beatles og «den britiske invasjonen» av USA frå 1964, Hair, Woodstock-samlinga sumaren 1969, den valdelege og fatale Altamont-konserten med Rolling Stones i California same vinter. Mordet prega motkulturen, som har prega oss. Korleis vart Dylan prega?

Han var aldri hippie. Alt i 1966 forlét han ungdomskulturen og vart fembarnsfar på bygda, der han på karakteristisk vis uttalte: «Mordet gjekk ikkje så inn på meg som folk trur; då ville eg ha skrive ein song om det.» No har han gjort det. 

22. november 1963 forandra 22-åringen, som om ein draum brast. I august hadde han sunge borgarrettssongar for heile nasjonen under Fridomsmarsjen med Martin Luther King jr. i Washington. Etter mordet vart han kjend som ein narkoman nihilist med nonsjalante utsegner om Vietnam-krigen. Den muntre trubaduren snerra no til publikum. Handlar det kontrafaktiske spørsmålet om han sjølv òg?

Hamlet

«Murder Most Foul» – songtittel og refrengledd – er henta frå William Shakespeares Hamlet (ca. 1600). Etter at Claudius har myrda bror sin – kongen, far til prins Hamlet –?tek han over trona og kona hans. Attergangaren av den myrda kongen ber sonen om å hemna «murder most foul» –?«eit mord så låkt», som det heiter i attdiktinga til Hartvig Kiran (1967); her treffer han best av dei norske Hamlet-attdiktarane. 

Med Hamlet reiser songen seg frå eit samtidshistorisk og sjølvbiografisk plan til eit mytisk. Kven skal hemna Kennedy? I «Murder Most Foul» trer Kennedy inn i skodespelet, omtala som kongen:

Kven av dei tusental 

samla den gongen 

såg at dei blåste ut 

hjernen på kongen?

Shakespeare-referansane hjå Dylan er ikkje noko som har kome dei siste åra, med albumtittelen Tempest (2012) og nobelprisen. Frå 1964 likna han meir og meir ein Hamlet etter mordet på faren, ein farleg gjøglar og mystisk språksjonglør som spela vanvitig, rockens fyrste surrealist. Tre veker etter mordet laga han skandale då han tok imot ein borgarrettspris og i talen sa at han «såg noko av seg sjølv i Lee Oswald». Han spela konsertar i ein skreddarsydd, harlekinmønstra dress og forvirra verdspressa med gåter og ordspel slik Hamlet turnerte Polonius, rådgjevaren til Claudius. «Eg likte aldri Pound og Eliot. Eg likar Shakespeare», sa han i 1966, «ravande skakk og ein kosmisk amfetaminhjerne». Same år la Dylan målmedvite ei fotoferd til Kronborg i Danmark, slottet Shakespeare nytta i Hamlet. 

Andre har samanlikna dei to. Leonard Cohen uttalte ein gong: «Bob Dylan er ein skapnad som dukkar opp kvart tredje eller fjerde hundreår.»

Meisterverk

Songen held fram i sytten minutt. Slik Hamlet er Shakespeares lengste verk, er «Murder Most Foul» Dylans lengste – på dei snart 60 åra han har gjeve ut songar, lengst i tid (17:00) og tekst (84 kuplettar, 7200 teikn, fleire enn i denne artikkelen). Lengst og fremst, i lag med langsongar som «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» (1966), «Joey» (1976), «Brownsville Girl» (1986), «Highlands» (1997), «Ain’t Talkin’» (2006) og «Tempest» (2012) – eitt meisterverk minst frå kvart av dei no sju tiåra. 

Songen endar i ei speleliste på 70 liner og endå fleire songar, ei oppramsing av kva me lyt spela no som me har tid, ein spegel av den amerikanske songskatten Dylan har studert sidan 1950-åra, og presentert på konsertar og album og i radio. Stundom vert spelelista stykka opp av fleire detaljar kring presidentmordet, somme av dei så obskure at dei er skrivne av ein som har fordjupa seg i saka. Så held spelelista fram, heilt til dagen i dag. Den referansemetta songteksten tek slutt med ein sjølvreferanse: 

Spel «Love Me or Leave Me»

av framifrå Bud Powell

Spel «The Blood-Stained Banner»

Spel «Murder Most Foul»

Dei mest apokalyptiske referansane i songen er kristne: domedag, tida til antikrist, offerlammet. Men sjå, heller ikkje det er nytt. Dylan var ikkje mindre apokalyptisk tidleg i 1960-åra, kring Cuba-krisa, med songar som «The Times They Are A-Changin’» og «A Hard Rain’s a-Gonna Fall». Mest roande denne gongen er helsinga som avsluttar fylgjebrevet: «Stay safe, stay observant and may God be with you. Bob Dylan.»

Om eit drygt år er det 80-årsdag. I 2022 er det 60 år sidan debutalbumet. Frå juni er planen å turnera USA. Same kva er «Murder Most Foul» eit høgdepunkt – etter mange år med seig bluesrock. 

HÅVARD REM

Håvard Rem er journalist i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Lytt til artikkelen:

SONGTEKST

BOB DYLAN:

Murder Most Foul

Special Rider Music

Åtte år etter at han sist gav ut eigne songar, gjev Bob Dylan no ut ein ukjend ballade om mordet på president John F. Kennedy i 1963. Kvifor nett no, vert det spurt. Som andre musikarar har Dylan fått ledig tid. I dag skulle han etter planen hatt fyrste kviledag på ein fire vekers konsertserie i Japan – avlyst på grunn av virusepidemien. 

Han har spela meir enn 3000 konsertar og avlyser sjeldan. I 1997 avlyste han ein Europa-turné på grunn av ein infeksjon i hjarteposen. Neste år vert han 80. No kom ein uventa pause. Somme ryd i hagen, andre i arkiva. Der fann han «ein upublisert song som me spela inn for ei tid sidan, og som de kanskje finn interessant». Slik stod det i den korte meldinga som fylgde då han gav ut «Murder Most Foul». 

Skoten som ei bikkje

Han resiterer meir enn han syng, som på «Last Thoughts on Woody Guthrie» frå Town Hall i New York i 1963, men no mørkare, langsamare og djupare, med eit varsamt komp: piano, strykarar og visp. Fyrste strofe skildrar rakt og rått sjølve mordet, med hint om dei som stod bak. Versemålet er blandatakt, fjernt frå allsong, i rima kuplettar. Dei fem fyrste:

 

Det var ein mørk dag i Dallas 

i november sekstitre

Ein dag som vert hugsa 

for vanheider og ve

President Kennedy sat 

i sitt køyretøy

Ein dag for å leva 

og ein dag for å døy

Ført som eit offerlam 

til ein slaktarbenk

sa han: «Veit de kven eg er?

Vent, gutar, tenk»

«Me veit kven du er,

det er det som er så bra»

Han sat framleis i bilen 

då dei skaut hovudet av

Skoten som ei bikkje 

midt på høglys dag

Klokka veit tida

No slo ho eit slag

Neste strofe gøymer eit kontrafaktisk spørsmål: Korleis hadde USA og verda utvikla seg om John F. Kennedy hadde fått halde fram som president, lat oss seia til 1968? I ein vill leik med uomsetjelege referansar og ordspel («The Beatles are comin,’ they’re gonna hold your hand») tek teksten no føre seg hysteriet og valden i pop-, hippie- og satanistrørsla i dei fyrste åra etter mordet: Beatles og «den britiske invasjonen» av USA frå 1964, Hair, Woodstock-samlinga sumaren 1969, den valdelege og fatale Altamont-konserten med Rolling Stones i California same vinter. Mordet prega motkulturen, som har prega oss. Korleis vart Dylan prega?

Han var aldri hippie. Alt i 1966 forlét han ungdomskulturen og vart fembarnsfar på bygda, der han på karakteristisk vis uttalte: «Mordet gjekk ikkje så inn på meg som folk trur; då ville eg ha skrive ein song om det.» No har han gjort det. 

22. november 1963 forandra 22-åringen, som om ein draum brast. I august hadde han sunge borgarrettssongar for heile nasjonen under Fridomsmarsjen med Martin Luther King jr. i Washington. Etter mordet vart han kjend som ein narkoman nihilist med nonsjalante utsegner om Vietnam-krigen. Den muntre trubaduren snerra no til publikum. Handlar det kontrafaktiske spørsmålet om han sjølv òg?

Hamlet

«Murder Most Foul» – songtittel og refrengledd – er henta frå William Shakespeares Hamlet (ca. 1600). Etter at Claudius har myrda bror sin – kongen, far til prins Hamlet –?tek han over trona og kona hans. Attergangaren av den myrda kongen ber sonen om å hemna «murder most foul» –?«eit mord så låkt», som det heiter i attdiktinga til Hartvig Kiran (1967); her treffer han best av dei norske Hamlet-attdiktarane. 

Med Hamlet reiser songen seg frå eit samtidshistorisk og sjølvbiografisk plan til eit mytisk. Kven skal hemna Kennedy? I «Murder Most Foul» trer Kennedy inn i skodespelet, omtala som kongen:

Kven av dei tusental 

samla den gongen 

såg at dei blåste ut 

hjernen på kongen?

Shakespeare-referansane hjå Dylan er ikkje noko som har kome dei siste åra, med albumtittelen Tempest (2012) og nobelprisen. Frå 1964 likna han meir og meir ein Hamlet etter mordet på faren, ein farleg gjøglar og mystisk språksjonglør som spela vanvitig, rockens fyrste surrealist. Tre veker etter mordet laga han skandale då han tok imot ein borgarrettspris og i talen sa at han «såg noko av seg sjølv i Lee Oswald». Han spela konsertar i ein skreddarsydd, harlekinmønstra dress og forvirra verdspressa med gåter og ordspel slik Hamlet turnerte Polonius, rådgjevaren til Claudius. «Eg likte aldri Pound og Eliot. Eg likar Shakespeare», sa han i 1966, «ravande skakk og ein kosmisk amfetaminhjerne». Same år la Dylan målmedvite ei fotoferd til Kronborg i Danmark, slottet Shakespeare nytta i Hamlet. 

Andre har samanlikna dei to. Leonard Cohen uttalte ein gong: «Bob Dylan er ein skapnad som dukkar opp kvart tredje eller fjerde hundreår.»

Meisterverk

Songen held fram i sytten minutt. Slik Hamlet er Shakespeares lengste verk, er «Murder Most Foul» Dylans lengste – på dei snart 60 åra han har gjeve ut songar, lengst i tid (17:00) og tekst (84 kuplettar, 7200 teikn, fleire enn i denne artikkelen). Lengst og fremst, i lag med langsongar som «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» (1966), «Joey» (1976), «Brownsville Girl» (1986), «Highlands» (1997), «Ain’t Talkin’» (2006) og «Tempest» (2012) – eitt meisterverk minst frå kvart av dei no sju tiåra. 

Songen endar i ei speleliste på 70 liner og endå fleire songar, ei oppramsing av kva me lyt spela no som me har tid, ein spegel av den amerikanske songskatten Dylan har studert sidan 1950-åra, og presentert på konsertar og album og i radio. Stundom vert spelelista stykka opp av fleire detaljar kring presidentmordet, somme av dei så obskure at dei er skrivne av ein som har fordjupa seg i saka. Så held spelelista fram, heilt til dagen i dag. Den referansemetta songteksten tek slutt med ein sjølvreferanse: 

Spel «Love Me or Leave Me»

av framifrå Bud Powell

Spel «The Blood-Stained Banner»

Spel «Murder Most Foul»

Dei mest apokalyptiske referansane i songen er kristne: domedag, tida til antikrist, offerlammet. Men sjå, heller ikkje det er nytt. Dylan var ikkje mindre apokalyptisk tidleg i 1960-åra, kring Cuba-krisa, med songar som «The Times They Are A-Changin’» og «A Hard Rain’s a-Gonna Fall». Mest roande denne gongen er helsinga som avsluttar fylgjebrevet: «Stay safe, stay observant and may God be with you. Bob Dylan.»

Om eit drygt år er det 80-årsdag. I 2022 er det 60 år sidan debutalbumet. Frå juni er planen å turnera USA. Same kva er «Murder Most Foul» eit høgdepunkt – etter mange år med seig bluesrock. 

HÅVARD REM

Håvard Rem er journalist i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Foto: Vegard Giskehaug

Meldingar
HeleneGuåker

Der mørkeret bur

Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis