Musikk

Maktas musikk

Händels Occasional Oratorio er tonesett propaganda i krigen mot jakobittane.

Skottar og engelskmenn gyv laus på kvarandre under slaget ved Culloden. Målarstykke av David Morier frå 1746.
Skottar og engelskmenn gyv laus på kvarandre under slaget ved Culloden. Målarstykke av David Morier frå 1746.

CD

Georg Friedrich Händel:

Occasional Oratorio

Chor des Bayerischen Rundfunks; Akademie für Alte Musik Berlin; dir.: Howard Arman. BR Classic 2017
Jamføring: The King’s Consort/King (Hyperion 1995)

Kor godt makt og musikk maktar å spela på lag, syner Georg Friedrich Händels (1685–1759) Occasional Oratorio frå 1746. Bakgrunnen for verket var blodig: Året før hadde tronpretendenten Karl Edvard Stuart, den katolske prinsen som gjekk under namnet «Bonnie Prince Charlie», gått i land i Skottland for å røva til seg den britiske krona. Heilt til byen Derby midt i England kom jakobitthæren hans seg før dei protestantiske engelskmennene fekk overtaket. Det endelege nederlaget fylgde i april 1746. Engelskmennene under leiing av prins William, hertugen av Cumberland, knuste då jakobittane ved Culloden i Skottland. Dette slaget, som skulle bli den siste væpna trefninga mellom engelskmenn og skottar, og det siste feltslaget på britisk jord, varte i berre 40 minuttar. Likevel kosta det 1000 skottar livet. (Det gjekk altså med 25 skottar i minuttet.) Den brutale framferda til hertugen av Cumberland, som berre mista 50 soldatar, gav han seinare tilnamnet «the Butcher of Culloden» – «slaktaren frå Culloden».

Gjenbruk

Den 60 år gamle, sjukelege Händel hadde rekonvalesensopphald i Nord-England då han fekk høyra om trugsmålet mot England, det som sidan 1726 hadde vore det nye heimlandet hans. Likevel var han snøgg til å kasta seg rundt, her tykte han nemleg at det måtte eit patriotisk oratorium til. Heime att i London komponerte han difor i løpet av få dagar stykket han sjølv kalla Occasional Oratorio. Det vil seia: At Händel «komponerte» et nytt stykke, er ikkje heilt dekkjande, for mykje av musikken er gjenbruk av gamal musikk som han sette ny tekst til. Eksempelvis er berre sju av dei fjorten store korsatsane nykomponerte. Oratoriet er altså langt på veg ein pasticcio, ein komposisjon samansett av enkeltdelar frå alt eksisterande verk. Særleg sistesatsen i oratoriet vil nok dei fleste som kjenner Händels musikk, dra kjensel på, for han er ein lett omarbeida versjon av kroningshymnen Zadok the Priest, HWV 258.

Brakande trompetar

Det propagandistiske kjem klårast til uttrykk i korsatsane. Dei er òg det beste ved denne nye innspelinga med Akademie für Alte Musik Berlin og Chor des Bayerischen Rundfunks, så overtydande framført at kvar og ein kan kjenna trong til å bryta ein lanse for engelskmennene. Eg tenkjer her fyrst og fremst på det krigerske koret «He gave them hailstones for rain», der haglstormen er framstilt med jagande strykarskalaar og buldrande trompetar og paukar.