Viktig språklov
Det er ei storhending at Kulturdepartementet denne veka kom med framlegg til ny språklov. Lovframlegget var lansert på dagen 135 år etter jamstillingsvedtaket 12. mai 1885, det viktigaste nynorskvedtaket som er gjort.
Det er historisk sus over framlegget til den nye språklova òg, for det er den fyrste språklova i noregssoga. Og vi treng ei lovfesting av norsk språk for å kunna stå opp mot engelsken, for å sikra mindretalsvernet til nynorsken og for å styrkja samisk og dei nasjonale minoritetsspråka.
Er framlegget godt? I all hovudsak. Viktigast er det at styresmaktene no i lovs form pliktar å halda det norske språket i hevd – og for nynorskens del at nynorsken no er definert i lova som både eit likeverdig majoritetsspråk og eit språk som treng ekstra vern. Som det står i paragraf 1, har styresmaktene «eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket». At slike formuleringar vert stadfesta i ei lov, er særdeles viktig.
Dessutan får fylkeskommunane utvida språkplikter, og dei må svara innbyggjarane på det språket dei nyttar. Før var dette berre eit statleg ansvar. Det tyder at ein nynorskbrukar i Halden no skal kunna få svar frå fylket på nynorsk, og ein bokmålsbrukar på Nordfjordeid på bokmål.
Vi merkjer oss at reaksjonane frå Noregs Mållag og Nynorsk kultursentrum er ulike. Nynorsk kultursentrum har i utgangspunktet ei positiv tilnærming til lovframlegget, medan Noregs Mållag har ei meir kritisk tilnærming.
Vi er på line med Nynorsk kultursentrum her. Det er ting som manglar, men realistisk sett er dette eit opplyftande lovframlegg – for nynorsken òg. No er det opp til Stortinget å handsama lovframlegget på skikkeleg vis og sikra tverrpolitisk semje om den nye lova. Ideelt sett bør Stortinget òg leggja klare føringar for det påfylgjande arbeidet med forskrifter i departementet, slik at heile lovverket til sjuande og sist er i samsvar med Stortingets vilje.
Apropos oppstyret rundt Sentralbanken for tida: Den nye språklova skal gjelda for Noregs Bank òg. Så no får representantskapen til banken endå ei tilsynsoppgåve: å syta for at Noregs Bank og Oljefondet skriv nynorsk i eit rimeleg omfang.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er ei storhending at Kulturdepartementet denne veka kom med framlegg til ny språklov. Lovframlegget var lansert på dagen 135 år etter jamstillingsvedtaket 12. mai 1885, det viktigaste nynorskvedtaket som er gjort.
Det er historisk sus over framlegget til den nye språklova òg, for det er den fyrste språklova i noregssoga. Og vi treng ei lovfesting av norsk språk for å kunna stå opp mot engelsken, for å sikra mindretalsvernet til nynorsken og for å styrkja samisk og dei nasjonale minoritetsspråka.
Er framlegget godt? I all hovudsak. Viktigast er det at styresmaktene no i lovs form pliktar å halda det norske språket i hevd – og for nynorskens del at nynorsken no er definert i lova som både eit likeverdig majoritetsspråk og eit språk som treng ekstra vern. Som det står i paragraf 1, har styresmaktene «eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket». At slike formuleringar vert stadfesta i ei lov, er særdeles viktig.
Dessutan får fylkeskommunane utvida språkplikter, og dei må svara innbyggjarane på det språket dei nyttar. Før var dette berre eit statleg ansvar. Det tyder at ein nynorskbrukar i Halden no skal kunna få svar frå fylket på nynorsk, og ein bokmålsbrukar på Nordfjordeid på bokmål.
Vi merkjer oss at reaksjonane frå Noregs Mållag og Nynorsk kultursentrum er ulike. Nynorsk kultursentrum har i utgangspunktet ei positiv tilnærming til lovframlegget, medan Noregs Mållag har ei meir kritisk tilnærming.
Vi er på line med Nynorsk kultursentrum her. Det er ting som manglar, men realistisk sett er dette eit opplyftande lovframlegg – for nynorsken òg. No er det opp til Stortinget å handsama lovframlegget på skikkeleg vis og sikra tverrpolitisk semje om den nye lova. Ideelt sett bør Stortinget òg leggja klare føringar for det påfylgjande arbeidet med forskrifter i departementet, slik at heile lovverket til sjuande og sist er i samsvar med Stortingets vilje.
Apropos oppstyret rundt Sentralbanken for tida: Den nye språklova skal gjelda for Noregs Bank òg. Så no får representantskapen til banken endå ei tilsynsoppgåve: å syta for at Noregs Bank og Oljefondet skriv nynorsk i eit rimeleg omfang.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Foto: Vibeke Ekeland Grønn
«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB