JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Vi treng gode lærarar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1535
20220902
1535
20220902

Det er sjølvsagt uheldig for elevane at lærarane streikar den hausten elevane endeleg skal attende til skulen etter to år med pandemirestriksjonar. Og det svekkjer folks støtte til streiken.

Men ein skal ikkje leggja for stor vekt på pandemiargumentet. Same kva år det er, vil ein streik tidleg i skuleåret råka elevane hardt. Ein god start er svært viktig for at elevane skal koma i gang med skuleåret på ein god måte. Difor må denne streiken ikkje vara lenge.

Skulle så lærarane ikkje ha streika? Dei ville fått langt meir sympati om dei venta eit år. Likevel kan streiken forsvarast. Vi treng gode lærarar. Å gje dei litt betre løn er ei av dei beste investeringane vi kan gjera for å medverka til det. Gode lærarar fører til betre undervising og meir kunnskapsrike elevar.

Men løna er berre ein del av svaret. Like viktig er det å få slutt på mykje av all denne rapporteringa som lærarane må driva med. Det har teke overhand og gjer at mange lærarar vert demotiverte og ynskjer å slutta. Ein lærar skal undervisa, ikkje vera sosialarbeidar og byråkrat i tillegg.

Langt mindre rapportering kan òg gje rom for noko større undervisingsplikt for lærarane. Vi må få tilbake den sjølvstendige læraren og lektoren som ikkje er underlagd stadig nye velmeinte, men tidkrevjande oppgåver og direktiv frå skuledepartementet.

Men ansvaret ligg no på KS. Dei må slutta å spela på pandemien for å gje lærarane dårleg samvit, og heller koma med eit godt nok tilbod som får slutt på streiken.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er sjølvsagt uheldig for elevane at lærarane streikar den hausten elevane endeleg skal attende til skulen etter to år med pandemirestriksjonar. Og det svekkjer folks støtte til streiken.

Men ein skal ikkje leggja for stor vekt på pandemiargumentet. Same kva år det er, vil ein streik tidleg i skuleåret råka elevane hardt. Ein god start er svært viktig for at elevane skal koma i gang med skuleåret på ein god måte. Difor må denne streiken ikkje vara lenge.

Skulle så lærarane ikkje ha streika? Dei ville fått langt meir sympati om dei venta eit år. Likevel kan streiken forsvarast. Vi treng gode lærarar. Å gje dei litt betre løn er ei av dei beste investeringane vi kan gjera for å medverka til det. Gode lærarar fører til betre undervising og meir kunnskapsrike elevar.

Men løna er berre ein del av svaret. Like viktig er det å få slutt på mykje av all denne rapporteringa som lærarane må driva med. Det har teke overhand og gjer at mange lærarar vert demotiverte og ynskjer å slutta. Ein lærar skal undervisa, ikkje vera sosialarbeidar og byråkrat i tillegg.

Langt mindre rapportering kan òg gje rom for noko større undervisingsplikt for lærarane. Vi må få tilbake den sjølvstendige læraren og lektoren som ikkje er underlagd stadig nye velmeinte, men tidkrevjande oppgåver og direktiv frå skuledepartementet.

Men ansvaret ligg no på KS. Dei må slutta å spela på pandemien for å gje lærarane dårleg samvit, og heller koma med eit godt nok tilbod som får slutt på streiken.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis