Vi treng gode lærarar
Det er sjølvsagt uheldig for elevane at lærarane streikar den hausten elevane endeleg skal attende til skulen etter to år med pandemirestriksjonar. Og det svekkjer folks støtte til streiken.
Men ein skal ikkje leggja for stor vekt på pandemiargumentet. Same kva år det er, vil ein streik tidleg i skuleåret råka elevane hardt. Ein god start er svært viktig for at elevane skal koma i gang med skuleåret på ein god måte. Difor må denne streiken ikkje vara lenge.
Skulle så lærarane ikkje ha streika? Dei ville fått langt meir sympati om dei venta eit år. Likevel kan streiken forsvarast. Vi treng gode lærarar. Å gje dei litt betre løn er ei av dei beste investeringane vi kan gjera for å medverka til det. Gode lærarar fører til betre undervising og meir kunnskapsrike elevar.
Men løna er berre ein del av svaret. Like viktig er det å få slutt på mykje av all denne rapporteringa som lærarane må driva med. Det har teke overhand og gjer at mange lærarar vert demotiverte og ynskjer å slutta. Ein lærar skal undervisa, ikkje vera sosialarbeidar og byråkrat i tillegg.
Langt mindre rapportering kan òg gje rom for noko større undervisingsplikt for lærarane. Vi må få tilbake den sjølvstendige læraren og lektoren som ikkje er underlagd stadig nye velmeinte, men tidkrevjande oppgåver og direktiv frå skuledepartementet.
Men ansvaret ligg no på KS. Dei må slutta å spela på pandemien for å gje lærarane dårleg samvit, og heller koma med eit godt nok tilbod som får slutt på streiken.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er sjølvsagt uheldig for elevane at lærarane streikar den hausten elevane endeleg skal attende til skulen etter to år med pandemirestriksjonar. Og det svekkjer folks støtte til streiken.
Men ein skal ikkje leggja for stor vekt på pandemiargumentet. Same kva år det er, vil ein streik tidleg i skuleåret råka elevane hardt. Ein god start er svært viktig for at elevane skal koma i gang med skuleåret på ein god måte. Difor må denne streiken ikkje vara lenge.
Skulle så lærarane ikkje ha streika? Dei ville fått langt meir sympati om dei venta eit år. Likevel kan streiken forsvarast. Vi treng gode lærarar. Å gje dei litt betre løn er ei av dei beste investeringane vi kan gjera for å medverka til det. Gode lærarar fører til betre undervising og meir kunnskapsrike elevar.
Men løna er berre ein del av svaret. Like viktig er det å få slutt på mykje av all denne rapporteringa som lærarane må driva med. Det har teke overhand og gjer at mange lærarar vert demotiverte og ynskjer å slutta. Ein lærar skal undervisa, ikkje vera sosialarbeidar og byråkrat i tillegg.
Langt mindre rapportering kan òg gje rom for noko større undervisingsplikt for lærarane. Vi må få tilbake den sjølvstendige læraren og lektoren som ikkje er underlagd stadig nye velmeinte, men tidkrevjande oppgåver og direktiv frå skuledepartementet.
Men ansvaret ligg no på KS. Dei må slutta å spela på pandemien for å gje lærarane dårleg samvit, og heller koma med eit godt nok tilbod som får slutt på streiken.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.
Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB
Iransk kanondiplomati
Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.