JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Vern om historiefaget

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2179
20181123
2179
20181123

«Hva er det viktigste i historien», spurde professor i historie Ludvig Daae studentane sine. Det er Halvdan Koht som siterer: «Ein student svara eitt, ein annan svara hitt, dei fleste svara ingenting. Men så gav Daae sitt eige svar: Det er årstallene.»

Med det meinte han sjølvsagt ikkje at studentane skulle pugga årstal og kongerekkjer i det uendelege, men utan å ha kronologien på plass kan ein ikkje forklara og diskutera kva som er årsaker og verknader i ei historisk hendingsrekkje. Ein må ha greie på tidsfylgja i historia for å kunna seia noko om samanhengane. Likeins for å kunna skjøna endringar i historia.

Den same tilnærminga til historiefaget har ikkje komiteen bak utkastet til nye læreplanar for historie, samfunnsfag og geografi i den vidaregåande skulen, som Utdanningsdirektoratet no har hatt ute til høyring. Det går i motsett retning.

Går planane gjennom, vil kronologien i historiefaget forsvinna. I staden får vi ei rekkje vide og omfattande «kompetansemål» som kunne gått rett inn i pensum ved universiteta. Elevane skal sjølvsagt drøfta problemstillingar og nytta kjelder, men det krev kunnskapar, knaggar og kronologi. Heile planen overvurderer kva elevar i skulen har føresetnader for å læra og drøfta på fornuftig vis i så ung alder.

Kvar skule og kvar lærar vil no kunna leggja opp undervisinga meir etter eigne ynske. Det høyrest flott ut, men faget får ikkje lenger klare og tydelege rammer og tema som det skal undervisast i. Dermed mistar vi eit felles nasjonalt pensum og felles nasjonale læreverk, og vi svekkjer den nasjonale historieforteljinga vår i ei tid då vi treng å samlast om ein brei politisk fellesskap.

Utkastet til læreplanar bør skrotast. Det er ikkje tenleg som utgangspunkt for vidare arbeid med korleis historiefaget skal sjå ut i framtida.

Svein Gjerdåker

Presisering
Leiaren førre veke hadde setninga «no er altså kvar og ein av dei endeleg reinvaska offentleg». Men leiaren var berre meint å kritisera æresretten og den uansvarlege prosessen til forfattarforeininga, ikkje kva den einskilde forfattaren måtte ha meint og gjort under krigen. Det var det ikkje plass til i ein slik kort leiar.

SG

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Hva er det viktigste i historien», spurde professor i historie Ludvig Daae studentane sine. Det er Halvdan Koht som siterer: «Ein student svara eitt, ein annan svara hitt, dei fleste svara ingenting. Men så gav Daae sitt eige svar: Det er årstallene.»

Med det meinte han sjølvsagt ikkje at studentane skulle pugga årstal og kongerekkjer i det uendelege, men utan å ha kronologien på plass kan ein ikkje forklara og diskutera kva som er årsaker og verknader i ei historisk hendingsrekkje. Ein må ha greie på tidsfylgja i historia for å kunna seia noko om samanhengane. Likeins for å kunna skjøna endringar i historia.

Den same tilnærminga til historiefaget har ikkje komiteen bak utkastet til nye læreplanar for historie, samfunnsfag og geografi i den vidaregåande skulen, som Utdanningsdirektoratet no har hatt ute til høyring. Det går i motsett retning.

Går planane gjennom, vil kronologien i historiefaget forsvinna. I staden får vi ei rekkje vide og omfattande «kompetansemål» som kunne gått rett inn i pensum ved universiteta. Elevane skal sjølvsagt drøfta problemstillingar og nytta kjelder, men det krev kunnskapar, knaggar og kronologi. Heile planen overvurderer kva elevar i skulen har føresetnader for å læra og drøfta på fornuftig vis i så ung alder.

Kvar skule og kvar lærar vil no kunna leggja opp undervisinga meir etter eigne ynske. Det høyrest flott ut, men faget får ikkje lenger klare og tydelege rammer og tema som det skal undervisast i. Dermed mistar vi eit felles nasjonalt pensum og felles nasjonale læreverk, og vi svekkjer den nasjonale historieforteljinga vår i ei tid då vi treng å samlast om ein brei politisk fellesskap.

Utkastet til læreplanar bør skrotast. Det er ikkje tenleg som utgangspunkt for vidare arbeid med korleis historiefaget skal sjå ut i framtida.

Svein Gjerdåker

Presisering
Leiaren førre veke hadde setninga «no er altså kvar og ein av dei endeleg reinvaska offentleg». Men leiaren var berre meint å kritisera æresretten og den uansvarlege prosessen til forfattarforeininga, ikkje kva den einskilde forfattaren måtte ha meint og gjort under krigen. Det var det ikkje plass til i ein slik kort leiar.

SG

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis