Verdien av skulen under pandemien
Regjeringa vedtok denne veka å opna for meir digital heimeopplæring. No skal skulane òg kunne driva digital heimeopplæring når smittevernnivået er på gult, ikkje berre raudt slik som no.
Føresetnadene er at det berre skal gjelda skular der «det over tid er utfordrende å organisere opplæringen på grunn av mye fravær hos elever og lærere knyttet til pandemien». Og at «elever med særlig behov for det skal ha tilbud på skolen».
Det siste er ei viktig presisering. Men det er nok ikkje berre elevar med «særlige behov», som har trong for eit tilbod på skulen.
Det finst dei som har glede av heimeskulen. Men dei aller fleste treng å gå fast på skulen. Dei treng det sosiale, dei treng å koma ut frå heimen, mange bur i små husvære med liten plass til å konsentrera seg om skulearbeid dag etter dag, og ikkje minst treng dei den struktureringa som den vanlege skulekvardagen gjev.
Difor er det altfor lettvint av regjeringa å gje løyve til meir heimeundervising når det ikkje kan grunngjevast i viktige smittevernomsyn.
Slit skulen med lærarar som ikkje kan vera på skulen på grunn av karantene eller anna, må dei erstattast på eit eller anna vis. Om ikkje anna med reine vakter som syter for ro og orden i klasserommet medan lærarane underviser frå heimen eller elevane driv med eigenlæring.
Det må i det heile synast større vilje og kreativitet frå alle partar for å halda skulen open når smittevernomsyn ikkje krev nedstenging. Trengst det ekstra løyvingar, er det utgifter som utan tvil kan forsvarast.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Regjeringa vedtok denne veka å opna for meir digital heimeopplæring. No skal skulane òg kunne driva digital heimeopplæring når smittevernnivået er på gult, ikkje berre raudt slik som no.
Føresetnadene er at det berre skal gjelda skular der «det over tid er utfordrende å organisere opplæringen på grunn av mye fravær hos elever og lærere knyttet til pandemien». Og at «elever med særlig behov for det skal ha tilbud på skolen».
Det siste er ei viktig presisering. Men det er nok ikkje berre elevar med «særlige behov», som har trong for eit tilbod på skulen.
Det finst dei som har glede av heimeskulen. Men dei aller fleste treng å gå fast på skulen. Dei treng det sosiale, dei treng å koma ut frå heimen, mange bur i små husvære med liten plass til å konsentrera seg om skulearbeid dag etter dag, og ikkje minst treng dei den struktureringa som den vanlege skulekvardagen gjev.
Difor er det altfor lettvint av regjeringa å gje løyve til meir heimeundervising når det ikkje kan grunngjevast i viktige smittevernomsyn.
Slit skulen med lærarar som ikkje kan vera på skulen på grunn av karantene eller anna, må dei erstattast på eit eller anna vis. Om ikkje anna med reine vakter som syter for ro og orden i klasserommet medan lærarane underviser frå heimen eller elevane driv med eigenlæring.
Det må i det heile synast større vilje og kreativitet frå alle partar for å halda skulen open når smittevernomsyn ikkje krev nedstenging. Trengst det ekstra løyvingar, er det utgifter som utan tvil kan forsvarast.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.