Ukritisk iPad-reklame
Elever med iPad og mobil i klasserommet.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Det er så ein må gni seg i auga. På nettsidene til Apple kan ein no sjå skuleelevar, lærarar og skuleleiarar i Oslo ta del i ein reklamefilm for iPad. Ein etter ein hyllar lærarane iPaden som læringsverktøy. iPaden er lett å bruke, gjer undervisninga visuell og kreativ, og gjer det lettare å tilpasse nivået til den enkelte eleven, får vi høyre. Ei verkeleg solskinshistorie får vi frå Trosterud skule. Her viste statistikken at elevane hadde utfordringar både med lesing og skriving. Men så, simsalabim, kom iPaden.
Bodskapen i reklamefilmen kolliderer med den kvardagen ein del foreldre og lærarar opplever landet rundt. Ni av ti barneskuleelevar har sitt eige nettbrett på skulen. Vi får høyre om iPadar som er tomme for batteri, om mangelfull konsentrasjon og om tilgang til valdeleg og pornografisk innhald. Heime kan det vere vanskeleg å halde ungane unna skulenettbrettet.
At den offentlege skulen deltek i reklame for Apple, har vekt oppsikt. Foreldre ved Trosterud skule ytra uro for Apple-reklamen i eit debattinnlegg i Aftenposten alt i 2023, då filmen skulle spelast inn. Svaret dei fekk frå divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten, står fram som pinleg naivt. Han skildrar interessa frå Apple som ei anerkjenning.
Skulebyråd i Oslo Julie Remen Midtgarden (H) seier til Klassekampen at ho ikkje ønskjer at skulen skal reklamere for enkeltaktørar. Det burde vere ei sjølvfølgje for alle norske skular. Midtgarden har elles markert seg ved å oppmode til meir papir og blyant i klasserommet, som eit ekko av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Meiningane om iPad kan vere delte, men skuleelevar og lærarar må vere skåna for å få kommersielle aktørar inn i klasseromma. At Utdanningsetaten i Oslo har late det skje, er urovekkjande. Ei så ukritisk haldning til kommersielle teknologigigantar er ikkje til å leve med.
Christiane Jordheim Larsen
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er så ein må gni seg i auga. På nettsidene til Apple kan ein no sjå skuleelevar, lærarar og skuleleiarar i Oslo ta del i ein reklamefilm for iPad. Ein etter ein hyllar lærarane iPaden som læringsverktøy. iPaden er lett å bruke, gjer undervisninga visuell og kreativ, og gjer det lettare å tilpasse nivået til den enkelte eleven, får vi høyre. Ei verkeleg solskinshistorie får vi frå Trosterud skule. Her viste statistikken at elevane hadde utfordringar både med lesing og skriving. Men så, simsalabim, kom iPaden.
Bodskapen i reklamefilmen kolliderer med den kvardagen ein del foreldre og lærarar opplever landet rundt. Ni av ti barneskuleelevar har sitt eige nettbrett på skulen. Vi får høyre om iPadar som er tomme for batteri, om mangelfull konsentrasjon og om tilgang til valdeleg og pornografisk innhald. Heime kan det vere vanskeleg å halde ungane unna skulenettbrettet.
At den offentlege skulen deltek i reklame for Apple, har vekt oppsikt. Foreldre ved Trosterud skule ytra uro for Apple-reklamen i eit debattinnlegg i Aftenposten alt i 2023, då filmen skulle spelast inn. Svaret dei fekk frå divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten, står fram som pinleg naivt. Han skildrar interessa frå Apple som ei anerkjenning.
Skulebyråd i Oslo Julie Remen Midtgarden (H) seier til Klassekampen at ho ikkje ønskjer at skulen skal reklamere for enkeltaktørar. Det burde vere ei sjølvfølgje for alle norske skular. Midtgarden har elles markert seg ved å oppmode til meir papir og blyant i klasserommet, som eit ekko av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Meiningane om iPad kan vere delte, men skuleelevar og lærarar må vere skåna for å få kommersielle aktørar inn i klasseromma. At Utdanningsetaten i Oslo har late det skje, er urovekkjande. Ei så ukritisk haldning til kommersielle teknologigigantar er ikkje til å leve med.
Christiane Jordheim Larsen
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.