Tine sviktar samfunnsansvaret
I 2016 la Tine ned meieriet i Øystese i Hardanger. Denne veka heldt dei fram og la ned meieriet på Voss. Slik har Tine drive på over heile landet i lang tid.
«Sammen skaper vi et levende Norge», står det så fint på nettsidene til Tine. «Det handler om noe som er større enn oss selv.» Det er i dag to påstandar med lite truverd.
Meir enn å skapa eit levande Noreg handlar det no om ei overdriven tru på at store anlegg på nokre få stader i landet vil gje best inntening. Resultatet er sentralisering og endå fleire vogntog med mjølk som må transporterast over lange avstandar. Frå Voss til Tine-anlegget på Jæren tek det fem og ein halv time.
Det er merkeleg at styret i Tine ikkje ser at dei heller burde spela på lag med bøndene, med distrikta og dei som bur der. For dei gamle samvirkeorganisasjonane, både Tine og Nortura, er avhengige av ein samfunnskontrakt mellom jordbruksnæringa og folket.
Folket støttar opp om den norske jordbrukspolitikken med importvern og subsidiar. Som motyting produserer bøndene god og miljøvenleg mat basert på god dyrevelferd – og saman med heile landbruksnæringa tek dei samfunnsansvar og bidreg til arbeidsplassar og levande bygder over heile landet.
Ei viktig grunngjeving for den norske jordbrukspolitikken er nettopp distriktspolitikken. Men Tine, paradoksalt nok eigd av bøndene og med bønder i styret, medverkar no til det motsette. Dei medverkar til sentralisering.
«Er det noe den norske bonden er god på, så er det å tenke langsiktig. Det samme skal vi gjøre. For eierne våre. For Norge. Dette er vår nye visjon», skriv Tine i eigenreklamen. Orsak, men dette framstår i dag som tomme flosklar.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I 2016 la Tine ned meieriet i Øystese i Hardanger. Denne veka heldt dei fram og la ned meieriet på Voss. Slik har Tine drive på over heile landet i lang tid.
«Sammen skaper vi et levende Norge», står det så fint på nettsidene til Tine. «Det handler om noe som er større enn oss selv.» Det er i dag to påstandar med lite truverd.
Meir enn å skapa eit levande Noreg handlar det no om ei overdriven tru på at store anlegg på nokre få stader i landet vil gje best inntening. Resultatet er sentralisering og endå fleire vogntog med mjølk som må transporterast over lange avstandar. Frå Voss til Tine-anlegget på Jæren tek det fem og ein halv time.
Det er merkeleg at styret i Tine ikkje ser at dei heller burde spela på lag med bøndene, med distrikta og dei som bur der. For dei gamle samvirkeorganisasjonane, både Tine og Nortura, er avhengige av ein samfunnskontrakt mellom jordbruksnæringa og folket.
Folket støttar opp om den norske jordbrukspolitikken med importvern og subsidiar. Som motyting produserer bøndene god og miljøvenleg mat basert på god dyrevelferd – og saman med heile landbruksnæringa tek dei samfunnsansvar og bidreg til arbeidsplassar og levande bygder over heile landet.
Ei viktig grunngjeving for den norske jordbrukspolitikken er nettopp distriktspolitikken. Men Tine, paradoksalt nok eigd av bøndene og med bønder i styret, medverkar no til det motsette. Dei medverkar til sentralisering.
«Er det noe den norske bonden er god på, så er det å tenke langsiktig. Det samme skal vi gjøre. For eierne våre. For Norge. Dette er vår nye visjon», skriv Tine i eigenreklamen. Orsak, men dette framstår i dag som tomme flosklar.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.
Foto: Chess.com
Skandaleduellen
«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).
Klår kulokk
Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.
Foto: Dagfinn Nordbø
Suppehimmelen
«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.