JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Tine sviktar sam­funnsansvaret

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1693
20220624
1693
20220624

I 2016 la Tine ned meieriet i Øystese i Hardanger. Denne veka heldt dei fram og la ned meieriet på Voss. Slik har Tine drive på over heile landet i lang tid.

«Sammen skaper vi et levende Norge», står det så fint på nettsidene til Tine. «Det handler om noe som er større enn oss selv.» Det er i dag to påstandar med lite truverd.

Meir enn å skapa eit levande Noreg handlar det no om ei overdriven tru på at store anlegg på nokre få stader i landet vil gje best inntening. Resultatet er sentralisering og endå fleire vogntog med mjølk som må transporterast over lange avstandar. Frå Voss til Tine-anlegget på Jæren tek det fem og ein halv time.

Det er merkeleg at styret i Tine ikkje ser at dei heller burde spela på lag med bøndene, med distrikta og dei som bur der. For dei gamle samvirkeorganisasjonane, både Tine og Nortura, er avhengige av ein samfunns­kontrakt mellom jordbruksnæringa og folket.

Folket støttar opp om den norske jordbrukspolitikken med importvern og subsidiar. Som motyting produserer bøndene god og miljøvenleg mat basert på god dyrevelferd – og saman med heile landbruksnæringa tek dei samfunnsansvar og bidreg til arbeidsplassar og levande bygder over heile landet.

Ei viktig grunngjeving for den norske jordbrukspolitikken er nettopp distriktspolitikken. Men Tine, paradoksalt nok eigd av bøndene og med bønder i styret, medverkar no til det motsette. Dei medverkar til sentralisering.

«Er det noe den norske bonden er god på, så er det å tenke langsiktig. Det samme skal vi gjøre. For eierne våre. For Norge. Dette er vår nye visjon», skriv Tine i eigenreklamen. Orsak, men dette framstår i dag som tomme flosklar.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

I 2016 la Tine ned meieriet i Øystese i Hardanger. Denne veka heldt dei fram og la ned meieriet på Voss. Slik har Tine drive på over heile landet i lang tid.

«Sammen skaper vi et levende Norge», står det så fint på nettsidene til Tine. «Det handler om noe som er større enn oss selv.» Det er i dag to påstandar med lite truverd.

Meir enn å skapa eit levande Noreg handlar det no om ei overdriven tru på at store anlegg på nokre få stader i landet vil gje best inntening. Resultatet er sentralisering og endå fleire vogntog med mjølk som må transporterast over lange avstandar. Frå Voss til Tine-anlegget på Jæren tek det fem og ein halv time.

Det er merkeleg at styret i Tine ikkje ser at dei heller burde spela på lag med bøndene, med distrikta og dei som bur der. For dei gamle samvirkeorganisasjonane, både Tine og Nortura, er avhengige av ein samfunns­kontrakt mellom jordbruksnæringa og folket.

Folket støttar opp om den norske jordbrukspolitikken med importvern og subsidiar. Som motyting produserer bøndene god og miljøvenleg mat basert på god dyrevelferd – og saman med heile landbruksnæringa tek dei samfunnsansvar og bidreg til arbeidsplassar og levande bygder over heile landet.

Ei viktig grunngjeving for den norske jordbrukspolitikken er nettopp distriktspolitikken. Men Tine, paradoksalt nok eigd av bøndene og med bønder i styret, medverkar no til det motsette. Dei medverkar til sentralisering.

«Er det noe den norske bonden er god på, så er det å tenke langsiktig. Det samme skal vi gjøre. For eierne våre. For Norge. Dette er vår nye visjon», skriv Tine i eigenreklamen. Orsak, men dette framstår i dag som tomme flosklar.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Foto: Chess.com

Kunnskap
Atle Grønn

Skandaleduellen

«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Klår kulokk

Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis