Sterkare tiltak mot Polen og Ungarn
Kva skal ein gjera med dei austeuropeiske landa som ikkje vil støtta dei same verdiane og oppfylla sentrale reglar og vedtak i EU – som å ta imot flyktningar, sikra pressefridom og tryggja ålmenne rettsprinsipp? Særleg gjeld dette no Polen og Ungarn.
Spørsmålet er politisk og intellektuelt svært interessant og kjem til å påverka ordskiftet om EU i årevis framover. I Noreg diskuterer vi knapt EU-spørsmål lenger, men om ikkje anna burde vi vera interesserte i temaet av di vi gjennom EØS-avtalen overfører mykje pengar til Polen og Ungarn – 10 milliardar kroner mellom 2014–2021.
Fyrst bør det seiast at EU dei siste tiåra har vore overambisiøs og undervurdert vanskane med å integrera dei gamle kommunistlanda i EU.
Ein bør difor vera varsam med å innføra for sterke sanksjonar mot EU-land som slit med demokratiutviklinga. Det er freistande å sanksjonera hardt mot den populismen Polen og Ungarn står for, men faren er at ein spissar til situasjonen utan å oppnå nokon ting.
Samstundes er EU ikkje berre ei ordning for økonomi og frihandel. Utan EUs vektlegging av demokrati og menneskerettar vil unionen mista legitimiteten sin. Det er såleis avgjerande at medlemsstatane innfrir standardane på desse områda.
Difor må EU leggja eit tydeleg press på Polen og Ungarn, med klare forventningar om at situasjonen skal betra seg. Ser ein ikkje snart ein snunad, er stans i pengeoverføringar til desse landa ein fyrste naudsynt reaksjon. Noreg må òg vera tydeleg på dette.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kva skal ein gjera med dei austeuropeiske landa som ikkje vil støtta dei same verdiane og oppfylla sentrale reglar og vedtak i EU – som å ta imot flyktningar, sikra pressefridom og tryggja ålmenne rettsprinsipp? Særleg gjeld dette no Polen og Ungarn.
Spørsmålet er politisk og intellektuelt svært interessant og kjem til å påverka ordskiftet om EU i årevis framover. I Noreg diskuterer vi knapt EU-spørsmål lenger, men om ikkje anna burde vi vera interesserte i temaet av di vi gjennom EØS-avtalen overfører mykje pengar til Polen og Ungarn – 10 milliardar kroner mellom 2014–2021.
Fyrst bør det seiast at EU dei siste tiåra har vore overambisiøs og undervurdert vanskane med å integrera dei gamle kommunistlanda i EU.
Ein bør difor vera varsam med å innføra for sterke sanksjonar mot EU-land som slit med demokratiutviklinga. Det er freistande å sanksjonera hardt mot den populismen Polen og Ungarn står for, men faren er at ein spissar til situasjonen utan å oppnå nokon ting.
Samstundes er EU ikkje berre ei ordning for økonomi og frihandel. Utan EUs vektlegging av demokrati og menneskerettar vil unionen mista legitimiteten sin. Det er såleis avgjerande at medlemsstatane innfrir standardane på desse områda.
Difor må EU leggja eit tydeleg press på Polen og Ungarn, med klare forventningar om at situasjonen skal betra seg. Ser ein ikkje snart ein snunad, er stans i pengeoverføringar til desse landa ein fyrste naudsynt reaksjon. Noreg må òg vera tydeleg på dette.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?