Statleg sløseri
Køyrer du E6 nordover frå Oslo langs Mjøsa mot Hamar, vil du kunna sjå to små såkalla Ferrari-raude bygningar langs vegen. Bygningane liknar nokre dataanimerte molekyl eller romfararaktige farty. Eller kanskje liknar dei mest på to raude igloar?
Uansett utsjånad er det tale om to toalett bygde til trengjande vegfararar. Ifylgje Statens vegvesen skal toaletta vera eit blikkfang der folk skal stogga og ta «den hvilepausen de trenger for å bli en sikker trafikant».
Det må av og til vera lov å vera spenstig i den arkitektonisk utforminga. Og desse toaletta, med innervegger kledde med lakkerte glasfiberarmert polymerkompositt og yttervegger med ein «fasettert geometri basert på trekanter», som det står i ein brosjyre om toaletta, er kanskje tøffe nok.
Problemet er prisen. Som bladet Motor skreiv om før jul, og som NRK skriv om denne veka, kosta dei to toaletta til saman 16,9 millionar kroner då dei vart bygde for fem år sidan. No kan ein seia at det er lenge sidan, og at det er lite vi kan gjera med det no. Dessutan er 16,9 millionar ingenting mot kva sjølve firefeltsvegen kosta.
Likevel er saka interessant som døme på offentleg sløseri. Desse små toaletta er eit nytt døme på at statleg pengebruk ofte er friteken vanleg sunn og nøktern budsjettering. Folk som er vane med store budsjett, vert fort fartsblinde. Men staten må slutta å tru at når eit prosjekt kostar mange milliardar, er nokre promille av desse milliardane småpengar. For i sum vert alle desse småsummane til slutt mange pengar.
Og sjølv småpengar må koma frå ein stad. 16,9 millionar kroner tilsvarar årleg inntektsskatt frå 113 lønsmottakar. Staten må difor alltid syna at dei nyttar pengane fornuftig. Det finst nok av offentlege oppgåver og tenester som manglar finansiering.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Køyrer du E6 nordover frå Oslo langs Mjøsa mot Hamar, vil du kunna sjå to små såkalla Ferrari-raude bygningar langs vegen. Bygningane liknar nokre dataanimerte molekyl eller romfararaktige farty. Eller kanskje liknar dei mest på to raude igloar?
Uansett utsjånad er det tale om to toalett bygde til trengjande vegfararar. Ifylgje Statens vegvesen skal toaletta vera eit blikkfang der folk skal stogga og ta «den hvilepausen de trenger for å bli en sikker trafikant».
Det må av og til vera lov å vera spenstig i den arkitektonisk utforminga. Og desse toaletta, med innervegger kledde med lakkerte glasfiberarmert polymerkompositt og yttervegger med ein «fasettert geometri basert på trekanter», som det står i ein brosjyre om toaletta, er kanskje tøffe nok.
Problemet er prisen. Som bladet Motor skreiv om før jul, og som NRK skriv om denne veka, kosta dei to toaletta til saman 16,9 millionar kroner då dei vart bygde for fem år sidan. No kan ein seia at det er lenge sidan, og at det er lite vi kan gjera med det no. Dessutan er 16,9 millionar ingenting mot kva sjølve firefeltsvegen kosta.
Likevel er saka interessant som døme på offentleg sløseri. Desse små toaletta er eit nytt døme på at statleg pengebruk ofte er friteken vanleg sunn og nøktern budsjettering. Folk som er vane med store budsjett, vert fort fartsblinde. Men staten må slutta å tru at når eit prosjekt kostar mange milliardar, er nokre promille av desse milliardane småpengar. For i sum vert alle desse småsummane til slutt mange pengar.
Og sjølv småpengar må koma frå ein stad. 16,9 millionar kroner tilsvarar årleg inntektsskatt frå 113 lønsmottakar. Staten må difor alltid syna at dei nyttar pengane fornuftig. Det finst nok av offentlege oppgåver og tenester som manglar finansiering.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.