JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Sorg, skuld, skam

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2012
20230210
2012
20230210

Tyrkarar og syrarar er saman i sorg etter naturkatastrofen som denne veka har teke livet av meir enn 16.000 menneske. I omverda – aust og vest – freistar mange etter beste evne å hjelpa til, men andre ser her, diverre, ein ny konflikt som dei og deira flokk eller sak kan tena på, om dei berre er snøgge til å fordela skuld og ære.

Reaksjonane på jordskjelvet i Tyrkia og Syria stadfester såleis at verda er polarisert: «Antivestelege» medium, altså prorussiske, kinesiske, venezuelanske Telesur med fleire, forklarer lesarane sine at syrarar no får mindre hjelp enn tyrkarar på grunn av dei brutale sanksjonane til USA og EU.

Ned Price, talsmann for utanriksdepartementet i Washington, kontrar med å påstå at hjelp til Syria ikkje kan gå via den syriske staten av di president Bashar al-Assad stel alt han får kloa i. Naudhjelpa må difor gå via ikkje-statlege organisasjonar beinveges til mottakarane. Især om mottakarane finst utanfor dei områda som det syriske regimet kontrollerer, og det er nett denne landsdelen i nordvest som er hardast råka no.

Før jordskjelvet var 75 prosent av folket i Syria, 15 millionar menneske, avhengige av naudhjelp. Elleve år med borgarkrig og annan krig med eller mot Russland, IS, Al Qaida, USA, Tyrkia, kurdarar, andre kurdarar, pandemi og sanksjonar tek på. Hjelp frå utlandet har kome gjennom éin einaste grensestasjon, Bab al-Hawa på grensa mot Tyrkia, og i skrivande stund er han no utilgjengeleg og stengd på grunn av jordskjelvet.

Alle andre humanitære grensekorridorar er òg stengde, ikkje som følgje av naturkatastrofen eller vestlege sanksjonar, men av di Russland flittig og medvite har brukt vetoretten i Tryggingsrådet for å nett å kanalisera all naudhjelp til Damaskus. Bashar al-Assad protesterte alt då grensestasjonane (som sidan har fødd folket hans) blei oppretta i 2014.

Tilhøvet til Syria bør absolutt diskuterast, sanksjonane òg, medan nokon framleis kan minnast kva partane slåst om – men det er ei tid og ein stad for alt.

Johan Brox

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Tyrkarar og syrarar er saman i sorg etter naturkatastrofen som denne veka har teke livet av meir enn 16.000 menneske. I omverda – aust og vest – freistar mange etter beste evne å hjelpa til, men andre ser her, diverre, ein ny konflikt som dei og deira flokk eller sak kan tena på, om dei berre er snøgge til å fordela skuld og ære.

Reaksjonane på jordskjelvet i Tyrkia og Syria stadfester såleis at verda er polarisert: «Antivestelege» medium, altså prorussiske, kinesiske, venezuelanske Telesur med fleire, forklarer lesarane sine at syrarar no får mindre hjelp enn tyrkarar på grunn av dei brutale sanksjonane til USA og EU.

Ned Price, talsmann for utanriksdepartementet i Washington, kontrar med å påstå at hjelp til Syria ikkje kan gå via den syriske staten av di president Bashar al-Assad stel alt han får kloa i. Naudhjelpa må difor gå via ikkje-statlege organisasjonar beinveges til mottakarane. Især om mottakarane finst utanfor dei områda som det syriske regimet kontrollerer, og det er nett denne landsdelen i nordvest som er hardast råka no.

Før jordskjelvet var 75 prosent av folket i Syria, 15 millionar menneske, avhengige av naudhjelp. Elleve år med borgarkrig og annan krig med eller mot Russland, IS, Al Qaida, USA, Tyrkia, kurdarar, andre kurdarar, pandemi og sanksjonar tek på. Hjelp frå utlandet har kome gjennom éin einaste grensestasjon, Bab al-Hawa på grensa mot Tyrkia, og i skrivande stund er han no utilgjengeleg og stengd på grunn av jordskjelvet.

Alle andre humanitære grensekorridorar er òg stengde, ikkje som følgje av naturkatastrofen eller vestlege sanksjonar, men av di Russland flittig og medvite har brukt vetoretten i Tryggingsrådet for å nett å kanalisera all naudhjelp til Damaskus. Bashar al-Assad protesterte alt då grensestasjonane (som sidan har fødd folket hans) blei oppretta i 2014.

Tilhøvet til Syria bør absolutt diskuterast, sanksjonane òg, medan nokon framleis kan minnast kva partane slåst om – men det er ei tid og ein stad for alt.

Johan Brox

Emneknaggar

Fleire artiklar

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis