Smittevernlova bør ikkje endrast
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol persenterer helseberedskapsmeldinga.
Foto: Javad Parsa / NTB
Regjeringa har foreslått endringar i smittevernlova som skal gjera det mogleg for regjeringa «ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, å gi forskrifter om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten» utan at Stortinget vert involvert.
Framlegget bør kontant avvisast av Stortinget. Som jussprofessor Hans Petter Graver seier, bryt framlegget med grunnleggjande prinsipp om demokratisk kontroll fordi det gjev regjeringa ei blankofullmakt.
På bakgrunn av alvoret i saka har Framstegspartiet fått gjennomslag i Stortingets presidentskap for at avrøystinga i Stortinget skal utsetjast til neste veke. På denne måten kan avrøystinga skje med namneopprop og full sal der alle stortingsrepresentantane er til stades.
Innspelet om namneopprop er godt og viktig. Slik tek ein demokratiet på alvor. Skal ein svekkja makta til Stortinget, bør kvar og ein av stortingsrepresentantane stå opp og fram med synet sitt. Dette gjeld særleg i ei sak som dette, der tiltaka inneber omfattande isolering av folk og nedstenging av samfunnet. Ein annan ting er at eit slikt tiltak vil få større legitimitet om Stortinget er involvert i avgjersleprosessen.
Denne saka minner oss på at vi er mange som bør gå kritisk gjennom kva vi gjorde og meinte om tiltaka som vart gjennomførte under pandemien. Ikkje minst vi i media. Stilte vi, inkludert Dag og Tid, nok kritiske spørsmål til dei omfattande tiltaka som vart gjennomførte under pandemien? Til dømes nedstenginga av skulane og universiteta som fekk store konsekvensar for skuleelevar og studentar.
Ein slik gjennomgang vil kunne setja media betre i stad til å handtera ein liknande situasjon i framtida.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Regjeringa har foreslått endringar i smittevernlova som skal gjera det mogleg for regjeringa «ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, å gi forskrifter om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten» utan at Stortinget vert involvert.
Framlegget bør kontant avvisast av Stortinget. Som jussprofessor Hans Petter Graver seier, bryt framlegget med grunnleggjande prinsipp om demokratisk kontroll fordi det gjev regjeringa ei blankofullmakt.
På bakgrunn av alvoret i saka har Framstegspartiet fått gjennomslag i Stortingets presidentskap for at avrøystinga i Stortinget skal utsetjast til neste veke. På denne måten kan avrøystinga skje med namneopprop og full sal der alle stortingsrepresentantane er til stades.
Innspelet om namneopprop er godt og viktig. Slik tek ein demokratiet på alvor. Skal ein svekkja makta til Stortinget, bør kvar og ein av stortingsrepresentantane stå opp og fram med synet sitt. Dette gjeld særleg i ei sak som dette, der tiltaka inneber omfattande isolering av folk og nedstenging av samfunnet. Ein annan ting er at eit slikt tiltak vil få større legitimitet om Stortinget er involvert i avgjersleprosessen.
Denne saka minner oss på at vi er mange som bør gå kritisk gjennom kva vi gjorde og meinte om tiltaka som vart gjennomførte under pandemien. Ikkje minst vi i media. Stilte vi, inkludert Dag og Tid, nok kritiske spørsmål til dei omfattande tiltaka som vart gjennomførte under pandemien? Til dømes nedstenginga av skulane og universiteta som fekk store konsekvensar for skuleelevar og studentar.
Ein slik gjennomgang vil kunne setja media betre i stad til å handtera ein liknande situasjon i framtida.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.