Skitt fiske
etter søppel
«Fishing for litter» er ein relativt breitt omtala, statsstøtta miljøkampanje der fiskarar samlar plast og anna avfall frå fangstreiskapen og tek med til lands. Men den offentlege støtta er avgrensa til at fiskarane slepp å betala for få levera søppelet dei hentar or havet – til berre ni godkjende mottaksstader i landet.
Trass i desse vilkåra, må ein vel seia, snarare enn på grunn av dei, sanka fiskarane i fjor 175 tonn marint avfall. Det er ein svær haug på land, men det er eit piss i havet, der det kvart år blir kasta 80 millionar tonn plast åleine, seiest det.
For 2019 er «Fishing for litter» tildelt fattige to millionar kroner frå Miljødirektoratet. Det skal dekkja drift, administrasjon, avfallshandsaming, innsamling og analyse av søppelet. Diverre blir det ikkje fleire godkjende mottaksstader av ein slik sum.
Fleire har difor teke til orde for at fiskarane (og andre) burde få noko att for å levera inn denne plasten, som dei trass i alt har brukt tid, rom (ein særs avgrensa ressurs om bord i eit fiskefartøy på felt) attåt energi og arbeidskraft for å få på land.
Fredrikstad Høgre går noko lenger og ivrar for eit prøveprosjekt der òg hushald kan få pant, til dømes i form av redusert renovasjonsavgift, for å levera inn også hushaldsplast. Og kvifor ikkje, i verdas rikaste og kan hende mest plastøydande land? Det står ikkje på pengar, lèt det til, men på prinsipp:
«Regjeringen støtter ikke et slikt forslag. Til dels vil det kunne være i strid med det grunnleggende prinsippet om at forurenser skal betale. En belønningsordning vil dessuten være svært kostnadskrevende og kan undergrave den frivillige innsatsen. Det er i tillegg vanskelig å forebygge misbruk av en slik ordning da det ved innlevering er vanskelig å vurdere hvor avfall kommer fra», heiter det i Stortingsmelding 45.
Dette er ei underleg grunngjeving om det no er sant at plasten er i ferd med å fortrengja fisken frå havet, og at regjeringa vil gjera noko med det. Kvifor ikkje heller sjå havplasten som den ressursen han bør vera – så me kan følgja vanen og instinktet vårt for å driva rovdrift på han på industrielt vis?
Johan Brox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Fishing for litter» er ein relativt breitt omtala, statsstøtta miljøkampanje der fiskarar samlar plast og anna avfall frå fangstreiskapen og tek med til lands. Men den offentlege støtta er avgrensa til at fiskarane slepp å betala for få levera søppelet dei hentar or havet – til berre ni godkjende mottaksstader i landet.
Trass i desse vilkåra, må ein vel seia, snarare enn på grunn av dei, sanka fiskarane i fjor 175 tonn marint avfall. Det er ein svær haug på land, men det er eit piss i havet, der det kvart år blir kasta 80 millionar tonn plast åleine, seiest det.
For 2019 er «Fishing for litter» tildelt fattige to millionar kroner frå Miljødirektoratet. Det skal dekkja drift, administrasjon, avfallshandsaming, innsamling og analyse av søppelet. Diverre blir det ikkje fleire godkjende mottaksstader av ein slik sum.
Fleire har difor teke til orde for at fiskarane (og andre) burde få noko att for å levera inn denne plasten, som dei trass i alt har brukt tid, rom (ein særs avgrensa ressurs om bord i eit fiskefartøy på felt) attåt energi og arbeidskraft for å få på land.
Fredrikstad Høgre går noko lenger og ivrar for eit prøveprosjekt der òg hushald kan få pant, til dømes i form av redusert renovasjonsavgift, for å levera inn også hushaldsplast. Og kvifor ikkje, i verdas rikaste og kan hende mest plastøydande land? Det står ikkje på pengar, lèt det til, men på prinsipp:
«Regjeringen støtter ikke et slikt forslag. Til dels vil det kunne være i strid med det grunnleggende prinsippet om at forurenser skal betale. En belønningsordning vil dessuten være svært kostnadskrevende og kan undergrave den frivillige innsatsen. Det er i tillegg vanskelig å forebygge misbruk av en slik ordning da det ved innlevering er vanskelig å vurdere hvor avfall kommer fra», heiter det i Stortingsmelding 45.
Dette er ei underleg grunngjeving om det no er sant at plasten er i ferd med å fortrengja fisken frå havet, og at regjeringa vil gjera noko med det. Kvifor ikkje heller sjå havplasten som den ressursen han bør vera – så me kan følgja vanen og instinktet vårt for å driva rovdrift på han på industrielt vis?
Johan Brox
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?