Sentraliseringsiveren
Det siste utspelet i sentraliseringsiveren som rir landet vårt for tida, er utspelet til domstolskommisjonen om å redusera talet på tingrettar frå 60 til 22. Framlegget fylgjer opp dei siste åra med sentraliseringa av politiet, Nav, skattekontor, fødestover, sjukehus, rehabiliteringssenter, gamle høgskular og så bortetter – alt toppa av kommune- og regionreforma med Viken som det verste dømet.
Mykje av dette er motivert ut frå trua på at store einingar er mykje betre og billegare enn små. Resultatet er at distrikta får stadig færre arbeidsplassar knytte til statlege verksemder av ulikt slag.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har laga eit kartverkty der kvar og ein kan gå inn på kommunen sin og sjå prognosar for folketalsutviklinga og alderssamansetjinga kommune for kommune dei neste 20 åra. Oppsummeringa til SSB er tydeleg: Dei unge flyttar mot byen, og dei eldre vert att på bygda.
I 2040 vil meir enn kvar tredje innbyggjar i ein del distriktskommunar ha passert 70 år. Noko må skje for å berga desse kommunane i framtida, og det er ikkje nok å satsa på hyttefolk i helgene.
Men å snu sentraliseringa er ikkje lett. Ein må både motverka ein global sentraliseringstrend og snu ei langvarig historisk utvikling. Men skal ein ha von om iallfall å kunna bremsa sentraliseringa, må ein heile tida koma opp med konkrete tiltak og samstundes gå bort frå tankegangen om at størst alltid er best og billegast.
Då byrjar ein ikkje med å leggja ned tingrettar over heile landet. Og ein gjev ikkje Senterpartiet monopol på å driva ein aktiv politikk for å sikra busetnad over heile landet.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det siste utspelet i sentraliseringsiveren som rir landet vårt for tida, er utspelet til domstolskommisjonen om å redusera talet på tingrettar frå 60 til 22. Framlegget fylgjer opp dei siste åra med sentraliseringa av politiet, Nav, skattekontor, fødestover, sjukehus, rehabiliteringssenter, gamle høgskular og så bortetter – alt toppa av kommune- og regionreforma med Viken som det verste dømet.
Mykje av dette er motivert ut frå trua på at store einingar er mykje betre og billegare enn små. Resultatet er at distrikta får stadig færre arbeidsplassar knytte til statlege verksemder av ulikt slag.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har laga eit kartverkty der kvar og ein kan gå inn på kommunen sin og sjå prognosar for folketalsutviklinga og alderssamansetjinga kommune for kommune dei neste 20 åra. Oppsummeringa til SSB er tydeleg: Dei unge flyttar mot byen, og dei eldre vert att på bygda.
I 2040 vil meir enn kvar tredje innbyggjar i ein del distriktskommunar ha passert 70 år. Noko må skje for å berga desse kommunane i framtida, og det er ikkje nok å satsa på hyttefolk i helgene.
Men å snu sentraliseringa er ikkje lett. Ein må både motverka ein global sentraliseringstrend og snu ei langvarig historisk utvikling. Men skal ein ha von om iallfall å kunna bremsa sentraliseringa, må ein heile tida koma opp med konkrete tiltak og samstundes gå bort frå tankegangen om at størst alltid er best og billegast.
Då byrjar ein ikkje med å leggja ned tingrettar over heile landet. Og ein gjev ikkje Senterpartiet monopol på å driva ein aktiv politikk for å sikra busetnad over heile landet.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.
Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB
– ADHD-diagnosen skal henge høgt
Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?
Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.
Foto: Agnete Brun
Når rikdom blir eit problem
Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Alle auge på Grønland
NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk.