På to hjul
i svingen
I fjor var sparkesykkelen eit leikety for born, i år er han det føretrekte transportmiddelet for byfolk i hundretusental over heile verda. Me var mange som ikkje såg han koma. Det gjorde nok heller ikkje dei kommunale bysykkelselskapa her i landet som i vår fylte opp stativa med gårsdagens teknologi.
Såleis viser sparkesykkelen ikkje minst kvifor politikarane skal vera varsame med å binda seg til teknologiske master, i dette høvet bysykkelen, for dette ordnar marknaden betre. I staden burde politikarane regulera bruken av tohjulingar av alle slag, for det saknar Noreg i dag – som mange syklistar har funne ut.
Der syklistar og fotgjengarar møtest her i landet, finst det nemleg reglar for syklistane, men ikkje for fotgjengarane. Dermed er det duka for konflikt når syklisten er på veg til jobb og ikkje har tid til å forhandla individuelt med alle dei tobeinte (og firbeinte) han møter eller tek att på sin veg, om kven som då skal vika og til kva side.
Til denne miksen kjem no svermar av elsparkesyklistar, som førebels er definerte som syklistar, i opptil 20 kilometer i timen. Å forvisa tohjulingane frå fortauet er éin måte å dempa konflikten på. Det tryggar fotgjengarar og legg risikoen på ryttarane, som ved å leiga sparkesykkel på slike vilkår har akseptert faren ved å ferdast mellom bilar, bussar og trikkar.
At sparkesyklisten kan henda er eit barn utan trafikkopplæring og -erfaring, gjer ei slik løysing problematisk. I så fall må elevane få trafikalt grunnkurs i pensum på barneskulen. At sparkesyklisten òg ofte vil vera ein rusa vaksen, er eit anna problem og må ha ei anna løysing.
På den andre sida: Om både born og vaksne føretrekker elsparkesykkelen til bytransport, treng ein då så mange harde trikkar, bussar og drosjar i sentrum? Kan eldre, rørslehemma og folk med mykje bagasje i staden få tilbod om å leiga trehjulingar?
Slike nye perspektiv og tankar om transport kan sparkesykkelen opna for. Å møta han med forbod og fordøming ville vera ein kortsynt og nitrist måte å takla den nye individuelle kollektivtransporten på. Før eller sidan krev han sin eigen samferdslepolitikk, den som trøsykkelen her i landet aldri fekk.
Johan Brox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I fjor var sparkesykkelen eit leikety for born, i år er han det føretrekte transportmiddelet for byfolk i hundretusental over heile verda. Me var mange som ikkje såg han koma. Det gjorde nok heller ikkje dei kommunale bysykkelselskapa her i landet som i vår fylte opp stativa med gårsdagens teknologi.
Såleis viser sparkesykkelen ikkje minst kvifor politikarane skal vera varsame med å binda seg til teknologiske master, i dette høvet bysykkelen, for dette ordnar marknaden betre. I staden burde politikarane regulera bruken av tohjulingar av alle slag, for det saknar Noreg i dag – som mange syklistar har funne ut.
Der syklistar og fotgjengarar møtest her i landet, finst det nemleg reglar for syklistane, men ikkje for fotgjengarane. Dermed er det duka for konflikt når syklisten er på veg til jobb og ikkje har tid til å forhandla individuelt med alle dei tobeinte (og firbeinte) han møter eller tek att på sin veg, om kven som då skal vika og til kva side.
Til denne miksen kjem no svermar av elsparkesyklistar, som førebels er definerte som syklistar, i opptil 20 kilometer i timen. Å forvisa tohjulingane frå fortauet er éin måte å dempa konflikten på. Det tryggar fotgjengarar og legg risikoen på ryttarane, som ved å leiga sparkesykkel på slike vilkår har akseptert faren ved å ferdast mellom bilar, bussar og trikkar.
At sparkesyklisten kan henda er eit barn utan trafikkopplæring og -erfaring, gjer ei slik løysing problematisk. I så fall må elevane få trafikalt grunnkurs i pensum på barneskulen. At sparkesyklisten òg ofte vil vera ein rusa vaksen, er eit anna problem og må ha ei anna løysing.
På den andre sida: Om både born og vaksne føretrekker elsparkesykkelen til bytransport, treng ein då så mange harde trikkar, bussar og drosjar i sentrum? Kan eldre, rørslehemma og folk med mykje bagasje i staden få tilbod om å leiga trehjulingar?
Slike nye perspektiv og tankar om transport kan sparkesykkelen opna for. Å møta han med forbod og fordøming ville vera ein kortsynt og nitrist måte å takla den nye individuelle kollektivtransporten på. Før eller sidan krev han sin eigen samferdslepolitikk, den som trøsykkelen her i landet aldri fekk.
Johan Brox
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.