Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

På to hjul i svingen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2190
20190816
2190
20190816

I fjor var sparkesykkelen eit leikety for born, i år er han det føretrekte transportmiddelet for byfolk i hundretusental over heile verda. Me var mange som ikkje såg han koma. Det gjorde nok heller ikkje dei kommunale bysykkelselskapa her i landet som i vår fylte opp stativa med gårsdagens teknologi.

Såleis viser sparkesykkelen ikkje minst kvifor politikarane skal vera varsame med å binda seg til teknologiske master, i dette høvet bysykkelen, for dette ordnar marknaden betre. I staden burde politikarane regulera bruken av tohjulingar av alle slag, for det saknar Noreg i dag ­– som mange syklistar har funne ut.

Der syklistar og fotgjengarar møtest her i landet, finst det nemleg reglar for syklistane, men ikkje for fotgjengarane. Dermed er det duka for konflikt når syklisten er på veg til jobb og ikkje har tid til å forhandla individuelt med alle dei tobeinte (og firbeinte) han møter eller tek att på sin veg, om kven som då skal vika og til kva side.

Til denne miksen kjem no svermar av elsparkesyklistar, som førebels er definerte som syklistar, i opptil 20 kilometer i timen. Å forvisa tohjulingane frå fortauet er éin måte å dempa konflikten på. Det tryggar fotgjengarar og legg risikoen på ryttarane, som ved å leiga sparkesykkel på slike vilkår har akseptert faren ved å ferdast mellom bilar, bussar og trikkar.

At sparkesyklisten kan henda er eit barn utan trafikkopplæring og -erfaring, gjer ei slik løysing problematisk. I så fall må elevane få trafikalt grunnkurs i pensum på barneskulen. At sparkesyklisten òg ofte vil vera ein rusa vaksen, er eit anna problem og må ha ei anna løysing.

På den andre sida: Om både born og vaksne føretrekker elsparkesykkelen til bytransport, treng ein då så mange harde trikkar, bussar og drosjar i sentrum? Kan eldre, rørslehemma og folk med mykje bagasje i staden få tilbod om å leiga trehjulingar?

Slike nye perspektiv og tankar om transport kan sparkesykkelen opna for. Å møta han med forbod og fordøming ville vera ein kortsynt og nitrist måte å takla den nye individuelle kollektivtransporten på. Før eller sidan krev han sin eigen samferdslepolitikk, den som trøsykkelen her i landet aldri fekk.

Johan Brox

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

I fjor var sparkesykkelen eit leikety for born, i år er han det føretrekte transportmiddelet for byfolk i hundretusental over heile verda. Me var mange som ikkje såg han koma. Det gjorde nok heller ikkje dei kommunale bysykkelselskapa her i landet som i vår fylte opp stativa med gårsdagens teknologi.

Såleis viser sparkesykkelen ikkje minst kvifor politikarane skal vera varsame med å binda seg til teknologiske master, i dette høvet bysykkelen, for dette ordnar marknaden betre. I staden burde politikarane regulera bruken av tohjulingar av alle slag, for det saknar Noreg i dag ­– som mange syklistar har funne ut.

Der syklistar og fotgjengarar møtest her i landet, finst det nemleg reglar for syklistane, men ikkje for fotgjengarane. Dermed er det duka for konflikt når syklisten er på veg til jobb og ikkje har tid til å forhandla individuelt med alle dei tobeinte (og firbeinte) han møter eller tek att på sin veg, om kven som då skal vika og til kva side.

Til denne miksen kjem no svermar av elsparkesyklistar, som førebels er definerte som syklistar, i opptil 20 kilometer i timen. Å forvisa tohjulingane frå fortauet er éin måte å dempa konflikten på. Det tryggar fotgjengarar og legg risikoen på ryttarane, som ved å leiga sparkesykkel på slike vilkår har akseptert faren ved å ferdast mellom bilar, bussar og trikkar.

At sparkesyklisten kan henda er eit barn utan trafikkopplæring og -erfaring, gjer ei slik løysing problematisk. I så fall må elevane få trafikalt grunnkurs i pensum på barneskulen. At sparkesyklisten òg ofte vil vera ein rusa vaksen, er eit anna problem og må ha ei anna løysing.

På den andre sida: Om både born og vaksne føretrekker elsparkesykkelen til bytransport, treng ein då så mange harde trikkar, bussar og drosjar i sentrum? Kan eldre, rørslehemma og folk med mykje bagasje i staden få tilbod om å leiga trehjulingar?

Slike nye perspektiv og tankar om transport kan sparkesykkelen opna for. Å møta han med forbod og fordøming ville vera ein kortsynt og nitrist måte å takla den nye individuelle kollektivtransporten på. Før eller sidan krev han sin eigen samferdslepolitikk, den som trøsykkelen her i landet aldri fekk.

Johan Brox

Emneknaggar

Fleire artiklar

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Foto: Vidar Ruud / NTB

KommentarSamfunn

Forfatterforbundet på ranstokt

Kanskje skulle Forfatterforbundet ha noko å vise til før dei speler ut grådigskapen sin. Som ei byrjing kunne dei offentleggjere medlemslista.

Jan H. Landro
Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Foto: Vidar Ruud / NTB

KommentarSamfunn

Forfatterforbundet på ranstokt

Kanskje skulle Forfatterforbundet ha noko å vise til før dei speler ut grådigskapen sin. Som ei byrjing kunne dei offentleggjere medlemslista.

Jan H. Landro
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis