På tide å temja sparkesyklane
Det er ikkje vanskeleg å skjøna kvifor elsparkesyklane er så populære. Dei står lett tilgjengelege overalt i byane. Ein brukar ikkje krefter, treng ikkje ha hjelm, elsparkesykkelen går passe fort og treng ikkje låsast slik at han ikkje vert stolen. Ein berre forlèt han der og då og finn ein ny ved neste høve. Bruken er rimeleg òg.
Mange av elsparkesyklane er plasserte ved buss- og trikkestoppar, slik at ein raskt kjem seg vidare dit ein skal. Såleis kan desse sparkesyklane medverke til at fleire tek kollektivtransport. Og elsparkesyklane er populære overalt der dei vert plasserte ut.
Går det an å vera kritisk til eit slikt transportmiddel? Ja. Problemet er at mange køyrer med dei nær sagt overalt og er ein fare for andre trafikantar. Og etter bruk står ofte elsparkesyklane parkerte eller ligg slengde på fortauet og reduserer framkomsten for alle andre som måtte ferdast der. Syklane må vera ei sann plage for blinde og svaksynte.
Noreg merkjer seg ut som eit land med svært få restriksjonar på bruken av elsparkesyklar. Som vi syner i dagens avis, har Paris sett eit tak på 15.000 sparkesyklar for heile byen – og forbod mot å køyra på fortaua. I Oslo reknar ein med å ha 21.000 sparkesyklar til sommaren – med løyve til å ferdast på fortaua.
I Storbritannia har styresmaktene vore svært restriktive. London opnar fyrst no i juni for ei prøveordning, med klare avgrensingar og langt færre syklar enn i Oslo.
Det er såleis merkeleg at denne bransjen ikkje er meir regulert i Noreg. Det er nemleg ikkje nok berre å be brukarane om å syna folkeskikk. Den varsla lovendringa om sparkesyklar må gje kommunane rom til å innføra langt fleire restriksjonar enn det som er tilfellet i dag. Bruken må i større grad tilpassast gatebiletet – slik som syklane er.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er ikkje vanskeleg å skjøna kvifor elsparkesyklane er så populære. Dei står lett tilgjengelege overalt i byane. Ein brukar ikkje krefter, treng ikkje ha hjelm, elsparkesykkelen går passe fort og treng ikkje låsast slik at han ikkje vert stolen. Ein berre forlèt han der og då og finn ein ny ved neste høve. Bruken er rimeleg òg.
Mange av elsparkesyklane er plasserte ved buss- og trikkestoppar, slik at ein raskt kjem seg vidare dit ein skal. Såleis kan desse sparkesyklane medverke til at fleire tek kollektivtransport. Og elsparkesyklane er populære overalt der dei vert plasserte ut.
Går det an å vera kritisk til eit slikt transportmiddel? Ja. Problemet er at mange køyrer med dei nær sagt overalt og er ein fare for andre trafikantar. Og etter bruk står ofte elsparkesyklane parkerte eller ligg slengde på fortauet og reduserer framkomsten for alle andre som måtte ferdast der. Syklane må vera ei sann plage for blinde og svaksynte.
Noreg merkjer seg ut som eit land med svært få restriksjonar på bruken av elsparkesyklar. Som vi syner i dagens avis, har Paris sett eit tak på 15.000 sparkesyklar for heile byen – og forbod mot å køyra på fortaua. I Oslo reknar ein med å ha 21.000 sparkesyklar til sommaren – med løyve til å ferdast på fortaua.
I Storbritannia har styresmaktene vore svært restriktive. London opnar fyrst no i juni for ei prøveordning, med klare avgrensingar og langt færre syklar enn i Oslo.
Det er såleis merkeleg at denne bransjen ikkje er meir regulert i Noreg. Det er nemleg ikkje nok berre å be brukarane om å syna folkeskikk. Den varsla lovendringa om sparkesyklar må gje kommunane rom til å innføra langt fleire restriksjonar enn det som er tilfellet i dag. Bruken må i større grad tilpassast gatebiletet – slik som syklane er.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?