Nytenking må til
Folk samla seg utanfor fylkeshuset på Hamar 23. oktober. Same dag vart det bestemt at fleire skular skal leggast ned i Innlandet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Les også
Utdanningsforbundet Innlandet heldt demonstrasjon mot nedleggingsplanane på Hamar denne veka. Onsdag vedtok fylkestinget å legge ned to vidaregåande skular og fire skulestader i Innlandet.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Skulenedlegginga i Innlandet kjem til å koste Arbeidarpartiet dyrt, trur varaordførar Bjørn Ola Aukrust i Lom.
Les også
Det finst gode argument for å legge ned vidaregåande skular.
Les også
Utdanningsforbundet Innlandet heldt demonstrasjon mot nedleggingsplanane på Hamar denne veka. Onsdag vedtok fylkestinget å legge ned to vidaregåande skular og fire skulestader i Innlandet.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Skulenedlegginga i Innlandet kjem til å koste Arbeidarpartiet dyrt, trur varaordførar Bjørn Ola Aukrust i Lom.
Les også
Det finst gode argument for å legge ned vidaregåande skular.
Så er det over og ut for dei vidaregåande skulane i Lom, Dombås, Dokka, Skarnes, Flisa og Sønsterud. 700 elevar vert råka, og dei seks lokalsamfunna mistar viktige arbeidsplassar. Dette er eit hardt slag for utkantar i gamle Oppland og Hedmark.
Det er berre eitt år sidan fylkestingsvalet. Visste veljarane i Lom, Dokka og dei andre bygdene kva dei røysta på i 2023? Fortalde Arbeidarpartiet, Høgre og MDG, som stod bak fleirtalet for nedlegginga, at dei kunne koma til å leggja ned seks skular alt året etter?
Høgre var tydelegast. I fylkestingsprogrammet for 2023–2027 vil dei «tilpasse skolestrukturen for en bærekraftig dimensjonering, lokalisering og finansiering basert på nåværende og framskrevne elevtall». Greitt. Her får veljarane eit innsyn i kva Høgre vil gjera.
MDG var meir tvitydige. Dei ville rett nok ha ein «helhetlig gjennomgang av skolestruktur, finansieringsmodell og linjetilbudet i hele fylket». Men samstundes gav dei inntrykk av at skular med «begrenset elevgrunnlag i spredtbygde områder» skulle kunna halda fram ved at dei «tildeles sjeldne linjer».
Og Arbeidarpartiet? Her var det lite i partiprogrammet som ymta om nedleggingar. Med tittelen «Ap bygger Innlandet» lova partiet «en desentralisert skolestruktur», basert på «elevenes ønsker og næringslivets behov». Og dei lova å «strekke seg for å opprettholde utdanningsprogram med få søkere ved distriktsskoler». Eitt år etter legg dei ned seks skular. Slikt gjev ikkje tillit. Her bryt partiet valkontrakten med veljarane.
Skulesituasjonen og problema med befolkningsutviklinga i fylket har vore kjent lenge. Difor burde denne saka, som har så store konsekvensar, vore varsla i god tid slik at veljarane kunne teke stilling til saka i eit val.
Kva meiner kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om nedleggingane? Ho har jo vore tydeleg og skarp etter ho kom inn i regjeringa. Men no seier ho knapt noko. Det gjev lite meining å ha politikarar som ikkje har meiningar.
Denne saka er ikkje unik for Innlandet. No treng vi vilje til å tenkja nytt om korleis vi kan oppretthalda små vidaregåande skular. Med entusiasme og kreativitet kan ein liten skule med få elevar vera vel så inspirerande som ein stor. Men sjølvsagt kan ikkje ein liten skule tilby mange liner. Men det forventar ein heller ikkje på små stader.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Så er det over og ut for dei vidaregåande skulane i Lom, Dombås, Dokka, Skarnes, Flisa og Sønsterud. 700 elevar vert råka, og dei seks lokalsamfunna mistar viktige arbeidsplassar. Dette er eit hardt slag for utkantar i gamle Oppland og Hedmark.
Det er berre eitt år sidan fylkestingsvalet. Visste veljarane i Lom, Dokka og dei andre bygdene kva dei røysta på i 2023? Fortalde Arbeidarpartiet, Høgre og MDG, som stod bak fleirtalet for nedlegginga, at dei kunne koma til å leggja ned seks skular alt året etter?
Høgre var tydelegast. I fylkestingsprogrammet for 2023–2027 vil dei «tilpasse skolestrukturen for en bærekraftig dimensjonering, lokalisering og finansiering basert på nåværende og framskrevne elevtall». Greitt. Her får veljarane eit innsyn i kva Høgre vil gjera.
MDG var meir tvitydige. Dei ville rett nok ha ein «helhetlig gjennomgang av skolestruktur, finansieringsmodell og linjetilbudet i hele fylket». Men samstundes gav dei inntrykk av at skular med «begrenset elevgrunnlag i spredtbygde områder» skulle kunna halda fram ved at dei «tildeles sjeldne linjer».
Og Arbeidarpartiet? Her var det lite i partiprogrammet som ymta om nedleggingar. Med tittelen «Ap bygger Innlandet» lova partiet «en desentralisert skolestruktur», basert på «elevenes ønsker og næringslivets behov». Og dei lova å «strekke seg for å opprettholde utdanningsprogram med få søkere ved distriktsskoler». Eitt år etter legg dei ned seks skular. Slikt gjev ikkje tillit. Her bryt partiet valkontrakten med veljarane.
Skulesituasjonen og problema med befolkningsutviklinga i fylket har vore kjent lenge. Difor burde denne saka, som har så store konsekvensar, vore varsla i god tid slik at veljarane kunne teke stilling til saka i eit val.
Kva meiner kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om nedleggingane? Ho har jo vore tydeleg og skarp etter ho kom inn i regjeringa. Men no seier ho knapt noko. Det gjev lite meining å ha politikarar som ikkje har meiningar.
Denne saka er ikkje unik for Innlandet. No treng vi vilje til å tenkja nytt om korleis vi kan oppretthalda små vidaregåande skular. Med entusiasme og kreativitet kan ein liten skule med få elevar vera vel så inspirerande som ein stor. Men sjølvsagt kan ikkje ein liten skule tilby mange liner. Men det forventar ein heller ikkje på små stader.
Svein Gjerdåker
Les også
Utdanningsforbundet Innlandet heldt demonstrasjon mot nedleggingsplanane på Hamar denne veka. Onsdag vedtok fylkestinget å legge ned to vidaregåande skular og fire skulestader i Innlandet.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Skulenedlegginga i Innlandet kjem til å koste Arbeidarpartiet dyrt, trur varaordførar Bjørn Ola Aukrust i Lom.
Les også
Det finst gode argument for å legge ned vidaregåande skular.
Fleire artiklar
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.
Foto: Frederik Ringnes / NTB
Husforsikring i hardt vêr
Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?
Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Vestre må avslutte konflikter og beklage
«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»
Teikning: May Linn Clement
Tid for realitetsorientering
Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.
Ruslan Gorovij sender pengane han tener som artist, heim til Kyiv, der vener kjøper vedlass til ukrainarar som treng varme i vinter.
Foto: Ukrainian online sales
Eit nytt lovframlegg som legg opp til at det skal bli straffbart å selje ulovleg hogd skog, vil ikkje minst råke folk i øydelagde hus.
James Rebanks på Lillehammer sist veke.
Foto: Morten A. Strøksnes
Ein mann for alle årstider
LILLEHAMMER: Etter å ha skrive to svært populære bøker om landbruk og sauehald hamna James Rebanks i ei krise som førte han til eit dunvær på Helgeland.