Norsk
husmannsånd
Engelsk held fram sigersgangen sin i Noreg, godt støtta opp av gode hjelparar ved universiteta våre. Vi kjenner alle til det tåpelege påhittet ved at Høgskulen i Oslo og Akershus no kallar seg «Oslo Metropolitan University – storbyuniversitetet» på alle velkomstskilt.
Det siste i den norske anglofiseringa er det Universitetet i Stavanger – orsak University of Stavanger – som har stått for. Der var heile den offisielle semesteropninga og velkomstseremonien no i haust på engelsk. Alt frå ordstyraren, talen til rektor, ordføraren og studentrepresentanten.
Til Khrono seier rektoren at «i år hadde vi felles semesteråpning og felles fadderuker for norske og utenlandske studenter (...) Jeg har tro på at dette er veien å gå for å oppnå inkludering (...) Vi tror at ved store arrangementer, så er det positivt at vi bruker engelsk.»
Det er høfleg at ein ynskjer utanlandsstudentane hjarteleg velkomne. Det kunne ein gjort ved å leggja inn nokre velkomstsetningar på engelsk. Eller delt ut dei ferdigskrivne engelsktalane til utanlandsstudentane. Men å arrangera heile opningsseremonien på engelsk er berre endå eit døme på den overivrige internasjonaliseringa som rir universiteta våre.
Det er viktig å minna om at den primære oppgåva til mange av universiteta og høgskulane våre er å vera ein lærestad for profesjonsutdanningane – for studentar som skal verta lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar, og som skal fungera i det norske arbeidslivet, på norsk.
Dessutan bidrar bruken av engelsk til å undergrava det langsiktige og krevjande arbeidet som trengst for å oppretthalda og dyrka det norske språket. Utdanningsinstitusjonane er avgjerande for å få dette til.
Universitetet i Stavanger og Oslomet bør ta seg ein tur til universiteta i Tyskland, der skilt og velkomsttalar på engelsk ville vore utenkjeleg. Legg gjerne turen innom universitetet i Leipzig. Der må alle studentane ha gode tyske språkkunnskapar for å ta ein mastergrad.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Engelsk held fram sigersgangen sin i Noreg, godt støtta opp av gode hjelparar ved universiteta våre. Vi kjenner alle til det tåpelege påhittet ved at Høgskulen i Oslo og Akershus no kallar seg «Oslo Metropolitan University – storbyuniversitetet» på alle velkomstskilt.
Det siste i den norske anglofiseringa er det Universitetet i Stavanger – orsak University of Stavanger – som har stått for. Der var heile den offisielle semesteropninga og velkomstseremonien no i haust på engelsk. Alt frå ordstyraren, talen til rektor, ordføraren og studentrepresentanten.
Til Khrono seier rektoren at «i år hadde vi felles semesteråpning og felles fadderuker for norske og utenlandske studenter (...) Jeg har tro på at dette er veien å gå for å oppnå inkludering (...) Vi tror at ved store arrangementer, så er det positivt at vi bruker engelsk.»
Det er høfleg at ein ynskjer utanlandsstudentane hjarteleg velkomne. Det kunne ein gjort ved å leggja inn nokre velkomstsetningar på engelsk. Eller delt ut dei ferdigskrivne engelsktalane til utanlandsstudentane. Men å arrangera heile opningsseremonien på engelsk er berre endå eit døme på den overivrige internasjonaliseringa som rir universiteta våre.
Det er viktig å minna om at den primære oppgåva til mange av universiteta og høgskulane våre er å vera ein lærestad for profesjonsutdanningane – for studentar som skal verta lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar, og som skal fungera i det norske arbeidslivet, på norsk.
Dessutan bidrar bruken av engelsk til å undergrava det langsiktige og krevjande arbeidet som trengst for å oppretthalda og dyrka det norske språket. Utdanningsinstitusjonane er avgjerande for å få dette til.
Universitetet i Stavanger og Oslomet bør ta seg ein tur til universiteta i Tyskland, der skilt og velkomsttalar på engelsk ville vore utenkjeleg. Legg gjerne turen innom universitetet i Leipzig. Der må alle studentane ha gode tyske språkkunnskapar for å ta ein mastergrad.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.