Nei til væpna politi
Ville fast væpning av politiet kunne ha hindra dei tragiske drapa på Kongsberg? Det kan vi sjølvsagt ikkje svara på før heile hendinga, og politiets rolle på staden, er kartlagd i detalj.
Men drapa aktualiserer likevel på nytt spørsmålet om væpning av politiet. Og om opplæringa og kulturen internt i politiet gjer at dei er for avventande til å ta i bruk våpen og skyta mot folk i kritiske situasjonar.
Politiets Fellesforbund ynskjer væpning av politiet. Det er eit synspunkt ein skal ta på alvor når det kjem frå folk som lever med problemstillinga til dagleg. Særleg når ein ser at trugselbiletet har endra seg til det verre det siste tiåret, noko som har ført til mange periodar med mellombels væpning av politiet. Noreg er dessutan snart åleine i verda om å ha eit politi som ikkje ber våpen fast på kroppen.
Likevel bør ein halda fast ved at politiet ikkje har våpen på seg i vanleg teneste, men berre har med seg våpen i politibilane til bruk i naudsituasjonar og etter ordrar.
Dette synet vart støtta på nytt etter at væpningsutvalet kom med den offentlege utgreiinga Politi og bevæpning – Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet i 2017. Berre éin i utvalet føreslo at politiet til kvar tid kan bera med seg uladd våpen på kroppen.
Det er ein stor kvalitet ved det norske samfunnet at politiet berre ber våpen i særskilde tilfelle. Det gjev politiet eit sivilt preg, noko som kan bidra til at færre kriminelle skaffar seg våpen. Dessutan minskar det sjansane for at politiet skadar eller drep folk ved eit uhell, eller at våpenbruken synte seg å vera unødvendig og basert på feilvurderingar.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ville fast væpning av politiet kunne ha hindra dei tragiske drapa på Kongsberg? Det kan vi sjølvsagt ikkje svara på før heile hendinga, og politiets rolle på staden, er kartlagd i detalj.
Men drapa aktualiserer likevel på nytt spørsmålet om væpning av politiet. Og om opplæringa og kulturen internt i politiet gjer at dei er for avventande til å ta i bruk våpen og skyta mot folk i kritiske situasjonar.
Politiets Fellesforbund ynskjer væpning av politiet. Det er eit synspunkt ein skal ta på alvor når det kjem frå folk som lever med problemstillinga til dagleg. Særleg når ein ser at trugselbiletet har endra seg til det verre det siste tiåret, noko som har ført til mange periodar med mellombels væpning av politiet. Noreg er dessutan snart åleine i verda om å ha eit politi som ikkje ber våpen fast på kroppen.
Likevel bør ein halda fast ved at politiet ikkje har våpen på seg i vanleg teneste, men berre har med seg våpen i politibilane til bruk i naudsituasjonar og etter ordrar.
Dette synet vart støtta på nytt etter at væpningsutvalet kom med den offentlege utgreiinga Politi og bevæpning – Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet i 2017. Berre éin i utvalet føreslo at politiet til kvar tid kan bera med seg uladd våpen på kroppen.
Det er ein stor kvalitet ved det norske samfunnet at politiet berre ber våpen i særskilde tilfelle. Det gjev politiet eit sivilt preg, noko som kan bidra til at færre kriminelle skaffar seg våpen. Dessutan minskar det sjansane for at politiet skadar eller drep folk ved eit uhell, eller at våpenbruken synte seg å vera unødvendig og basert på feilvurderingar.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.