Nasjonalt kompromiss
Arbeidarpartiet, SV, Raudt, Venstre og MDG vil no alle fjerna abortnemndene og i praksis innføra sjølvvald abort fram til veke 18. Raudt og SV går endå lenger og vil flytta grensa for sjølvvald abort «til dagens yttergrense for lovlig abort», som i dag er 22 veker under visse medisinske vilkår.
Raudt og SVs framlegg bør avvisast klart og tydeleg. Abort så kort tid før fosteret er levedyktig, må avgjerast av medisinsk personell. Framlegget frå dei andre partia om å avvikla nemndene før veke 18, er meir problematisk.
Det er fleire gode argument for at den gravide kvinna sjølv må få gjera det endelege valet. Det er ho som kjenner situasjonen best. Dessutan kan eit møte i ei nemnd i seg sjølv vera ei auka belastning på gravide kvinner i ein vanskeleg situasjon. Då kan det vera betre at kvinnene heller får råd og rettleiing av kvalifisert personell, men at dei sjølve må få ta den endelege avgjersla.
SV viser til at nemndene i 2020 avslo berre 10 av dei 377 søknadene om abort mellom veke 12 og 18. Etter klager stod ein att med to avslag. I praksis vart altså ønsket til kvinna følgt i 99,5 prosent av tilfella.
Kva skal ein då med nemndene? Her er det verdt å lytta til SV-veteranen Kjellbjørg Lunde. I eit intervju med NRK denne veka samanliknar ho abortspørsmålet med retten til aktiv dødshjelp, og seier at det ikkje er vi som einskildindivid, eller nokon i familien, som skal avgjera om ei behandling skal avsluttast når døden nærmar seg.
Ho meiner at vi ikkje bør individualisera abortspørsmålet for mykje, men at samfunnet må ha eit ord med i laget. Lunde meiner at ordninga med dei eksisterande nemndene fungerer bra, og at kvinna i dag i praksis avgjer spørsmålet om abort eller ikkje, men at det juridiske vert avgjort av nemnda.
Dette er fornuftig sagt av Lunde og burde vore førande for vedtaka i SV og Arbeidarpartiet. Bruken av nemnder etter veke 12 er ikkje uproblematisk, men har vore eit nasjonalt kompromiss som tek omsyn til både kompleksiteten i saka, rettsvernet til fosteret og sjølvråderetten til kvinna. Det har gjort at abortlova har hatt brei tverrpolitisk støtte.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Arbeidarpartiet, SV, Raudt, Venstre og MDG vil no alle fjerna abortnemndene og i praksis innføra sjølvvald abort fram til veke 18. Raudt og SV går endå lenger og vil flytta grensa for sjølvvald abort «til dagens yttergrense for lovlig abort», som i dag er 22 veker under visse medisinske vilkår.
Raudt og SVs framlegg bør avvisast klart og tydeleg. Abort så kort tid før fosteret er levedyktig, må avgjerast av medisinsk personell. Framlegget frå dei andre partia om å avvikla nemndene før veke 18, er meir problematisk.
Det er fleire gode argument for at den gravide kvinna sjølv må få gjera det endelege valet. Det er ho som kjenner situasjonen best. Dessutan kan eit møte i ei nemnd i seg sjølv vera ei auka belastning på gravide kvinner i ein vanskeleg situasjon. Då kan det vera betre at kvinnene heller får råd og rettleiing av kvalifisert personell, men at dei sjølve må få ta den endelege avgjersla.
SV viser til at nemndene i 2020 avslo berre 10 av dei 377 søknadene om abort mellom veke 12 og 18. Etter klager stod ein att med to avslag. I praksis vart altså ønsket til kvinna følgt i 99,5 prosent av tilfella.
Kva skal ein då med nemndene? Her er det verdt å lytta til SV-veteranen Kjellbjørg Lunde. I eit intervju med NRK denne veka samanliknar ho abortspørsmålet med retten til aktiv dødshjelp, og seier at det ikkje er vi som einskildindivid, eller nokon i familien, som skal avgjera om ei behandling skal avsluttast når døden nærmar seg.
Ho meiner at vi ikkje bør individualisera abortspørsmålet for mykje, men at samfunnet må ha eit ord med i laget. Lunde meiner at ordninga med dei eksisterande nemndene fungerer bra, og at kvinna i dag i praksis avgjer spørsmålet om abort eller ikkje, men at det juridiske vert avgjort av nemnda.
Dette er fornuftig sagt av Lunde og burde vore førande for vedtaka i SV og Arbeidarpartiet. Bruken av nemnder etter veke 12 er ikkje uproblematisk, men har vore eit nasjonalt kompromiss som tek omsyn til både kompleksiteten i saka, rettsvernet til fosteret og sjølvråderetten til kvinna. Det har gjort at abortlova har hatt brei tverrpolitisk støtte.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?