Mindre makt til Forskingsrådet
Det føregår for tida ein viktig debatt om Forskingsrådet og kva strategi og rolle det skal ha framover. Sjølve er dei ikkje smålåtne. Forskingsrådet vil vera «en markert forsknings- og innovasjonsaktør nasjonalt og internasjonalt, en strategisk investor, en synlig og inkluderende samfunnsaktør og en kunnskapsbasert rådgiver».
Det lyder flott. Men spørsmålet er om ikkje rådet er for ambisiøst på eigne vegner, har fått for mykje makt og heller bør få tildelt færre arbeidsoppgåver – og mindre pengar. Eit for sterkt forskingsråd som sit med mesteparten av forskingsmidlane i landet, er uheldig. Det fører til maktkonsentrasjon og er såleis udemokratisk.
Maktkonsentrasjonen er særleg problematisk sidan det i Noreg er få andre stader ein kan søkja midlar frå. I det heile bør fleire av forskingsmidlane fordelast av universiteta og fakulteta sjølve, med Forskingsrådet som ein kontrollinstans for å hindra kameraderi.
No nyttar forskarar på universitet og høgskular altfor mykje tid og energi på å søkja midlar frå Forskingsrådet. Sjølvsagt må unge forskarar levera ein god søknad for å få pengar, men forskarar som har vore i systemet lenge og levert gode resultat år etter år, må kunna sleppa nye demotiverande søknadsrundar og heller få midlar basert på ein kortfatta søknad.
Kanskje kan det òg føra til ei mindre politisert forsking – der ein unngår at for mange forskarar må tilpassa søknadene til eit eller anna nymotens programområde som regjeringa og Stortinget måtte ha vedteke. Alle samfunn må til kvar tid verna om den akademiske fridomen.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det føregår for tida ein viktig debatt om Forskingsrådet og kva strategi og rolle det skal ha framover. Sjølve er dei ikkje smålåtne. Forskingsrådet vil vera «en markert forsknings- og innovasjonsaktør nasjonalt og internasjonalt, en strategisk investor, en synlig og inkluderende samfunnsaktør og en kunnskapsbasert rådgiver».
Det lyder flott. Men spørsmålet er om ikkje rådet er for ambisiøst på eigne vegner, har fått for mykje makt og heller bør få tildelt færre arbeidsoppgåver – og mindre pengar. Eit for sterkt forskingsråd som sit med mesteparten av forskingsmidlane i landet, er uheldig. Det fører til maktkonsentrasjon og er såleis udemokratisk.
Maktkonsentrasjonen er særleg problematisk sidan det i Noreg er få andre stader ein kan søkja midlar frå. I det heile bør fleire av forskingsmidlane fordelast av universiteta og fakulteta sjølve, med Forskingsrådet som ein kontrollinstans for å hindra kameraderi.
No nyttar forskarar på universitet og høgskular altfor mykje tid og energi på å søkja midlar frå Forskingsrådet. Sjølvsagt må unge forskarar levera ein god søknad for å få pengar, men forskarar som har vore i systemet lenge og levert gode resultat år etter år, må kunna sleppa nye demotiverande søknadsrundar og heller få midlar basert på ein kortfatta søknad.
Kanskje kan det òg føra til ei mindre politisert forsking – der ein unngår at for mange forskarar må tilpassa søknadene til eit eller anna nymotens programområde som regjeringa og Stortinget måtte ha vedteke. Alle samfunn må til kvar tid verna om den akademiske fridomen.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Foto: Vibeke Ekeland Grønn
«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB