Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Meir song i skulen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1515
20190524
1515
20190524

I utkastet til nye læreplanar føreslår regjeringa å fjerna song frå norskfaget. No skal det verta valfritt for norsklærarar i barneskulen om det skal syngjast eller ikkje på skulen. Det skriv nettstaden Framtida. Tidlegare har regjeringa fjerna song frå den overordna delen av læreplanane.

Det vil vera eit stort mistak om allsongen frå skulekvardagen fell ut av skulen. «Syng deg sammen med ditt folk», skreiv Bjørnson.

For songen, samspelet mellom orda og tonane, skaper ein spesiell kontakt mellom menneske. Sjå berre på Anfield i Liverpool når allsongen frå «You’ll Never Walk Alone» ljomar utover stadion.

Så kvifor ikkje heller gå motsett veg og dyrka songen meir i skulen? Der nettopp god kontakt mellom elevane er ei viktig målsetjing. Songane er dessutan ein sjølvsagd del av kulturarven vår. Og det er i praksis berre skulen som kan stå for formidlinga og vidareføringa av denne arven.

Allsongen har vore eit lim i samfunnet. Ikkje berre for nasjonen, men for arbeidarrørsla, ungdomsrørsla og – ikkje minst – for trussamfunna. Ein nasjon treng felles referanserammer som kan binda oss saman. Der er songen viktig, og då held det ikkje at vi kan fyrste verset av «Ja vi elsker» – og knapt det.

Difor bør ein ikkje overlata dette til den einskilde læraren slik regjeringa legg opp til. Det er eit stort tap for dei elevane som i så fall ikkje har ein entusiastisk lærar som på eige initiativ gjev elevane den rikdomen det er å få kjennskap til den norske songskatten.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

I utkastet til nye læreplanar føreslår regjeringa å fjerna song frå norskfaget. No skal det verta valfritt for norsklærarar i barneskulen om det skal syngjast eller ikkje på skulen. Det skriv nettstaden Framtida. Tidlegare har regjeringa fjerna song frå den overordna delen av læreplanane.

Det vil vera eit stort mistak om allsongen frå skulekvardagen fell ut av skulen. «Syng deg sammen med ditt folk», skreiv Bjørnson.

For songen, samspelet mellom orda og tonane, skaper ein spesiell kontakt mellom menneske. Sjå berre på Anfield i Liverpool når allsongen frå «You’ll Never Walk Alone» ljomar utover stadion.

Så kvifor ikkje heller gå motsett veg og dyrka songen meir i skulen? Der nettopp god kontakt mellom elevane er ei viktig målsetjing. Songane er dessutan ein sjølvsagd del av kulturarven vår. Og det er i praksis berre skulen som kan stå for formidlinga og vidareføringa av denne arven.

Allsongen har vore eit lim i samfunnet. Ikkje berre for nasjonen, men for arbeidarrørsla, ungdomsrørsla og – ikkje minst – for trussamfunna. Ein nasjon treng felles referanserammer som kan binda oss saman. Der er songen viktig, og då held det ikkje at vi kan fyrste verset av «Ja vi elsker» – og knapt det.

Difor bør ein ikkje overlata dette til den einskilde læraren slik regjeringa legg opp til. Det er eit stort tap for dei elevane som i så fall ikkje har ein entusiastisk lærar som på eige initiativ gjev elevane den rikdomen det er å få kjennskap til den norske songskatten.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis