JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Meir song i skulen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1515
20190524
1515
20190524

I utkastet til nye læreplanar føreslår regjeringa å fjerna song frå norskfaget. No skal det verta valfritt for norsklærarar i barneskulen om det skal syngjast eller ikkje på skulen. Det skriv nettstaden Framtida. Tidlegare har regjeringa fjerna song frå den overordna delen av læreplanane.

Det vil vera eit stort mistak om allsongen frå skulekvardagen fell ut av skulen. «Syng deg sammen med ditt folk», skreiv Bjørnson.

For songen, samspelet mellom orda og tonane, skaper ein spesiell kontakt mellom menneske. Sjå berre på Anfield i Liverpool når allsongen frå «You’ll Never Walk Alone» ljomar utover stadion.

Så kvifor ikkje heller gå motsett veg og dyrka songen meir i skulen? Der nettopp god kontakt mellom elevane er ei viktig målsetjing. Songane er dessutan ein sjølvsagd del av kulturarven vår. Og det er i praksis berre skulen som kan stå for formidlinga og vidareføringa av denne arven.

Allsongen har vore eit lim i samfunnet. Ikkje berre for nasjonen, men for arbeidarrørsla, ungdomsrørsla og – ikkje minst – for trussamfunna. Ein nasjon treng felles referanserammer som kan binda oss saman. Der er songen viktig, og då held det ikkje at vi kan fyrste verset av «Ja vi elsker» – og knapt det.

Difor bør ein ikkje overlata dette til den einskilde læraren slik regjeringa legg opp til. Det er eit stort tap for dei elevane som i så fall ikkje har ein entusiastisk lærar som på eige initiativ gjev elevane den rikdomen det er å få kjennskap til den norske songskatten.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I utkastet til nye læreplanar føreslår regjeringa å fjerna song frå norskfaget. No skal det verta valfritt for norsklærarar i barneskulen om det skal syngjast eller ikkje på skulen. Det skriv nettstaden Framtida. Tidlegare har regjeringa fjerna song frå den overordna delen av læreplanane.

Det vil vera eit stort mistak om allsongen frå skulekvardagen fell ut av skulen. «Syng deg sammen med ditt folk», skreiv Bjørnson.

For songen, samspelet mellom orda og tonane, skaper ein spesiell kontakt mellom menneske. Sjå berre på Anfield i Liverpool når allsongen frå «You’ll Never Walk Alone» ljomar utover stadion.

Så kvifor ikkje heller gå motsett veg og dyrka songen meir i skulen? Der nettopp god kontakt mellom elevane er ei viktig målsetjing. Songane er dessutan ein sjølvsagd del av kulturarven vår. Og det er i praksis berre skulen som kan stå for formidlinga og vidareføringa av denne arven.

Allsongen har vore eit lim i samfunnet. Ikkje berre for nasjonen, men for arbeidarrørsla, ungdomsrørsla og – ikkje minst – for trussamfunna. Ein nasjon treng felles referanserammer som kan binda oss saman. Der er songen viktig, og då held det ikkje at vi kan fyrste verset av «Ja vi elsker» – og knapt det.

Difor bør ein ikkje overlata dette til den einskilde læraren slik regjeringa legg opp til. Det er eit stort tap for dei elevane som i så fall ikkje har ein entusiastisk lærar som på eige initiativ gjev elevane den rikdomen det er å få kjennskap til den norske songskatten.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis