Mål og meining
Den store debatten om internasjonalisering, talet på utlendingar og bruk av engelsk ved universiteta og høgskulane våre er viktig og på tide. Temaet har ingenting med ufin nasjonalisme og motstand mot utlendingar å gjera, men er avgjerande for eit lite land som må ta ansvar for eige språk.
For å vita kva vi konkret kan gjera med denne utviklinga, må vi ha god kunnskap om den faktiske situasjonen. Elles vert debatten fort prega av lause påstandar og personlege røynsler.
Det bør difor lagast ein grundig studie om kor stort innslag engelsk har fått ved dei høgare lærestadene våre. Kor mange av dei vitskaplege tilsette kan ikkje norsk? Kor mange av førelesingane på ulike nivå føregår i dag på engelsk? Skjønar studentane godt nok engelsk? Kva er situasjonen i andre land? Har Frankrike og Tyskland strengare krav til språkkunnskapar enn vi?
Og kva tiltak er mogeleg å setja inn? Er det eit urimeleg krav at doktorgradsstipendiatar lærer seg norsk på eit nokolunde nivå. Om vi snur på det, verkar det meiningslaust å reisa frå Noreg til Frankrike for å ta ein doktorgrad på fire år og ikkje læra seg fransk.
Ja, vi er eit lite språksamfunn, men det er ikkje så vanskeleg å læra seg eit språk når ein er ung og skuleflink. Om berre krava vert stilte, vil stipendiatane lett fylgja opp.
Dessutan ynskjer vi jo at dei flinkaste utanlandsstipendiatane vert verande her i landet etter stipendperioden. Det er det større sjanse for om dei har lært seg norsk.
Ein slik studie bør vera noko av det fyrste den nye forskingsministeren Ola Borten Moe tek initiativ til. Ein må ha faktagrunnlag for gode vedtak og politisk styring. Og politisk styring må til, for leiinga ved universiteta og høgskulane våre har ikkje synt nemneverdig ansvar for utviklinga.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den store debatten om internasjonalisering, talet på utlendingar og bruk av engelsk ved universiteta og høgskulane våre er viktig og på tide. Temaet har ingenting med ufin nasjonalisme og motstand mot utlendingar å gjera, men er avgjerande for eit lite land som må ta ansvar for eige språk.
For å vita kva vi konkret kan gjera med denne utviklinga, må vi ha god kunnskap om den faktiske situasjonen. Elles vert debatten fort prega av lause påstandar og personlege røynsler.
Det bør difor lagast ein grundig studie om kor stort innslag engelsk har fått ved dei høgare lærestadene våre. Kor mange av dei vitskaplege tilsette kan ikkje norsk? Kor mange av førelesingane på ulike nivå føregår i dag på engelsk? Skjønar studentane godt nok engelsk? Kva er situasjonen i andre land? Har Frankrike og Tyskland strengare krav til språkkunnskapar enn vi?
Og kva tiltak er mogeleg å setja inn? Er det eit urimeleg krav at doktorgradsstipendiatar lærer seg norsk på eit nokolunde nivå. Om vi snur på det, verkar det meiningslaust å reisa frå Noreg til Frankrike for å ta ein doktorgrad på fire år og ikkje læra seg fransk.
Ja, vi er eit lite språksamfunn, men det er ikkje så vanskeleg å læra seg eit språk når ein er ung og skuleflink. Om berre krava vert stilte, vil stipendiatane lett fylgja opp.
Dessutan ynskjer vi jo at dei flinkaste utanlandsstipendiatane vert verande her i landet etter stipendperioden. Det er det større sjanse for om dei har lært seg norsk.
Ein slik studie bør vera noko av det fyrste den nye forskingsministeren Ola Borten Moe tek initiativ til. Ein må ha faktagrunnlag for gode vedtak og politisk styring. Og politisk styring må til, for leiinga ved universiteta og høgskulane våre har ikkje synt nemneverdig ansvar for utviklinga.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?