Libya-mistaket
Tidlegare statsminister Jens Stoltenberg tek knapt sjølvkritikk på det norske bidraget til Libya-krigen og seier til NRK at «vi visste mer enn nok til å fatte de beslutningene vi gjorde og bidra til å stanse forfølgelse av og drap på sivile i Libya».
Det er smått utruleg. Både vedtaksprosessen og sjølve Libya-krigen, som Noreg var ein sentral bidragsytar til, kan ikkje kallast anna enn eit stort mistak – og ein katastrofe for folket i Libya. Landet vart destabilisert og er i dag styrt av militsgrupper der militante islamistar har stort spelerom.
Evalueringsrapporten som Stortinget hadde tinga om den norske innsatsen i Libya-krigen, kom sist veke. Diverre er ikkje rapporten kritisk nok. Utvalet, med tidlegare utanriksminister Jan Petersen som leiar, har lagt seg på ei forsonleg line. Som Kaj Skagen viser i dagens avis, var den britiske rapporten om Libya-krigen langt meir presis og kritisk.
Dag og Tid støtta på leiarplass ei flyforbodssone før krigen starta. Det var ei stor feilvurdering som vi har orsaka seinare. Vi trudde at ei flyforbodssone var nettopp det ordet seier, eit tiltak for å hindra Gaddafi i å bomba sivilbefolkninga i Benghazi.
Men det var naivt. Nato brukte FN-mandatet som skalkeskjul for å hjelpa opprørarane med å velta Gaddafi-regimet. Dessutan var trugsmålet mot sivilbefolkninga i Benghazi overdrive.
Libya-krigen er eit trist kapittel og det største mistaket i norsk utanrikspolitikk etter andre verdskrigen. Heile Stortinget og regjeringa svikta. Særleg er det alvorleg at ikkje Stortinget protesterte då dei såg kva Noreg var med på, der norske fly vart nytta i ein regulær krig mot Gaddafi-regimet. FN gav mandat til å verna sivilbefolkinga mot eit militært åtak. Men Nato og Noreg hadde ikkje mandat til den typen krigføring som dette raskt utvikla seg til.
Evalueringsrapporten til Jan Petersen og utvalet hans kan ikkje bli det siste ordet i granskinga av den norske Libya-krigen. Eit uavhengig utval må sjå på saka på nytt. Om ikkje Stortinget tek initiativet, bør andre gjera det.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Tidlegare statsminister Jens Stoltenberg tek knapt sjølvkritikk på det norske bidraget til Libya-krigen og seier til NRK at «vi visste mer enn nok til å fatte de beslutningene vi gjorde og bidra til å stanse forfølgelse av og drap på sivile i Libya».
Det er smått utruleg. Både vedtaksprosessen og sjølve Libya-krigen, som Noreg var ein sentral bidragsytar til, kan ikkje kallast anna enn eit stort mistak – og ein katastrofe for folket i Libya. Landet vart destabilisert og er i dag styrt av militsgrupper der militante islamistar har stort spelerom.
Evalueringsrapporten som Stortinget hadde tinga om den norske innsatsen i Libya-krigen, kom sist veke. Diverre er ikkje rapporten kritisk nok. Utvalet, med tidlegare utanriksminister Jan Petersen som leiar, har lagt seg på ei forsonleg line. Som Kaj Skagen viser i dagens avis, var den britiske rapporten om Libya-krigen langt meir presis og kritisk.
Dag og Tid støtta på leiarplass ei flyforbodssone før krigen starta. Det var ei stor feilvurdering som vi har orsaka seinare. Vi trudde at ei flyforbodssone var nettopp det ordet seier, eit tiltak for å hindra Gaddafi i å bomba sivilbefolkninga i Benghazi.
Men det var naivt. Nato brukte FN-mandatet som skalkeskjul for å hjelpa opprørarane med å velta Gaddafi-regimet. Dessutan var trugsmålet mot sivilbefolkninga i Benghazi overdrive.
Libya-krigen er eit trist kapittel og det største mistaket i norsk utanrikspolitikk etter andre verdskrigen. Heile Stortinget og regjeringa svikta. Særleg er det alvorleg at ikkje Stortinget protesterte då dei såg kva Noreg var med på, der norske fly vart nytta i ein regulær krig mot Gaddafi-regimet. FN gav mandat til å verna sivilbefolkinga mot eit militært åtak. Men Nato og Noreg hadde ikkje mandat til den typen krigføring som dette raskt utvikla seg til.
Evalueringsrapporten til Jan Petersen og utvalet hans kan ikkje bli det siste ordet i granskinga av den norske Libya-krigen. Eit uavhengig utval må sjå på saka på nytt. Om ikkje Stortinget tek initiativet, bør andre gjera det.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.