JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Krigføring som normaltilstand

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1639
20190104
1639
20190104

Krigen i Afghanistan har sidan 2001 kosta USA snart 2 trillionar dollar, eller 17.000 milliardar kroner. Det er ein sum utanfor fatteevne.

No vil president Trump redusera talet på soldatar i Afghanistan frå 14.000 til 7.000.

Den amerikanske forfattaren Robert D. Kaplan var rådgjevar under George W. Bush, då støtta han Irak-krigen, men han har angra i ettertid. Denne veka argumenterer han i New York Times for at USA like godt bør trekkja seg militært heilt ut av landet.

Han meiner ein militær siger mot Taliban er urealistisk å få til, for klanar, krigsherrar og mafialikande nettverk som kontrollerer narkotikahandelen, har trass i USAs enorme pengebruk og militære slagkraft teke kontroll over store delar av landet.

Spørsmålet er i høgste grad interessant for Noreg òg. Vi har vore i krigen like lenge som USA og har i dag stabsoffiserar og soldatar frå spesialstyrkane stasjonerte i landet. 11,5 milliardar kroner hadde vi brukt på sjølve krigen fram til 2016. Pengar er éin ting, like viktig er å drøfta kva den militære innsatsen vår er godt for, målt opp mot alle lidingane og tapa av liv som krigen fører med seg.

Krigen i Afghanistan er tapt for lenge sidan. Likevel held den norske krigsinnsatsen fram knapt utan debatt. Det er som om krigen har vorte ein normaltilstand utanfor nordmenns ålmenne interesse.

Det minste vi no kan krevja, er at regjeringa kjem med ei skikkeleg grunngjeving kvart år for kvifor vi skal halda fram med krigføringa år etter år. Og grunngjevinga må vera basert på ei ærleg vurdering av kva vi oppnår, ikkje lik den skjønmålinga vi har fått til no.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Krigen i Afghanistan har sidan 2001 kosta USA snart 2 trillionar dollar, eller 17.000 milliardar kroner. Det er ein sum utanfor fatteevne.

No vil president Trump redusera talet på soldatar i Afghanistan frå 14.000 til 7.000.

Den amerikanske forfattaren Robert D. Kaplan var rådgjevar under George W. Bush, då støtta han Irak-krigen, men han har angra i ettertid. Denne veka argumenterer han i New York Times for at USA like godt bør trekkja seg militært heilt ut av landet.

Han meiner ein militær siger mot Taliban er urealistisk å få til, for klanar, krigsherrar og mafialikande nettverk som kontrollerer narkotikahandelen, har trass i USAs enorme pengebruk og militære slagkraft teke kontroll over store delar av landet.

Spørsmålet er i høgste grad interessant for Noreg òg. Vi har vore i krigen like lenge som USA og har i dag stabsoffiserar og soldatar frå spesialstyrkane stasjonerte i landet. 11,5 milliardar kroner hadde vi brukt på sjølve krigen fram til 2016. Pengar er éin ting, like viktig er å drøfta kva den militære innsatsen vår er godt for, målt opp mot alle lidingane og tapa av liv som krigen fører med seg.

Krigen i Afghanistan er tapt for lenge sidan. Likevel held den norske krigsinnsatsen fram knapt utan debatt. Det er som om krigen har vorte ein normaltilstand utanfor nordmenns ålmenne interesse.

Det minste vi no kan krevja, er at regjeringa kjem med ei skikkeleg grunngjeving kvart år for kvifor vi skal halda fram med krigføringa år etter år. Og grunngjevinga må vera basert på ei ærleg vurdering av kva vi oppnår, ikkje lik den skjønmålinga vi har fått til no.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis