JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Kloke avgjerder trengst

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1573
20220107
1573
20220107

Kjem Russland til å invadera Ukraina? Det er vanskeleg å sjå for seg at det skal skje, for omkostningane vil vera altfor store for alle partar.

Ein får tru at alt det som skjer no frå russisk side, berre er for å skremma Nato, slik at Ukraina ikkje vert invitert inn i Nato-alliansen. Sjølv om det ikkje er aktuelt for Nato i dag, har Russland legitim grunn til å frykta det i framtida.

Det er berre å sjå på dagens Nato-kart, der dei gamle kommunistlanda Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Romania og Bulgaria ligg som nye Nato-medlemer etter oppløysinga av Sovjet. Inga stormakt likar å verta innringa – aller minst Russland, med dei historiske erfaringane deira. USA aksepterte heller aldri at Sovjetunionen fekk fotfeste i USAs nærområde.

Russland kan sjølvsagt ikkje diktera kva slags tryggingspolitikk Ukraina, eller kva som helst anna land, skal ha. Likevel må Nato no handla klokt og prøva å dempa konflikten mellom Russland og Ukraina – særleg så lenge Putin sit ved makta.

Ein måte å koma ut av konflikten på er at Ukraina, EU og Nato godtek at Krimhalvøya er tapt for Ukraina. Det er ho likevel realpolitisk. Russland vil aldri trekkja seg ut av Krim.

Så sjølv om det Russland har gjort på Krim, er uakseptabelt folkerettsleg og på alle måtar, bør ein leggja saka bak seg. Motkravet må vera at Russland sluttar å støtta krigen i Donbass.

Problemet er at få i Ukraina vil gå med på å avstå Krim. Her kan EU spela ei positiv rolle ved å påverka Ukraina og invitera landet inn i tettare ikkje-militære samarbeid.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Kjem Russland til å invadera Ukraina? Det er vanskeleg å sjå for seg at det skal skje, for omkostningane vil vera altfor store for alle partar.

Ein får tru at alt det som skjer no frå russisk side, berre er for å skremma Nato, slik at Ukraina ikkje vert invitert inn i Nato-alliansen. Sjølv om det ikkje er aktuelt for Nato i dag, har Russland legitim grunn til å frykta det i framtida.

Det er berre å sjå på dagens Nato-kart, der dei gamle kommunistlanda Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Romania og Bulgaria ligg som nye Nato-medlemer etter oppløysinga av Sovjet. Inga stormakt likar å verta innringa – aller minst Russland, med dei historiske erfaringane deira. USA aksepterte heller aldri at Sovjetunionen fekk fotfeste i USAs nærområde.

Russland kan sjølvsagt ikkje diktera kva slags tryggingspolitikk Ukraina, eller kva som helst anna land, skal ha. Likevel må Nato no handla klokt og prøva å dempa konflikten mellom Russland og Ukraina – særleg så lenge Putin sit ved makta.

Ein måte å koma ut av konflikten på er at Ukraina, EU og Nato godtek at Krimhalvøya er tapt for Ukraina. Det er ho likevel realpolitisk. Russland vil aldri trekkja seg ut av Krim.

Så sjølv om det Russland har gjort på Krim, er uakseptabelt folkerettsleg og på alle måtar, bør ein leggja saka bak seg. Motkravet må vera at Russland sluttar å støtta krigen i Donbass.

Problemet er at få i Ukraina vil gå med på å avstå Krim. Her kan EU spela ei positiv rolle ved å påverka Ukraina og invitera landet inn i tettare ikkje-militære samarbeid.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis