Kinesiske leirar
Ei rekkje aviser, som Le Monde, The Wall Street Journal, Financial Times, Süddeutsche Zeitung og norske Aftenposten, skreiv denne veka om store interneringsleirar med menneske frå den etniske gruppa uigurane, som i hovudsak er muslimar.
Utgangspunktet for artiklane om leirane er eit dokument frå 2019 som truleg er skrive av lokale styresmakter i ein by i Xinjiang-regionen. I fleire år har påstandane om kinesiske interneringsleirar vore truverdige. Men dette dokumentet skal vera det beste provet til no på at kinesiske styresmakter internerer og straffar uigurar som praktiserer si eiga religiøse tur.
Ifylgje Aftenposten kjem dei med dei mest absurde grunnar til at såkalla «upålitelege personar» blant uigurane har vorte internerte: Dei har hatt tankar som er vanskelege å tolka, dei er mildt forderva av religion, eller dei har snakka med ein person i utlandet.
Kinesiske styresmakter nektar sjølvsagt for det heile. Når skuldingar om interneringsleirane har kome opp dei siste åra, har kinesarane forklart at det er tale om yrkestrening, og at uigurane er i «sentera», som dei kallar leirane, friviljug.
Det er all grunn til å lita på påstandane om interneringsleirane. På nytt fortel det oss at omverda må ta menneskerettssituasjonen i Kina på alvor. Og etter at Noreg og Solberg-regjeringa inngjekk ein «fredsavtale» med kinesarane i 2016, har vi plikt til å syna at vi framleis er ein sjølvstendig nasjon som kan stå opp for undertrykte – sjølv om det skulle forsura tilhøvet til Kina.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ei rekkje aviser, som Le Monde, The Wall Street Journal, Financial Times, Süddeutsche Zeitung og norske Aftenposten, skreiv denne veka om store interneringsleirar med menneske frå den etniske gruppa uigurane, som i hovudsak er muslimar.
Utgangspunktet for artiklane om leirane er eit dokument frå 2019 som truleg er skrive av lokale styresmakter i ein by i Xinjiang-regionen. I fleire år har påstandane om kinesiske interneringsleirar vore truverdige. Men dette dokumentet skal vera det beste provet til no på at kinesiske styresmakter internerer og straffar uigurar som praktiserer si eiga religiøse tur.
Ifylgje Aftenposten kjem dei med dei mest absurde grunnar til at såkalla «upålitelege personar» blant uigurane har vorte internerte: Dei har hatt tankar som er vanskelege å tolka, dei er mildt forderva av religion, eller dei har snakka med ein person i utlandet.
Kinesiske styresmakter nektar sjølvsagt for det heile. Når skuldingar om interneringsleirane har kome opp dei siste åra, har kinesarane forklart at det er tale om yrkestrening, og at uigurane er i «sentera», som dei kallar leirane, friviljug.
Det er all grunn til å lita på påstandane om interneringsleirane. På nytt fortel det oss at omverda må ta menneskerettssituasjonen i Kina på alvor. Og etter at Noreg og Solberg-regjeringa inngjekk ein «fredsavtale» med kinesarane i 2016, har vi plikt til å syna at vi framleis er ein sjølvstendig nasjon som kan stå opp for undertrykte – sjølv om det skulle forsura tilhøvet til Kina.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.