Kan ikkje la oss skremme
Samandrag
Oppsummeringa er laga av AI-vertkøyet ChatGTP
Putins tale onsdag var surrealistisk og knapt til å tru. Det er Vesten som er angriparen, og Russland driv visst berre sjølvforsvar.
Og oppe i alt det surrealistiske og løgnaktige truga Putin med atomvåpen. Dei russiske atomvåpena har heilt sidan invasjonen vore der som eit alvorleg bakteppe. Likevel vert alvoret mykje sterkare når Putin var så tydeleg som han var i talen.
Kva skal ein så tru? Kva skal vi gjera? Ta han på alvor? Slutta å støtta Ukraina med våpen og be om godt vêr? La han ta over alle områda aust for elva Dnipro, det vil seie halve Ukraina?
Det er sjølvsagt uakseptabelt. Vi er nøydde til å halda fram med å støtta Ukraina med våpen, pengar og tydeleg og konsistent tale. Noreg, EU og Nato kan ikkje la seg truga av Putin, slik han prøver på.
Dessutan er ein offensiv bruk av atomvåpen meiningslaus og øydeleggjande også for Russland. Bruk av atomvåpen kan sjølvsagt ikkje avgrensast til taktiske åtak i Ukraina og vil såleis vera kontraproduktivt.
Men vi må likevel ta trugsmåla frå Putin på alvor og ta inn over oss kva slag regime vi står andsynes. Særleg no når vi er over i ein nye fase i krigen, der Russland har store problem og er på defensiven. Vi må difor heile tida tilby fredsforhandlingar og gje Putin og Russland ein eller annan utveg.
Men kva denne utvegen skal vera, vert stadig vanskelegare å sjå for seg. Det talen endå tydelegare enn tidlegare syner, er at Putin og regimet hans aldri kjem til å gje seg. Dei skal iallfall sitja att med områda heilt aust i landet. Samstundes kan eller vil ikkje Ukraina, etter alle offera og den heroiske innsatsen, avstå landområde.
Så lenge Putin sit med makta, vil krigen verta langvarig.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?
Foto: Javad Parsa / NTB
«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar
Katja Oskamp er fødd i Leipzig og voks opp i Berlin. Ho studerte teatervitskap og arbeidde som teaterregissør før ho vart forfattar.
Foto: Paula Winkler
«Oskamps aksept og varme smittar, og vi les med interesse om inngrodde neglar og hammartær.»
Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.
Foto: Svein Gjerdåker
Dag og Tid-kua Ameline er daud
Ein morgon i mars låg Ameline daud i fjøset til Hilde og Lars Selheim på Voss.
Kjønnsfilosof Judith Butler
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Feltnotat frå kulturkrigane
Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt.