Israels invasjon
Den komande israelske bakkeinvasjonen kan klara å øydeleggja den militære infrastrukturen til Hamas på Gaza. Men kostnaden for sivilbefolkninga vil verta enorm.
Palestinarar leitar etter skadde etter eit israelsk angrep i Khan Younis sør i Gaza.
Foto: Ibraheem Abu Mustafa / NTB
Ingenting ville vore betre enn om ein fekk nedkjempa Hamas ein gong for alle. Hamas har eit mål om å øydeleggja staten Israel. I den kampen har dei teke i bruk bestialske metodar. Å ha ein terrororganisasjon rett ved grensa med avanserte våpen og soldatar som er viljuge til å døy for saka, er ikkje til å halda ut.
Den komande israelske bakkeinvasjonen kan klara å øydeleggja den militære infrastrukturen til Hamas på Gaza: lager, basar, det enorme tunellsystemet, drepa mange Hamas-soldatar og tvinga andre til å flykta til Syria, Iran og Qatar. Resultatet vert sjølvsagt eit sterkt svekt Hamas.
Men kostnaden for sivilbefolkninga vil verta enorm. Det vert hevda at 750.000 sivile har flykta sørover, men kanskje er det mellom 500.000–700.000 sivile att i Nord – i Gaza by og i området rundt. Resultatet av ein krig i Gaza vert uakseptabelt og kjem til å føra til store lidingar for sivilbefolkninga.
Og kva slag tilvære er det Israel vil etterlata seg etter krigen for dei over to millionar menneska som bur på denne korte stripa på 360 kvadratkilometer ved Middelhavet? Innestengde som dei har vore tiår etter tiår. Og utestengde frå verda. Gaza er i praksis eit fengsel og ei skam for verda.
Dessutan vil invasjonen skapa nye problem. Dei i Hamas som overlever, vil verta meir ekstreme, sympatien med Hamas på Vestbreidda vil verta styrkt, og den palestinske sjølvstyremakta vil verta endå meir svekt enn ho er i dag. Resultatet kan verta ein ny intifada med våpen og ein krigsliknande situasjon med ein ny israelsk okkupasjon av Vestbreidda som resultat.
Med USAs velsigning, rett nok med åtvaringar om å ikkje gå for langt, er det lite omverda kan gjera for å unngå katastrofen som ein slik invasjon vil medføra. Men risikoen er for stor. Samstundes er det uråd å sjå at invasjonen er knytt opp til ein større plan som kan skapa ei positiv utvikling i området i etterkant. Den norske regjeringa bør difor ta tydeleg avstand frå invasjonen.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ingenting ville vore betre enn om ein fekk nedkjempa Hamas ein gong for alle. Hamas har eit mål om å øydeleggja staten Israel. I den kampen har dei teke i bruk bestialske metodar. Å ha ein terrororganisasjon rett ved grensa med avanserte våpen og soldatar som er viljuge til å døy for saka, er ikkje til å halda ut.
Den komande israelske bakkeinvasjonen kan klara å øydeleggja den militære infrastrukturen til Hamas på Gaza: lager, basar, det enorme tunellsystemet, drepa mange Hamas-soldatar og tvinga andre til å flykta til Syria, Iran og Qatar. Resultatet vert sjølvsagt eit sterkt svekt Hamas.
Men kostnaden for sivilbefolkninga vil verta enorm. Det vert hevda at 750.000 sivile har flykta sørover, men kanskje er det mellom 500.000–700.000 sivile att i Nord – i Gaza by og i området rundt. Resultatet av ein krig i Gaza vert uakseptabelt og kjem til å føra til store lidingar for sivilbefolkninga.
Og kva slag tilvære er det Israel vil etterlata seg etter krigen for dei over to millionar menneska som bur på denne korte stripa på 360 kvadratkilometer ved Middelhavet? Innestengde som dei har vore tiår etter tiår. Og utestengde frå verda. Gaza er i praksis eit fengsel og ei skam for verda.
Dessutan vil invasjonen skapa nye problem. Dei i Hamas som overlever, vil verta meir ekstreme, sympatien med Hamas på Vestbreidda vil verta styrkt, og den palestinske sjølvstyremakta vil verta endå meir svekt enn ho er i dag. Resultatet kan verta ein ny intifada med våpen og ein krigsliknande situasjon med ein ny israelsk okkupasjon av Vestbreidda som resultat.
Med USAs velsigning, rett nok med åtvaringar om å ikkje gå for langt, er det lite omverda kan gjera for å unngå katastrofen som ein slik invasjon vil medføra. Men risikoen er for stor. Samstundes er det uråd å sjå at invasjonen er knytt opp til ein større plan som kan skapa ei positiv utvikling i området i etterkant. Den norske regjeringa bør difor ta tydeleg avstand frå invasjonen.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.