JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Israels invasjon

Den komande israelske bakkeinvasjonen kan klara å øydeleggja den militære infrastrukturen til Hamas på Gaza. Men kostnaden for sivilbefolkninga vil verta enorm.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Palestinarar leitar etter skadde etter eit israelsk angrep i Khan Younis sør i Gaza.

Palestinarar leitar etter skadde etter eit israelsk angrep i Khan Younis sør i Gaza.

Foto: Ibraheem Abu Mustafa / NTB

Palestinarar leitar etter skadde etter eit israelsk angrep i Khan Younis sør i Gaza.

Palestinarar leitar etter skadde etter eit israelsk angrep i Khan Younis sør i Gaza.

Foto: Ibraheem Abu Mustafa / NTB

2142
20231027
2142
20231027

Ingenting ville vore betre enn om ein fekk nedkjempa Hamas ein gong for alle. Hamas har eit mål om å øydeleggja staten Israel. I den kampen har dei teke i bruk bestialske metodar. Å ha ein terrororganisasjon rett ved grensa med avanserte våpen og soldatar som er viljuge til å døy for saka, er ikkje til å halda ut.

Den komande israelske bakkeinvasjonen kan klara å øydeleggja den militære infrastrukturen til Hamas på Gaza: lager, basar, det enorme tunellsystemet, drepa mange Hamas-soldatar og tvinga andre til å flykta til Syria, Iran og Qatar. Resultatet vert sjølvsagt eit sterkt svekt Hamas.

Men kostnaden for sivilbefolkninga vil verta enorm. Det vert hevda at 750.000 sivile har flykta sørover, men kanskje er det mellom 500.000–700.000 sivile att i Nord – i Gaza by og i området rundt. Resultatet av ein krig i Gaza vert uakseptabelt og kjem til å føra til store lidingar for sivilbefolkninga.

Og kva slag tilvære er det Israel vil etterlata seg etter krigen for dei over to millionar menneska som bur på denne korte stripa på 360 kvadratkilometer ved Middelhavet? Innestengde som dei har vore tiår etter tiår. Og utestengde frå verda. Gaza er i praksis eit fengsel og ei skam for verda.

Dessutan vil invasjonen skapa nye problem. Dei i Hamas som overlever, vil verta meir ekstreme, sympatien med Hamas på Vestbreidda vil verta styrkt, og den pale­stinske sjølvstyremakta vil verta endå meir svekt enn ho er i dag. Resultatet kan verta ein ny intifada med våpen og ein krigsliknande situasjon med ein ny israelsk okkupasjon av Vestbreidda som resultat.

Med USAs velsigning, rett nok med åtvaringar om å ikkje gå for langt, er det lite omverda kan gjera for å unngå katastrofen som ein slik invasjon vil medføra. Men risikoen er for stor. Samstundes er det uråd å sjå at invasjonen er knytt opp til ein større plan som kan skapa ei positiv utvikling i området i etterkant. Den norske regjeringa bør difor ta tydeleg avstand frå invasjonen.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ingenting ville vore betre enn om ein fekk nedkjempa Hamas ein gong for alle. Hamas har eit mål om å øydeleggja staten Israel. I den kampen har dei teke i bruk bestialske metodar. Å ha ein terrororganisasjon rett ved grensa med avanserte våpen og soldatar som er viljuge til å døy for saka, er ikkje til å halda ut.

Den komande israelske bakkeinvasjonen kan klara å øydeleggja den militære infrastrukturen til Hamas på Gaza: lager, basar, det enorme tunellsystemet, drepa mange Hamas-soldatar og tvinga andre til å flykta til Syria, Iran og Qatar. Resultatet vert sjølvsagt eit sterkt svekt Hamas.

Men kostnaden for sivilbefolkninga vil verta enorm. Det vert hevda at 750.000 sivile har flykta sørover, men kanskje er det mellom 500.000–700.000 sivile att i Nord – i Gaza by og i området rundt. Resultatet av ein krig i Gaza vert uakseptabelt og kjem til å føra til store lidingar for sivilbefolkninga.

Og kva slag tilvære er det Israel vil etterlata seg etter krigen for dei over to millionar menneska som bur på denne korte stripa på 360 kvadratkilometer ved Middelhavet? Innestengde som dei har vore tiår etter tiår. Og utestengde frå verda. Gaza er i praksis eit fengsel og ei skam for verda.

Dessutan vil invasjonen skapa nye problem. Dei i Hamas som overlever, vil verta meir ekstreme, sympatien med Hamas på Vestbreidda vil verta styrkt, og den pale­stinske sjølvstyremakta vil verta endå meir svekt enn ho er i dag. Resultatet kan verta ein ny intifada med våpen og ein krigsliknande situasjon med ein ny israelsk okkupasjon av Vestbreidda som resultat.

Med USAs velsigning, rett nok med åtvaringar om å ikkje gå for langt, er det lite omverda kan gjera for å unngå katastrofen som ein slik invasjon vil medføra. Men risikoen er for stor. Samstundes er det uråd å sjå at invasjonen er knytt opp til ein større plan som kan skapa ei positiv utvikling i området i etterkant. Den norske regjeringa bør difor ta tydeleg avstand frå invasjonen.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis