Høgst uklart resultat
Korleis vil det gå med Storbritannia etter brexit? Norske Nei til EU er optimistar og jublar for avtalen og den britiske utmeldinga. «Great, Britain», står det i desse dagar med stor skrift på eit britisk flagg på nettsida til Nei til EU, samstundes som dei «ønsker avtalen mellom Storbritannia og EU velkommen».
Men kva som vert resultatet for Storbritannia på sikt, er høgst uklart. Storbritannia vil framleis kunna tiltrekkja seg gode folk og mykje pengar. Og det er på mange måtar fascinerande og modig at dei går ut av EU. Det syner kraft og sjølvtillit, i stil med dei to norske folkerøystingane, som rett nok vart varig undergravne med EØS-avtalens demokratiske underskot.
Men er det lurt av britane? Vil brexit tena den store delen av folket og sikra dei arbeid? Det er mindre sikkert. For utan medlemskapen i EU vert det no langt meir krunglete og kostnadskrevjande for britane å selja varene sine i EU.
For dei har jo ikkje ein EØS-avtale, som Noreg har, som gjer samarbeidet føreseieleg og bidreg til at Noreg klarer seg økonomisk godt utanfor. Den britiske eksportindustrien til EU vil no oppleva ein endå tøffare kvardag. For å klara seg er faren no stor for at den britiske industrien litt etter litt må redusera lønene og miljøkrava sine for å vega opp kostnadene ved å stå utanfor EU.
Og kva gjer skottane som ønskjer EU-medlemskap? Og kva skjer med Nord-Irland? Og korleis vil den britiske utmeldinga påverka Europas evne til å stå saman om politiske utfordringar i framtida?
Det er altfor mykje som er usikkert. Difor er det eit modig standpunkt Nei til EU har teke. Det verkar som om dei har overført for mange av dei norske nei-argumenta til den britiske debatten. Men den norske røyndomen er av liten interesse for Storbritannia.
Og ser ein berre på dei norske interessene, ville vi ha vore mest tente med at britane held fram som EU-medlemer. Då hadde vi sloppe ein bilateral avtale med Storbritannia, samstundes som britane hadde halde fram med å motarbeida ei føderalisering av EU. Det går fint an å vera mot norsk medlemskap, men for britisk.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Korleis vil det gå med Storbritannia etter brexit? Norske Nei til EU er optimistar og jublar for avtalen og den britiske utmeldinga. «Great, Britain», står det i desse dagar med stor skrift på eit britisk flagg på nettsida til Nei til EU, samstundes som dei «ønsker avtalen mellom Storbritannia og EU velkommen».
Men kva som vert resultatet for Storbritannia på sikt, er høgst uklart. Storbritannia vil framleis kunna tiltrekkja seg gode folk og mykje pengar. Og det er på mange måtar fascinerande og modig at dei går ut av EU. Det syner kraft og sjølvtillit, i stil med dei to norske folkerøystingane, som rett nok vart varig undergravne med EØS-avtalens demokratiske underskot.
Men er det lurt av britane? Vil brexit tena den store delen av folket og sikra dei arbeid? Det er mindre sikkert. For utan medlemskapen i EU vert det no langt meir krunglete og kostnadskrevjande for britane å selja varene sine i EU.
For dei har jo ikkje ein EØS-avtale, som Noreg har, som gjer samarbeidet føreseieleg og bidreg til at Noreg klarer seg økonomisk godt utanfor. Den britiske eksportindustrien til EU vil no oppleva ein endå tøffare kvardag. For å klara seg er faren no stor for at den britiske industrien litt etter litt må redusera lønene og miljøkrava sine for å vega opp kostnadene ved å stå utanfor EU.
Og kva gjer skottane som ønskjer EU-medlemskap? Og kva skjer med Nord-Irland? Og korleis vil den britiske utmeldinga påverka Europas evne til å stå saman om politiske utfordringar i framtida?
Det er altfor mykje som er usikkert. Difor er det eit modig standpunkt Nei til EU har teke. Det verkar som om dei har overført for mange av dei norske nei-argumenta til den britiske debatten. Men den norske røyndomen er av liten interesse for Storbritannia.
Og ser ein berre på dei norske interessene, ville vi ha vore mest tente med at britane held fram som EU-medlemer. Då hadde vi sloppe ein bilateral avtale med Storbritannia, samstundes som britane hadde halde fram med å motarbeida ei føderalisering av EU. Det går fint an å vera mot norsk medlemskap, men for britisk.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?